Valgkirke

I dagens verden er Valgkirke et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin betydning i historien eller sin relevans i dagens verden, har Valgkirke blitt et tema som vekker lidenskaper, motstridende meninger og heftige debatter. Fra akademia til arbeidsplass har Valgkirke klart å fange oppmerksomheten og interessen til både eksperter og nyfødte. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Valgkirke, analysere dens innvirkning på ulike livssfærer og dens relevans for å forstå verden rundt oss.

Minne om valget i 1814, plakett på portstolpen ved Vang kirke.

Valgkirke er et begrep brukt om de ca. 300 kirkene som ble brukt som valglokaler under valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.[1] Kirkene ble brukt fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordningen. Sognepresten var fremste embetsmann i lokalsamfunnet,[trenger referanse] og det var normalt sognepresten som administrerte valgene av valgmenn. Valgene var i hovedsak indirekte valg, hvor det først ble valgt valgmenn til valgforsamlingen i amtet eller byen. Valgforsamlingen, som også fant sted i en sentral kirke, valgte deretter utsendingene/utsendingen til Eidsvoll. I noen mindre byer med bare en menighet skjedde byvalget som direkte valg. De første valgene fant sted på en ekstraordinær bededag fredag 25. februar 1814.

Mange av kirkene har gått tapt siden 1814. Noen har brent, men flesteparten av de som er borte er revet og erstattet av nye kirker. Cirka 190 av valgkirkene er bevart. I jubileumsåret 2014 gikk Riksarkivet og Riksantikvaren sammen om merking med blå plaketter og opptrykk av faksimiler av adresse og fullmakt til disse kirkene.

Referanser

  1. ^ Aura Avis publisert 22.2.2014, lest 18.5.2014.

Litteratur

Se også

Eksterne lenker