I denne artikkelen vil vi ta opp problemet med Abeokuta, som har blitt svært aktuelt i dag. Abeokuta er et tema som har vakt interesse i ulike sektorer, både nasjonalt og internasjonalt. Opp gjennom årene har Abeokuta vært gjenstand for studier og forskning som har gitt overraskende resultater. Slik sett er det relevant å undersøke de ulike aspektene rundt Abeokuta, samt dens implikasjoner og konsekvenser. Fra en tverrfaglig tilnærming vil vi utforske de ulike vinklingene som Abeokuta tilbyr, med det formål å utdype vår forståelse og gi en helhetlig visjon om dette svært relevante temaet.
Abeokuta | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Delstat | Ogun | ||
Ligger ved | Ogun | ||
Grunnlagt | 1825 | ||
Areal | 879 kvadratkilometer | ||
Befolkning | 593 140 (2005) | ||
Bef.tetthet | 1 011,29 innb./kvadratkilometer | ||
Høyde o.h. | 66 meter | ||
![]() Abeokuta 7°09′N 3°21′Ø | |||
Abeokuta er hovedstaden i delstaten Ogun, sørvest i Nigeria. Byen ligger 78 km nord for Lagos. Den har omtrent 750 000 innbyggere.
Abeokuta ble grunnlagt på den steinete østbredden av Okun-elven rundt 1830, av egbaer som gjemte seg der for å unngå slavehandlere fra Dahomey og Ibadan. Navnet er fra joruba og betyr 'tilflukt mellom steinene'.
I 1893 skrev Abeokuta-riket under på en avtale med Storbritannia, der britene anerkjente dem. I 1914 ble byen tatt inn i det britiske protektoratet Nigeria.
Abeokuta har hatt jernbaneforbindelse med Lagos siden 1899.
Byen er et jordbrukssentrum, blant annet for handel med kakao, kolanøtter, palmeolje, ris og bomull.
![]() |
(en) Abeokuta i Encyclopædia Britannica fra 1911 – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |