Mathias Sommerhielm

Mathias Sommerhielm
Født22. aug. 1764[1][2][3]Rediger på Wikidata
Kolding
Død15. nov. 1827[4][2][3]Rediger på Wikidata (63 år)
Stockholm
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, dommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Norges statsminister i Stockholm (1822–1827)
  • førstestatsråd (1815–1822)
  • Norges justisminister (1814–1815)
  • Norges justisminister (1816–1817)
  • Norges armeminister (1818–1819)
  • Norges marineminister (1820–1821)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1815–1816)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1817–1818)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1819–1820)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1821–1822)
  • medlem av regjeringskommisjonen (1808–1810)
  • fylkesmann i Østfold (1810–1814) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleFrederica Dorothea Sehested (1791–1799) (bryllupssted: København)
Henriette Hermine Fuglberg (1800–1819) (bryllupssted: Christiania)
Christine Marie grevinne Lewenhaupt (1823–1827) (avslutningsårsak: personens død)
NasjonalitetNorge
GravlagtRåde kirke[5]
UtmerkelserSerafimerordenen (1823)
Mathias Sommerhielm på Commons

Mathias Otto Leth Sommerhielm (født 22. august 1764 i Kolding i Danmark, død 15. november 1827 i Stockholm) var en dansk-norsk advokat som ble embetsmann og minister i Norge og til sist Norges statsminister i Stockholm.

Liv og virke

Bakgrunn

Mathias Sommerhielm tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i København 1782. Han ble prokurator i samme by 1786.

Embetsmann i Norge

1789–1797 var han assessor i den norske Overhoffretten. I 1797 ble Overhoffretten opphevet. Fra 1797 til 1801 var han så assessor ved Akershus Stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør i Norge. I denne egenskap var han med på å få Torkild Gåsdelen dødsdømt og henrettet i 1803. Fra 1803 av var Sommerhielm deputert i kommissariatskollegiet. I 1809–10 var han medlem av regjeringskommisjonen i Norge.

Fra 1810–1814 av var han amtmann i Smaalenene. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Fra 1814 var Sommerhielm medlem av Regjeringsrådet/statsrådet og sjef for 3. departement (justissaker). Ved Riksforsamlingen var han sammen med Trondhjems stifts biskop Peder Olivarius Bugge og Akershus stifts biskop Bech med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk representantenes adresser og fullmakter.[6]

Minister

Fra 11. november 1814 i det første Wedel-ministeriet var han i perioder justisminister og førstestatsråd, og representerte et svenskvennlig og kongevennlig element i denne.[trenger referanse]. I tiden fra 1815 til 1822 var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm.

Fra 9. juli 1822 frem til sin død var han norsk statsminister i Stockholm.

Personlig

Mathis Sommerhielms Serafimskjold.
Foto: Livrustkammaren / Göran Schmidt

Han giftet seg første gang i 1791 med Frederikke Dorothea Sehested. I 1800 giftet han seg for annen gang, nå med Henriette Hermine Fugleberg. I 1819 ble han enkemann for annen gang. Og i 1823 giftet han seg for tredje gang, nå med den svenske grevinne Christine Marie Lewenhaupt.

Sommerhielm fikk den svenske Serafimerordenen i 1823. Hans våpenplate som ridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt skjoldet fra det våpenet som faren Otto M. von Sommer var blitt adlet med i 1764 da han fikk slektsnavnet Sommerhielm. Skjoldet er delt av blått og rødt med i 1. felt tre sølv liljer og i 2. felt en gull krone med tre blad og to perler. Hans valgspråk er på et bånd over skjoldet: «Semper idem» (alltid den samme).

Se også

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1001
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Mathias_Sommerhielm
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Mathias Otto Leth Sommerhielm, Norsk biografisk leksikon ID Mathias_Otto_Sommerhielm, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1002
  5. ^ «Råde kirke – Norges Kirker», besøkt 26. juni 2023
  6. ^ Utgave ved Arnet Olafsen og Kr. Birch-Reichenwald (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmakter. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. s. 1. 

Eksterne lenker

Forgjenger  Generalauditør i Norge
1801–1810 		Etterfølger