Lars Andreas Oftedahl

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Lars Andreas Oftedahl. Vi vil lære om dens opprinnelse, dens praktiske anvendelser og dens relevans i dag. Lars Andreas Oftedahl er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og dets studier og forståelse er avgjørende for å forstå dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet vårt. Gjennom denne artikkelen vil vi dykke ned i detaljene, utforske implikasjonene og oppdage nye aspekter som vil hjelpe oss bedre å forstå verden rundt oss. Gjør deg klar til å utforske et fascinerende emne som utvilsomt vil gi deg et nytt perspektiv på Lars Andreas Oftedahl.

Lars Andreas Oftedahl
Født19. mai 1781[1][2]Rediger på Wikidata
København
Død17. mars 1843[1][2]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelsePrest, politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
Lars Andreas Oftedahl på Commons

Lars Andreas Oftedahl også Lauritz Andreas Oftedahl (født 19. mai 1781 i København, død 17. mars 1843 på Fiskum i Eiker) var en norsk prest som var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll.[3][4]

Oppvekst og utdannelse

Han var sønn av Lars Larsen Oftedahl (1750–1827) og Ellen Evetoft (1758–1843). Faren Lars (sønn av Lars) var yrkesmilitær og ble forflyttet til Danmark der Lars ble født. I Nyborg gikk han 1790 på latinskole.[5] Faren ble forflyttet til Kristiansand der Lars ved Kristiansand katedralskole tok examen artium i 1796. Året efter fikk han som 16-åring jobb som "hører". Han ble cand.theol. i 1801 i København. Han fikk beste karakter.[trenger referanse]

Fast jobb

Lars var adjunkt i Kristiansand fra 1805 og sokneprest i Rennesøy i 1809. I 1807 hadde han giftet seg med Anne Norberg (1789–1867).

Mens han var her, ble han medlem av Riksforsamlingen i 1814 for Stavanger amt. Oftedahl hadde et svært sosialt sinnelag og nøt stor respekt i menigheten.[trenger referanse]

Han tilhørte Unionspartiet, nok av pragmatiske hesyn.Han tok sjelden ordet, bortsett fra i debatten om Eidsvollsgarantien, hvor han fremla et skriftlig motforslag sammen med Christen Mølbach. Det ble et munnhell på Eidsvoll at " man hører ofte Dahl (Carl Adolph Dahl), men aldri Oftedahl".

I 1817 ble han residerende kapellan i Kristiansand og Nicolai Wergelands etterfølger i Kristiansand. I 1825 ble han stiftsprost samme sted og i 1831 ble han sokneprest til Eiker. Han var også varamann til Stortinget for Kristiansand i 1827 og 1830. Oftedahl utga flere lærebøker, forklaring over Luthers katekisme og en bok om fattigvesenet. Han fikk senere Vasaordenen.

Oftedahls bolig i 1814 er Hauskje prestegård, som han selv fikk bygget i 1813. Den er i dag erstattet med en ny hovedbygning fra 1901.

Skrifter

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 656
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Lauritz el. Laurentius Andreas Oftedahl, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Andreas_Oftedahl, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Oftedal, Lauritz i Illustreret norsk konversationsleksikon, s. 1388, 1912.
  4. ^ Artikkel om Lauritz Andreas Oftedahl i Norsk biografisk leksikon
  5. ^ Lars Andreas Oftedahl i Dansk Biografisk Leksikon.

Litteratur

  • Hans Eyvind Næss: Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 204 s. 361-362. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Eksterne lenker