Haram kirke

I dagens verden representerer Haram kirke en svært relevant og aktuell problemstilling som påvirker mennesker i alle aldre og kulturer. I flere tiår har Haram kirke vært gjenstand for studier og forskning som søker å forstå dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen og betydningen av Haram kirke, så vel som dens implikasjoner på sosiale, kulturelle, økonomiske og vitenskapelige felt. Gjennom en uttømmende og detaljert analyse vil vi søke å belyse de siste trendene og funnene knyttet til Haram kirke, med mål om å gi leseren et bredere og berikende perspektiv på dette fascinerende temaet.

Haram kirke
Haram kirke fra sørvest
OmrådeHaram (–2019)
Ålesund (2020–2023)
Haram (2024–)
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1838
EndringerRestaurert i 1878
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitektukjent
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Takrytterja
Kirkerommet
Alteraltertavle barokk 1670
Plasser600
Beliggenhet
Kart
Haram kirke
62°37′48″N 6°16′18″Ø

Haram kirke er en åttekantet kirke fra 1838 i Haram kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme.

Byggverket er i tømmer og har 600 plasser. Inventar fra den gamle stavkirken. Den forrige kirken lå på gården Haram på Haramsøy, den nåværende kirken står på Austnes (Osnæs) på østre del av Haramsøya. I 1814 var kirken valgkirke for Haram prestegjeld. I 1820 anbefalte biskop Pavels at kirken burde flyttes til Austnes så snart som mulig, og senere biskoper oppfordret stadig menigheten om å gjennomføre flyttingen. I 1831 mente biskopen at kirken kunne stå noen år til om det ikke ble altfor hardt vær. Den gamle kirken ble skadet av lynnedslag 6. januar 1833,[1] og 1836 krevde prosten fortgang. Fra biskop Neumanns visitasprotokoll i 1836:

Haram hovedkirke er bestemt endnu denne sommer at nedbrydes som ubrugbar af ælde, og deretter en ny kirke oppføres på en beleilig tomt, hvortil er udsett gården Ostnæs, og hvortil tømmer allerede er hugget, for derefter at bygge den nærmest i overenstemmelse med kirken på Hareid, hvilken form almuen fortrling ynder, dog med de modifikasjoner som måtte ansees fornødne.

Jacob Neumanns protokoll, 3. juli 1836[2]

Bygget skal være oppført etter modell av den tidligere Hareid kirke.[2][3] Altertavle, prekestol, osculatoriet og hellige kar fra den gamle kirken tok menigheten vare på. Gapestokken, som biskop Neumann mislikte sterkt, ble ikke med til det nye kirkestedet. Kirken fikk 600 sitteplasser og var uten sakristi. Den gamle kirkeklokken fikk plass i en takrytter. Prost Kaurin sto for innvielsen 4. november 1838. Utgiften til nybygget ble fordelt etter størrelsen på gårdsbruket, fra 20 til 45 specidaler. I 1874 bestemt herredstyret å kjøpe kirken fra kirkeeierne. I 1890 fikk kirkeklokken en sprekk og det ble kjøpt en ny klokke (diameter 94 cm) fra Bochumer i Ruhr. Ludvig Vestre bygget orgel i kirken på 1890-tallet. Kirken fikk elektrisk lys i 1940. I 1878 fikk Fjørtofta egen kirke og sognet ikke lenger til Haram kirke.[2]

Prester

Haramsøy med Austnes nærmest

Referanser

  1. ^ Norges land og folk. Aschehoug. 1911. s. 238. 
  2. ^ a b c d Hove, Peter (1975). Haram kyrkjesoge. Brattvåg: Haram bygdeboknemnd. 
  3. ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes

Eksterne lenker