Hans Hagerup Falbe
Temaet Hans Hagerup Falbe er en sak som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Med utviklingen av teknologi og endringer i samfunnet har Hans Hagerup Falbe blitt et avgjørende aspekt som påvirker ulike områder av livene våre. På et personlig, faglig, sosialt og politisk plan er betydningen av Hans Hagerup Falbe ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hans Hagerup Falbe, og analysere dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra dets opprinnelse til dets utvikling, gjennom dets implikasjoner og mulige konsekvenser, etterlater ikke dette emnet noen likegyldige. I tillegg vil vi prøve å belyse mulige løsninger eller tilnærminger som kan tas i bruk mot Hans Hagerup Falbe, med sikte på å tilby en global og komplett visjon av denne problemstillingen som er så relevant i dag.
| Hans Hagerup Falbe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. feb. 1772[1][2][3] København[3] | ||
| Død | 17. okt. 1830[1][2][3] (58 år) Stockholm[3] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, politiker, advokat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Mor | Anna Catharina Hagerup de Gyldenpalm | ||
| Søsken | Engelke Margrethe Falbe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Hans Hagerup Falbe (født 7. februar 1772 i København, død 17. oktober 1830 i Stockholm) var en dansk-norsk statsrådsmann, stiftamtmann og komponist.
Falbe var sønn av Johan Christian Falbe og hans morfar var Hans Hagerup de Gyldenpalm. Dessuten var han svoger av Christian Colbjørnsen.[4]
I 1791 tok han juridisk embedseksamen i København. Fra 1799 til 1802 var han assessor i Københavns Hof- og Stadsret. Mellom 1802 og 1809 var han assessor i Højesteret.
Hans Hagerup Falbe kom til Norge da han ble utnevnt som justitiarius ved Akershus stiftsoverrett etter Enevold de Falsens død i 1808. Mellom 1809 og 1815 var han justitiarius i Overkriminalretten i Christiania. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814.
Mellom 1815 og 1822 var Falbe amtmann i Akershus amt og stiftsamtmann i Akershus stiftamt. Fra 1822 og til sin død var han statsråd. Det heter at «hans eneste kvalifikasjon til å bli statsråd var etter samtidens dom, at han snakket utmerket fransk, og at han ikke var egnet til å være stiftamtmann».[5]
Falbes gate i Oslo har blitt oppkalt etter han. (Fra Stensberggata nedenfor Frydenlunds bryggeri til Sofies gate).
Statsrådsposter
- Fra 16. november 1822: ved statsrådsavdelingen i Stockholm (først konstituert, fast utnevnt fra 19. juli året etter)[6]
- Fra 21. mai 1824: sjef for Revisjonsdepartementet
- Fra mai 1825: ved statsrådsavdelingen i Stockholm
- Fra september 1826: sjef for Marinedepartementet
- Fra oktober 1827: ved statsrådsavdelingen i Stockholm
- Fra september 1828: sjef for Revisjonsdepartementet
- Fra november 1829: ved statsrådsavdelingen i Stockholm
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 984
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Hans_Falbe, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b c d oppført som Hans Hagerup Falbe (1772−1830), Swedish Musical Heritage ID falbe-hans-hagerup, besøkt 5. januar 2018
- ^ «Hans Falbe – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 4. mars 2016.
- ^ Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950, side 64.
- ^ Statsrådslista etter Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.
Eksterne lenker
- (en) Hans Hagerup Falbe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Hans Hagerup Falbe i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (da) Biografi hos Dansk biografisk leksikon