Denne artikkelen vil ta for seg Nigeria, et tema med stor relevans og relevans i dagens samfunn. Nigeria har vakt stor interesse på ulike områder, enten det er innen politikk, kultur, vitenskap eller hverdagsliv. I denne forstand er målet å analysere og diskutere de ulike aspektene knyttet til Nigeria, og tilby en bred og mangfoldig visjon som lar oss forstå dens betydning og virkning i dag. Gjennom den detaljerte analysen av Nigeria søker vi å generere en berikende og reflekterende debatt som bidrar til forståelsen og utviklingen av dette viktige temaet.
Forbundsrepublikken Nigeria | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Federal Republic of Nigeria | |||||||
| |||||||
Ligger ved | Atlanterhavet | ||||||
Innbyggernavn | Nigerianer, nigeriansk | ||||||
Grunnlagt | 1. oktober 1963 | ||||||
Oppkalt etter | Niger | ||||||
Hovedstad | Abuja | ||||||
Areal – Totalt | Rangert som nr. 32 923 768 km² | ||||||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 6 211 400 708 (2021) | ||||||
Bef.tetthet | 228,85 innb./km² | ||||||
HDI | 0,535 (2021) | ||||||
Styreform | Republikk | ||||||
President | Bola Tinubu | ||||||
Landskode for telefon | +234 | ||||||
Landskode for mobilnett | 621 | ||||||
Nigeria, offisielt Forbundsrepublikken Nigeria (engelsk: Federal Republic of Nigeria), er en føderal republikk bestående av 36 delstater i tillegg til hovedstaden Abuja. Landet ligger i Vest-Afrika og grenser til Benin i vest, Tsjad og Kamerun i øst og Niger i nord. Nigeria har kyst til Guineabukta i Atlanterhavet. Nigeria har både den høyeste befolkningen og den største økonomien (samlet bruttonasjonalprodukt) av landene i Afrika.
Navnet Nigeria kommer fra elven Niger som renner gjennom landet. Britene koloniserte Nigeria mot slutten av det nittende og det tyvende århundre og satte opp administrative strukturer og lovverk samtidig som de anerkjente tradisjonelle lokale ledere. Nigeria fikk sin uavhengighet igjen i 1960. Flere år senere opplevde landet Biafrakrigen hvor en utbryterrepublikk forsøkte å skaffe seg uavhengighet. Militærregimer har vekslet med demokratisk valgte regjeringer i krisetider.
Nigerias befolkning er delt mellom muslimer i nord og kristne i sør, foruten en liten andel som praktiserer tradisjonelle lokale religioner. Siden 2002 er det pågått flere konflikter, spesielt i nord, mellom regjeringsstyrker og Boko Haram, en islamistgruppering som forsøker å innføre sharialov i området. De tre største og mest innflytelsesrike etniske grupperingene i landet er hausafolket, jorubafolket og ibofolket.
Det nigerianske folket har en lang historie. Arkeologiske funn viser at det fantes menneskelige bosetninger i området tilbake til år 9000 f.Kr.. Området rundt Benue er antatt å være det opprinnelige hjemstedet til Bantufolket som siden spredte seg til det meste av det sentrale og sørlige Afrika i flere omganger mellom 1. årtusen f.Kr. og det 11. århundre og fremover.
Nigeria er det mest folkerike landet i Afrika og det åttende mest folkerike landet i verden. Det er også det mest folkerike landet der majoriteten av befolkningen er svarte. Landets oljereserver har gitt stor økonomisk vekst og det er regnet blant de neste elleve større økonomiene som vil vokse som gunstig land å investere i ifølge Goldman Sachs. Landet er også medlem av Samveldet av nasjoner siden 1960.
Nigeria ligger nord for Guineabukta, i det vestlige Afrika. De større byene og mesteparten av befolkningen er sør i landet. Den sørlige delen av Nigeria består av lavland med tropisk klima, mye nedbør og regnskog. I Nigerdeltaet er det store mangroveskoger. Den nordlige halvdelen av Nigeria består av høyland og tørre savanner. Den aller nordøstligste delen av Nigeria er en del av det tørre Sahel-beltet.
Nigeria deles grovt sett i tre av elvene Niger og Benue, som kommer inn i landet fra henholdsvis nordvest og øst og møtes i midten. I nærheten av hovedstaden Abuja samles elvene og renner sammen ned i Guineagulfen ved Nigerdeltaet.
Nigerias høyeste punkt er Chappal Waddi på 2 419 meter, nær grensen mot Kamerun.
Religion i Nigeria[1] | ||||
---|---|---|---|---|
Kristendom | 47,9% | |||
Islam | 50,7% | |||
Andre | 1,4% | |||
Som Afrikas mest folkerike land står Nigeria for en sjettedel av Afrikas innbyggere, med 185 989 640 folk (2016 World Bank)[2]. Mer enn 75 % av befolkningen bor på landsbygda, men man ser en stadig urbanisering. Det anslås at i 2015 vil dobbelt så mange nigerianere bo i byer. Det finnes om lag 25 byer med innbyggertall over 100 000. Millionbyer (2017) omfatter Lagos, Kano, Ibadan, hovedstaden Abuja, Onitsha og Ogbomosho.
Nigeria består av ca. 250 forskjellige etniske grupper og stammer. I hovedsak er gruppene i nord muslimer, mens de i sør er kristne. Det finnes også mange som bekjenner seg til diverse naturreligioner.
De forskjellige etniske gruppene har i hovedsak sine egne språk. Engelsk brukes derfor på nasjonalt nivå, og har status som eneste offisielle språk. De største nigerianske språkene er hausa, joruba og igbo. Hausa er det mest utbredte språket muntlig.[3]
44 % av befolkningen i Nigeria er under 14 år. Folketallet i landet vokser med 2,67 % i året (se grafen for økning i folketallet de siste 40 årene). En gjennomsnittlig nigeriansk kvinne vil få 5,66 barn.
Gjennomsnittlig levealder i Nigeria er 43 år; 44 år for kvinner, 43 år for menn. 67,3 % av den mannlige befolkningen over 15 år kan lese og skrive, blant kvinner er tallet 49,6 %.
I en undersøkelse i 2021 var 73 % av en representativ gruppe innbyggere i landet, interessert i å flytte fra Nigeria.[4]
Den første kjente sivilisasjonen i det som i dag er Nigeria var Nok-folket. Nok-folket var et jernalderfolk som bebodde Jos-platået i nordøst fra ca. 500 f.Kr. til 200 f.Kr.
På 1200-tallet ble Kanem-Bornu-imperiet grunnlagt. Dette imperiet dekket alle de nåværende landene i regionen, inkludert det nordlige Nigeria. Kanem-Bornu kontrollerte dette området frem til 1840-tallet, da det kollapset.
Fra og med 1600-tallet til 1800-tallet etablerte europeiske makter baser langs den nigerianske kysten. Disse basene ble brukt til å skaffe slaver til koloniene i Amerika.
I 1886 dannet britene The Royal Niger Company med det formål å legge hele området under seg og utnytte det økonomisk. Den harde kampen mellom de europeiske imperialistmaktene gjorde handelshus lite egnet til å beholde kontrollen over landet, så den 1. januar 1900 ble Nigeria solgt til den britiske stat for 865 000 pund. Nigeria ble så omgjort til et britisk protektorat.
Etter andre verdenskrig ble Nigeria stadig forandret i retning av en føderal stat, som en konsekvens av krav om uavhengighet. Etter en relativt fredelig løsrivelsesprosess fikk Nigeria sin fulle uavhengighet den 1. oktober 1960. Abubakar Tafawa Balewa ble landets første statsminister.
I 1966 ble det gjennomført to militækupp i Nigeria. Her ble landets lederskap, inkludert president Nnamdi Azikiwe og Balewa, erstattet. General Johnson Aguiyi-Ironsi overtok makten, men ble drept etter et halvt års styre. Året etter brøt en borgerkrig ut mellom delstaten Biafra og resten av landet. Det var ikke før i 1970 at dette opprøret ble knust.
I 1975 ble et nytt kupp gjennomført, denne gangen var det Murtala Ramat Mohammed som kom seirende ut av maktkampen. Året etter ble han drept i et kuppforsøk, og Olusegun Obasanjo overtok makten. Obasanjo gav faktisk frivillig fra seg makten i 1979, og Shehu Shagari ble valgt til ny president.
Etter beskyldninger om valgfusk ved neste presidentvalg fire år etter ble Shagari kastet fra makten i nok et kupp. Regimet til den nye makthaveren Muhammadu Buhari varte ikke lenger enn til 1985, da han igjen ble kastet i enda ett kupp.
Den nye lederen, Ibrahim Babangida, satt imidlertid ikke trygt. Både i 1986 og 1990 var det nye kuppforsøk.
I 1990 begynte prosessen med å lage en ny grunnlov. I 1992 ble det gjennomført frie valg, men Babangidaadministrasjonen godkjente ikke valget og gjennomførte et nytt året etter. Babangida tapte også dette, men ville fortsatt ikke gå av. Etter en periode med stor uro måtte Babangida likevel gå av.
Etter tre måneder med sivilt styre tok det militære igjen makten, denne gangen ved general Sani Abacha. Valgvinneren Moshood Abiola ble fengslet, og konen hans ble drept etter at hun ledet protestene etter kuppet.
Etter mislykkede kupp i 1995 og 1997 skulle Nigeria igjen få en sivil regjering i 1998. Abacha ble imidlertid eneste kandidat til presidentvalget, noe som førte til opptøyer og mange drepte.
Etter Abachas plutselige død i senere i 1998 ble det gjennomført frie valg i 1999. Olusegun Obasanjo vant med klar margin, og han ble også gjenvalgt fire år etter. Konstitusjonen hindrer presidenten i Nigeria å sitte over tre perioder, og forsøk på å endre dette ble blokkert av parlamentet i 2006. Valget i april 2007 ble derfor vunnet av presidenten Obasanjos utvalgte etterfølger, Mr Yar'Adua fra samme parti ( Folkets demokratiske parti ), som ifølge de offisielle slo den nærmeste motkandidaten Muhammadu Buhari med 24 638 063 stemmer mot 6 605 299. Det har kommet protester mot valgresultatet.
Nigeria er en republikk som ledes av en president. Presidenten er både statssjef og regjeringssjef. Presidenten velges i vanlige flertallsvalg hvert fjerde år, og kan maksimum sitte to perioder.
Parlamentet i Nigeria er todelt, man har et Senat på 109 seter som overhus og et Representantenes hus på 360 seter som underhus. Representanter og senatorer velges også for fireårsperioder.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
People’s Democratic Party (PDP) dominerer Nigerias politikk, og har en majoritet i begge kamre. President Olusegun Obasanjo kommer også fra PDP. Han ble valgt for første gang i 1999, og ble gjenvalgt i 2003. De viktigste opposisjonspartiene er All Nigerian People’s Party (ANPP) og Alliance for Democracy (AD).
Nigerias juridiske system har den nigerianske høyesteretten som øverste nivå. I tillegg til denne kommer en føderal ankerett (Federal Court of Appeal). Dommere i høyesterett og den føderale ankeretten utpekes av regjeringen.
Nigeria har dødsstraff for homofili.[5]
Utdypende artikkel: Nigerias delstater
Nigeria har ett føderalt territorium, Abuja, og 36 delstater. Delstatene har sine egne parlament samt en valgt guvernør. Guvernøren utnevner delstatsregjeringen.
Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. seksjonen[6] Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. |
Nigeria er rikt på olje, men grunnet korrupsjon og økonomisk kaos er ikke rikdommen kommet landets innbyggere til gode. Oljen står for 20 % av BNP, 95 % av de utenlandske investeringene i landet og 65 % av inntektene på statsbudsjettet. Nigeria er medlem av OPEC, og landets oljereserver anslås til ca. 25 milliarder fat. Staten regulerer og deltar i landets petroleumsvirksomhet gjennom det nasjonale oljeselskapet Nigerian National Petroleum Corporation (NNPC).
Jordbruket sysselsetter over halvparten av befolkningen i Nigeria. De viktigste matsortene som produseres er mais, hirse og yams. For eksportmarkedene produseres det kakao, jordnøtter og noe sukkerrør. Av mineralressurser utvinnes det kull og tinn.
På tross av at industrien bare sysselsetter vel 6 % av arbeidsstyrken står industrien for 42 % av BNP.
Nigerias viktigste handelspartnere er USA, Storbritannia, Tyskland, Spania, Frankrike og India.
58 % av befolkningen lever på mindre enn 1 US$ per dag, 32 % av befolkningen lever på mellom 2-4 US$ per dag og 10 % av befolkningen lever på mer enn 5 US$ per dag (2008).
Økonomisk nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
---|---|---|---|
BNP | 114,7 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
BNP (vekst) (Verdensbanken) | 6,94 % | 2005, UNDP | |
Konsumpriser | 15,0 % | 2003, UNDP | |
Industriproduksjon | 1,3 % | 2006, UN Statistics | |
Handelsbalanse 2005 | 14,13 mrd US$ | 2005, UN Statistics | |
Handelsbalanse 2006 | 16,86 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
Betalingsbalanse | 24,20 mrd US$ | 2005, UNDP | |
Utviklingshjelp | 6,44 mrd US$ | 2005, UNDP | |
BNP per innb | 863 US$ | 2005, UNDP Database |
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.