I dagens verden er Omund Bjørnsen Birkeland et tema som vekker stor interesse og debatt på ulike områder. Enten det er på det akademiske feltet, i arbeidslivet eller i samfunnet generelt, har Omund Bjørnsen Birkeland blitt et tema med relevans og aktualitet. Meningene om denne saken er varierte, og derfor er det viktig å analysere og reflektere over Omund Bjørnsen Birkeland fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Omund Bjørnsen Birkeland, dens innvirkning i dag og mulige fremtidige scenarier. På samme måte vil vi fordype oss i refleksjonene og debattene den har skapt, for å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.
Omund Bjørnsen Birkeland | |||
---|---|---|---|
![]() Omund Bjørnsen Birkeland på et maleri fra 1863 av P. Meidell. Eier: Eidsvoll 1814. Fra DigitaltMuseum | |||
Født | 1786[1][2]![]() Nord-Audnedal kommune[2] | ||
Død | 18. apr. 1862[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Gårdbruker og underjeger | ||
Parti | Unionspartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Eidsvollsmann | |||
Valgkrets | Vesterlehnske Infanteri-Regiment | ||
Omund Bjørnsen Birkeland (født 1786, døpt 30. april, død 14. april 1862) var en norsk bonde og eidsvollsmann fra Nord-Audnedal i Vest-Agder. Han var underjeger ved Vesterlenske infanteriregiment i tiden før 1814. I 1814 ble han valgt til utsending fra regimentet til riksforsamlingen på Eidsvoll. Der var han lite aktiv i forhandlingene, men det er usikkert hvilket parti han tilhørte. Noen ganger stemte han med Falsen og andre ganger med unionisten Omsen.
Alle bygningene fra 1814 er borte på gården i dag.[hvor?]