I denne artikkelen, dedikert til Asgaut Olsen Regelstad, vil vi fordype oss i et fascinerende emne som har fanget interessen til mennesker over hele verden. På denne måten vil vi utforske de mest relevante og virkningsfulle aspektene knyttet til Asgaut Olsen Regelstad, dykke ned i dens historie, egenskaper og aktuelle utfordringer. Fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon vil vi analysere i dybden betydningen av Asgaut Olsen Regelstad og dens innflytelse på ulike områder. Gjennom denne reisen håper vi å gi en omfattende og berikende visjon av Asgaut Olsen Regelstad, og invitere leserne våre til å reflektere og lære mer om dette spennende emnet.
Asgaut Olsen Regelstad | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1761[1][2]![]() Finnøy | ||
Død | 8. jan. 1847[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Bonde, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Asgaut Olsen Regelstad (døpt 25. juni 1761 i Finnøy i Rogaland, død 8. januar 1847) var utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814.
Regelstad var gårdbruker på Reilstad i Finnøy. Han var lensmann i Finnøy 1816–1823, prestens medhjelper, forlikskommissær og han satt i skolekommisjonen og fattigkommisjonen.
På Eidsvoll var han den eneste bonden fra Stavanger amt. Han gjorde lite av seg i debattene, men han hørte til dem som ville lovfeste både odelsretten og åsetesretten. Han støttet et forslag om å selge kirkens gods (det benefiserte gods). Han hørte til selvstendighetspartiet på Eidsvoll 1814. I alle fall følger han Falsen i avstemningene.
På gården Reilstad er det i dag bare et lite stabbur igjen som kan være fra eidsvollsmannens tid.