Fernando Alonso
I dagens verden er Fernando Alonso et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på hverdagen, har Fernando Alonso fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Når vi fordyper oss i dette emnet, møter vi et vell av informasjon, meninger og perspektiver som tvinger oss til å reflektere og stille spørsmål ved våre egne forforståelser. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Fernando Alonso, undersøke dens innvirkning på forskjellige områder og dens utvikling over tid. Fra fremveksten til den nåværende tilstanden, vil vi stoppe for å analysere de mest relevante og kontroversielle aspektene ved Fernando Alonso, med sikte på å gi en fullstendig og berikende visjon om dette emnet.
| Fernando Alonso | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Fernando Alonso Díaz 29. juli 1981[1][2][3][4]  (43 år)Oviedo | ||
| Beskjeftigelse | Formel 1-fører | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Raquel del Rosario (2006–2011) | ||
| Partner(e) | Linda Morselli (2016–2021)[5] Andrea Schlager (2022–2023)[6] Melissa Jiménez (2023–)[7] | ||
| Far | José Luis Alonso | ||
| Søsken | Lorena Alonso | ||
| Nasjonalitet |  Spania | ||
| Utmerkelser | Fyrsten av Asturias' pris for sport (2005) Ordenen for sportsfortjenesters gullmedalje Dearest Son of Oviedo (2005)[8] | ||
| Bil # | 14 | ||
| Konstruktør | Aston Martin | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 2001, 2003-2018, 2021– | ||
| Konstruktører | Minardi, Renault, Ferrari, McLaren, Alpine, Aston Martin | ||
| Verdensmester | 2 (2005, 2006) | ||
| Løp | 393 (390 starter) | ||
| Seiere | 32 | ||
| Pallplasseringer | 106 | ||
| Pole positions | 22 | ||
| Raskeste runder | 26 | ||
| Poeng | 2312 | ||
| Debut | Australias Grand Prix 2001 | ||
| Første seier | Ungarns Grand Prix 2003 | ||
| Siste seier | Spanias Grand Prix 2013 | ||
| Siste løp | Ungarns Grand Prix 2024 | ||
| Signatur | |||
 | |||
Fernando Alonso Diaz (født 29. juli 1981 i Oviedo i Spania) er en spansk Formel 1-fører, og vinner av førermesterskapet i 2005 og 2006. Fra 2015 kjørte han for McLaren. Han har tidligere kjørt for Ferrari, Renault og Minardi. I 2018 annonserte han at han ville avslutte karrieren, men i 2021 returnerte han til Formel 1 med Alpine (tidligere Renault).[9][10]
Karriere
Alonso debuterte i Formel 1 for Minardi i 2001. Beste plassering for dette året ble en tiendeplass. I 2002 gikk Alonso over til Renault F1 som testfører før han tok over setet til Jenson Button i 2003.
Før Malaysias Grand Prix tok han sin første pole position, og satte rekorden som tidenes yngste fører til å oppnå dette. Senere i sesongen tok han enda en pole position og sin første VM-seier under Ungarns Grand Prix. Han satte da enda en rekord, denne gangen som tidenes yngste fører til å finne et Formel 1-løp. Begge disse rekordene ble slått av Sebastian Vettel under Italias Grand Prix 2008. I slutten av sesongen hadde Alonso tatt to pole positions og havnet på pallen fire ganger, og dette sikret han en 6.-plass i sammendraget.
I 2004 tok Alonso én pole og kom på pallen fire ganger, resultater som plasserte han på en fjerdeplass i mesterskapet. Han startet 2005-sesongen med seier i tre av sesongens fire første løp. Under Brasils Grand Prix ble han den yngste føreren i historien til å vinne førermesterskapet i en alder av 24 år og 58 dager. Denne rekorden ble senere slått av Lewis Hamilton i 2008. Han hjalp også Renault med å sikre konstruktørmesterskapet.
I 2006 startet han Formel 1-sesongen i samme form som i 2005, med ni pallplasseringen i sesongens ti første løp. Han vant syv av atten løp i 2006, noe som ga han førermesterskapet for det andre året på rad. Igjen hjalp han Renault med å sikre konstruktørmesterskapet.
Han giftet seg med Raquel del Rosario den 17. november 2006 i byen Limanes. Hun er vokalist i bandet El Sueno de Morfeo. De tok ut skilsmisse i desember 2011.
Før 2007-sesongen signerte han en toårskontrakt med Vodafone McLaren Mercedes, hvor debutanten og den nykronede GP2-mesteren Lewis Hamilton skulle være lagkameraten hans. I løpet av sesongen fikk laget og Alonso store samarbeidsproblemer, og Alonso beskyldte blant annet laget for å favorisere Hamilton siden han var britisk. Kontrakten ble derfor, etter enighet mellom partene, avsluttet ett år før tiden.[11] En måned etter han forlot McLaren ble det klart at Alonso igjen skulle kjøre for Renault.[12] Alonso endte sesongen på en 3.-plass, ett poeng bak den nykronede verdensmesteren Kimi Räikkönen, og med like mange poeng som Hamilton på 2.-plassen. Han endte på 3. plass ettersom Hamilton hadde tatt flere andreplasser enn Alonso, da begge hadde vunnet fire løp hver.
Like gode resultater som i 2005 og 2006 var ikke å finne i Renault lenger, og etter 2008- og 2009-sesongen hadde Alonso vært på pallen kun fire ganger, og bare vunnet to seiere. Begge seirene kom under Singapores og Japans Grand Prix, hvor førstnevnte kom etter at hans lagkamerat Nelson Piquet jr. krasjet med vilje noen få runder etter at Alonso gjorde et tidlig depotstopp. Hendelsen har siden blitt kjent som «crashgate».
Den 30. september 2009 ble det offentliggjort at Alonso hadde signert en kontrakt med Ferrari for tre år med mulighet for forlengelse; han skulle erstatte Kimi Räikkönen som lagkamerat til Felipe Massa før 2010-sesongen. Etter Brasils Grand Prix lå Alonso i ledelsen i mesterskapet, men han tapte tittelen til Sebastian Vettel under finalen i Abu Dhabis Grand Prix, hvor han kun greide å fullføre på en 7. plass mens Vettel vant løpet. Fra 2014-sesongen fikk han Kimi Räikkönen som lagkamerat, etter at Felipe Massa gikk over til Williams.
I 2015 vendte han tilbake til McLaren, hvor han erstattet Kevin Magnussen og fikk verdensmesteren fra 2009, Jenson Button som lagkamerat. Stoffel Vandoorne var Alonsos lagkamerat i 2017 og 2018. Alonso klarte ikke å komme på pallen før han sluttet i Formel 1 etter 2018-sesongen. Hans beste resultat etter McLaren-returen er fire femteplasser, oppnådd i 2015, 2016 (2 stk) og 2018.
Like før 2021-sesongen gjorde Alonso comeback i Formel 1 for Alpine (tidligere Renault), 39 år gammel. Han erstattet Daniel Ricciardo som gikk til McLaren, og Alonso fikk Esteban Ocon som lagkamerat. I Qatars Grand Prix endte Alonso på tredjeplass, som ble hans første pallplassering siden Kinas Grand Prix 2014.
1. august 2022 ble det klart at Alonso signerte en flerårig kontrakt med Aston Martin fra 2023-sesongen, hvor han erstattet fire ganger verdensmester Sebastian Vettel, som la opp etter 2022-sesongen. Alonso valgte å signere for Aston Martin siden de tilbød han en flerårig kontrakt, mens Alpine bare ville ha han i ett ytterligere år. Han fikk Lance Stroll som lagkamerat i Aston Martin. I Bahrains Grand Prix endte Alonso på tredjeplass, bak Red Bull-førerne Max Verstappen og Sergio Pérez. I påfølgende løp; Saudi-Arabias Grand Prix tok Alonso en ny tredjeplass, og ble med det den sjette Formel 1-føreren noensinne til å oppnå 100 pallplasser, etter Alain Prost, Michael Schumacher, Lewis Hamilton, Sebastian Vettel og Kimi Raikkönen. Etter løpet mistet Alonso tredjeplassen etter at det ble kjent at han fikk en ytterligere tidsstraff på ti sekunder da han ikke hadde sonet sin tidsstraff på fem sekunder riktig, og George Russell rykket dermed opp til tredjeplass. Aston Martin anket den andre tidsstraffen, og Alonso fikk tilbake tredjeplassen fire timer etter løpet. Han fulgte disse opp med to tredjeplasser i Australia og Miami, og to andreplasser i Monaco og Canada. Midtveis i sesongen klarte ikke Aston Martin å oppnå tilsvarende resultater som i starten av sesongen, men Alonso klarte likevel å ta andreplass i Nederland og tredjeplass i São Paulo. I sistnevte løp slo han Red Bull-fører Sergio Pérez med et tidels sekund.
I april 2024 forlenget Alonso med Aston Martin til 2026-sesongen.
Resultater
Fullstendige Formel 1-resultater
- Se også: Forklaring på F1-resultater (Løp i uthevet skrift indikerer pole position, løp i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter til tabellene:
† - Føreren brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.
* - Sesongen pågår.
Noter
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 132674416, besøkt 13. august 2015
- ^ As, AS.com atlet-ID fernando_alonso/24337
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alonso-fernando, besøkt 9. oktober 2017
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID f633dc9926ee44e4aa218851c42f6676, besøkt 9. oktober 2017
- ^ www.golssip.it
- ^ www.essentiallysports.com
- ^ www.20minutos.es
- ^ transparencia.oviedo.es
- ^ «McLaren's Alonso to retire from F1». BBC Sport (på engelsk). Besøkt 21. april 2021.
- ^ «Fernando Alonso to make sensational return to F1 with Renault in 2021 | Formula 1®». www.formula1.com (på engelsk). Besøkt 21. april 2021.
- ^ «Fernando Alonso and Vodafone McLaren Mercedes agree to move on» (på engelsk). McLaren.co.uk. 2. november 2007. Besøkt 3. november 2007.[død lenke]
- ^ «Alonso opts for return to Renault» (på engelsk). news.bbc.co.uk. 10. desember 2007. Besøkt 11. desember 2007.
Eksterne lenker
- (es) Offisielt nettsted
- (en) Fernando Alonso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fernando Alonso – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fernando Alonso på Internet Movie Database
- (en) Fernando Alonso hos Rotten Tomatoes
- (en) Fernando Alonso hos The Movie Database
- (de) Fernando Alonso – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Fernando Alonso – racing-reference.info
- (en) Fernando Alonso – Driver Database
- (en) Fernando Alonso – Motorsport Stats
- (es) Fernando Alonso – as.com
- Fernando Alonso på Facebook
- Fernando Alonso på Instagram
- Fernando Alonso på YouTube
- Fernando Alonso på X (tidligere Twitter)
- Offisiell side til Renaults F1-lag
