Benue

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Benue, analysere dens utvikling over tid og dens relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens innvirkning i dag, har Benue spilt en avgjørende rolle på ulike felt, og påvirket mennesker, samfunn og kulturer rundt om i verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke høydepunktene til Benue, fra dets bidrag i fortiden til dets fremtidige implikasjoner, og tilby et omfattende utseende som lar leserne fullt ut forstå viktigheten av Benue i dag.

For den nigerianske delstaten, se Benue (delstat).
Kart over vassdraget.
Benue ved Jimeta.

Benue (fransk: la Bénoué) er den største sideelva til Niger. Elva er rundt 1 400 km lang, herav drøye 1 000 km i Nigeria. Elva er seilbar over nesten hele sin lengde i sommermånedene. Den er følgelig en viktig transportvei i de områdene den renner gjennom. I Nigeria renner øvre del gjennom delstaten Taraba, og nedre del gjennom Benue. Området er ofte herjet av malaria.

Benue-elva har utspring på Adamawaplatået i det nordlige Kamerun fra grensetraktene mot Tsjad i øst, og renner derfra i nordvestlig retning, gjennom den 308 meter lange Lagdo-demningen (84 MW, reservoar 586 km²), via byen Garoua og over grensa til Nigeria sør for Mandarafjellene. Deretter renner den vest- og sørvestover gjennom de nabobyene Yola og Jimeta, deretter Numan, Ibi og Makurdi, før den munner ut i Niger ved Lokoja, 150 km sør for hovedstaden Abuja.

Vannkraft

Benue-vassdraget har et betydelig potensial for vannkraft. Foreløpig er Lagdo-demningen bygget ut i Kamerun, mens Nigeria har vurdert større utbygginger med løfter om kinesisk finansiering. De gjennomførte og planlagte vannkraftprosjektene omfatter:

  • Lagdo-demningen – 84 MW – Kameruns største vannkraftprosjekt utenom vassdraget Sanaga. Bygget ut med kinesisk bistand, drives idag av det amerikanske energiselskapet AES.
  • Mambila-demningen - 3.900 MW - Nigerias største vannkraftprosjekt «Nimengbeila» på Benues sideelv Donga, som har fått løfter om kinesisk finansiering.[1][2][3] Prosjektet ble koblet til bygging av oljeraffinerier med totalt 28 milliarder US$ i potensiell kinesisk kapital.[4]

Sideelver

Sideelvene fra hhv øst og vest er omtrent jevnstore, og mange av dem av drøye 200 km lengde. Den øverste sideelva er Mayo Kébbi, som i flomperioder har forbindelse med elva Logone – en del av Tsjadsjøens dreneringssystem. Sideelva renner gjennom Tsjad og Kamerun hvor den møter Benue ved byen Garoua. Ovenfor dette stedet demmes Benue opp med Lagdo-demningen.

Neste større (høyre) sideelv er Gongola, som er om lag 400 km lang. Den starter i de sentral-nigerianske fjellene i delstaten Bauchi øst for byen Jos, og munner ut i Benue-elva ved byen Numan.

Andre høyre sideelver er Pai, Wase, Ankwe og Okwa, mens venstre sideelver er Taraba og Donga i Taraba-staten, og Katsina i Benue-staten. Disse venstre sideelvene kommer fra Adamawaplatået i inntil 2 000 meters høyde, og har potensial for vannkraft.

Referanser

  1. ^ Dams Planned for African Rivers - International Rivers, mai 2006, side 12.
  2. ^ Chinese investment in African hydro - International Water Power, 6. november 2009.
  3. ^ ERA Field Report No 19: Power Shift at the Dam, a looming National Disaster - Lori Pottinger, IRN.org. 1999.
  4. ^ Nigeria/China’s $28.5bn Oil Deal may be Truncated Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. - Business World, 24. mai 2010.