Thomas Konow
I denne artikkelen skal vi fordype oss i Thomas Konow, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Thomas Konow er et tema som dekker et bredt spekter av aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner i næringslivet. Gjennom denne artikkelen vil vi se på de forskjellige fasettene til Thomas Konow og utforske hvordan den har utviklet seg over tid. Videre vil vi undersøke dens relevans i dag og diskutere dens mulige innvirkning i fremtiden. Fra opprinnelsen til dens moderne anvendelser er Thomas Konow et tema som fortsetter å skape interesse og debatt, og vi er glade for å dykke ned i studien i denne artikkelen.
| Thomas Konow | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Knud Bergslien fra 1854. | |||
| Født | 10. okt. 1796[1] Bergen | ||
| Død | 10. okt. 1881[2] (85 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Wollert Konow August Konow | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden Dannebrogordenen Sverdordenen | ||
Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Christiania[3]) var en norsk sjøoffiser og eidsvollsmann.
Liv og virke
Bakgrinn
Thomas Konow var sønn av kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746–98) og Anna Hedevig Rieck, og bror av Wollert og August Konow.[4]
Politiker, yrke
Konow møtte med sine 17 år som den yngste representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte Søe Deffensionen.[5] Han stemte med selvstendighetspartiet.[5] Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene. I 1814 bodde han i en lugar på orlogsbriggen Lolland eller i Fredriksvern.
Senere var han 4. representant til Stortinget i 1839–1841 og representerte da Jarlsberg og Laurviks Amt.[3]
Etter 1814 gjorde Konow karriere i marinen og regnes som en pioner.[4] Han deltok i organiseringen av marinen omtrent fra bunnen av. I 1821 ble han utnevnt til premierløytnant, senere til kapteinløytnant, kaptein, kommandørkaptein og i 1860 til kontreadmiral.[4]
Konow var den lengst levende eidsvollsmann.[6] Han bodde på dette tidspunkt i Christiania og ble en del av 17. mai-feiringen i byen.[4]
Konow er den første personen til å bli begravet på statens bekostning[7],og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[4]
Litteratur
- Gro Stalsberg: Thomas Konow - sekondløytnant i en lugar på orlogsbriggen " Lolland", i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 257-260. ISBN 978-82-02-44564-5
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Utmerkelser
Konow ble tildelt St. Olavs Orden i 1849 og Storkorset 20 år senere. I tillegg var han ridder av Dannebrogordenen og Sverdordenen.[4]
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 499
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 500
- ^ a b Thomas Konow Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
- ^ a b c d e f Thomas Konow fra Norsk biografisk leksikon
- ^ a b Thomas Konow fra Eidsvoll 1814
- ^ Skilling-Magazin, nr. 5, 1879
- ^ Alf Næsheim (27. mars 1992). «Den siste eidsvollsmann». Aftenposten, morgen (på norsk) (Weekend utg.): 20.
Eksterne lenker
- (en) Thomas Konow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Thomas Konow i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør