Nikolaikirken på Gran

I dagens verden er Nikolaikirken på Gran et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Dens innvirkning gjenspeiles på forskjellige områder, fra politikk og økonomi til vitenskap og kultur. Med utviklingen av teknologien har temaet Nikolaikirken på Gran blitt enda mer relevant, og skaper både entusiasme og bekymring hos folk. Gjennom historien har Nikolaikirken på Gran vært gjenstand for flere studier og analyser, noe som har gjort det mulig for oss å få en bredere og dypere visjon om dens betydning og virkning i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Nikolaikirken på Gran, med mål om å bedre forstå dens innflytelse på vår verden.

Nikolaikirken
Nikolaikirken på Granavollen
foto: John Erling Blad, 2005
OmrådeGran
BispedømmeHamar bispedømme
ProstiHadeland og Land prosti
FellesrådGran kirkelige fellesråd
SognGran/Tingelstad menighet
Byggeår1100-tallet[1]
Endringerombygd mot slutten av 1200-tallet,[1] skadet i brann 1799, modernisert i 1860-årene og 1950
Viet tilNikolai
KirkegårdJa, med leggplass. Gravmonument over Aasmund Olavsson Vinje
Arkitektur
PeriodeRomansk og Gotikk
TeknikkMur
ByggematerialeStein ribbehvelv over midtskipet, tønnehvelv i sideskipene
Mål35m, skip 21m, bredde 15 m, Kor 12 x 8,5m
TårnMidttårn
StøpulVed kirkegårdens inngang i sør
PortalEnkle søyleportaler
SkipBasilika, midtskip og sideskip
Kirkerommet
Prekestol1728 akantusdekor
Døpefont1728
AlterAlterbord (1990-93)
DiverseVindu i koret med glassmalerier av Frøydis Haavardsholm fra 1960
Beliggenhet
Kart
Nikolaikirken
60°22′00″N 10°31′46″Ø
Nikolaikirken på Gran på Commons

Nikolaikirken er den største av to steinkirker fra middelalderen på Granavollen i Gran kommune, Innlandet fylke. De to kirkene går under fellesnavnet Søsterkirkene på Granavollen. Det har vært vanlig å datere Mariakirken til rundt midten eller siste halvdel av 1100-tallet og Nikolaikirken til noe senere i det samme århundret (basert på opprettelsen av Hamar bispedømme i 1153), men noen har også ment at den større kirken først ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. Ekroll m.fl. (2000) poengterer at Nikolaikirken har to middelalderske byggefaser.[1] Første fase plasseres stilmessig på 1100-tallet og ombyggingen (andre byggefase) til slutten av 1200-tallet eller omkring år 1300.[1]

Nicolaikirken har 250 plasser, og var trolig fylkeskirke og sognekirke. Kirken er en basilika, med midtskip og to sideskip der kraftige romanske søylerekker løfter taket over ytterveggene og gir luft i rommet. Den har firefaset ribbehvelv over midtskipet med to travéer og tønnehvelv i sideskipene. Veggene er hvitkalket, med koret innrammet av en steinbue.

Eksteriøret

Stilistisk er Nikolaikirken nært beslektet med den gamle domkirken på Hamar, Gamle Aker kirke i Oslo og Ringsaker kirke. Det felles forbildet var Hallvardskatedralen nordøst for Oslo torg (krysset Bispegata-Oslo gate) i Gamlebyen i Oslo. Hallvardskatedralen innledet en ny æra i kirkebyggerkunsten her til lands. Mens domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger var inspirert av kirkebygg i vest, ble Hallvardskatedralen bygd etter inspirasjon fra nyere kirkebygg lenger sør og øst i Europa.[2]

Kirketårnet

Nikolaikirkens kraftige tårn mener fagfolk at kirken fikk allerede på slutten av 1200-tallet, denne utbyggingen endret kirkens kor fra apsidalt (halvsirkelformet) til rett, samme form som i Mariakirken, den andre av Søsterkirkene. Nikolaikirkens tårn har hatt et høyt spir, men dette ble ødelagt under brannen i 1799.

Interiøret

Interiøret i Nikolaikirken er beskjedent, men kirkerommet er tydelig mer påkostet enn i Mariakirken

Mye av det opprinnelige interiøret gikk tapt i brannen i 1799, og den hardhendte moderniseringen i 1860-årene må ta mye av skylden for det tapte interiøret.[1]

Altertavlen fra 1625 ble reddet gjennom både brannen i 1799 og perioder hvor den ikke var i kirken. Den kan ha vært et alterskap med fløyer som kunne åpnes og lukkes. Midtfeltet viser korsfestelsen, flankert av syndefallet og kobberslangen.[1]

Prekestolen er fra 1728 og er utsmykket med akantusdekor. Den ble restaurert og fikk ny himling i 1960. Under denne restaureringen ble benkene i kirken erstattet med løse stoler.[1]

Døpefonten er fra samme tid som prekestolen, mens fatet er en del eldre. Tidligere hadde kirken en døpefont i stein som stod ved vestdøren. I koret står det dessuten ei lita almissetavle med et maleri av Søsterkirkene fra før de brant (Nikolaikirken i 1799 og Mariakirken i 1813).[1]

Maleriet som viser nattverden var tidligere alterbilde.

Kirken har glassmalerier og det i øst som er lagd av Frøydis Haavardsholm.

Pipeorgel fra Paul Ott, Tyskland, bygget i 1979.

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. ARFO. s. 66–71. ISBN 8291399093. 
  2. ^ Hilde Brunsvik: En guide til Oslo domkirke

Litteratur

  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3

Eksterne lenker