Richard Floer

I dagens artikkel skal vi utforske den fascinerende verdenen til Richard Floer, et emne som har fanget menneskehetens oppmerksomhet i flere tiår. Fra opprinnelsen til dens nåværende virkninger har Richard Floer spilt en grunnleggende rolle i livene våre, og påvirket måten vi tenker, oppfører oss på og forholder oss til verden rundt oss. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de ulike aspektene ved Richard Floer, fra dens historiske betydning til dens relevans i dag, og gi et dyptgående og omfattende blikk på dette spennende emnet. Bli med oss ​​på denne oppdagelsesreisen mens vi utforsker mysteriene og underverkene til Richard Floer.

Richard Floer
Født11. apr. 1767[1]Rediger på Wikidata
Kvikne
Død28. aug. 1822[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Røros
BeskjeftigelsePolitiker, hytteskriver (–1815) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDannebrogordenen (1808)
Richard Floer på Commons
Minnesmerke over Floer ved Røros kirke

Richard Floer (født 11. april 1767, død 28. august 1822) var en norsk bergmann og eidsvollsmann.[2][3]

Floer ble født på Kvikne i Trøndelag hvor faren var stiger ved kobberverket. Selv ble han revisor ved Røros kobberverk i 1785, hytteskriver fra 1813. Han var ellers kaptein i Røros frivillige jegerkorps, og deltok med en styrke under angrepet på Herjedalen i 1808. For dette mottok han Dannebrogordenen[4].

I 1814 var Floer utsending fra dette Røraasiske Bergjægercorps til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er ikke kjent hvordan han stemte under forhandlingene.[5][6] I debatten om stemmerettsparagrafen gikk han riktignok mot Falsen som mente at størrelsen på gården måtte få betydning.[7] Han brukte Røros som eksempel og påviste at skyldsettingen var tilfeldig. Dette gjorde at Theis Lundegaard kraftig støttet konstitusjonskomiteens forslag om at størrelsen på jorda ikke skulle avgjøre stemmeretten, og komiteens forslag ble vedtatt.

Røros møtte også med sersjant Ole Ditlevsen, men fullmaktskomiteen godtok ikke at den lille militære avdelingen i bergstaden skulle få to representanter.[trenger referanse] Ditlevsen måtte derfor returnere til Røros.

Floer døde på Røros i 1822. Hans bolig fra 1800 til hans død var «Vaanegaard No. 102», senere med adresse Kjerkgata 42, på hjørnet mot Åsveta. Huset ble revet i 1909 og ble erstattet med et annet hus, som går under navnet «Fargergården».

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 250
  2. ^ Halvdan Koht. «Richard Floer» I: Norsk biografisk leksikon. B. 4 : Fabricius-Grodtschilling. Oslo: Aschehoug. 1929. 
  3. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, Kristiania, 1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K digital utgave side 250
  4. ^ Rasch-Engh, Rolf (1942-) (1997). Den Nordenfjeldske Skieløberbattailon: om militær skiløping nordafjells 1747-1826. Oslo: Elanders forl. ISBN 8290545770. 
  5. ^ Richard Floer fra Eidsvoll 1814
  6. ^ Floer Arkivert 3. juli 2015 hos Wayback Machine., eidsvollsmenn.no
  7. ^ Omkring 1814: en antologi ved Knut Mykland. Oslo: Gyldendal. 1967. s. 132. 

Kilder

  • Svein Henrik Pedersen; Richard Floer og Kjerkgata 42 på Røros, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 439-441. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl på side 455
  • (no) Biografisk informasjon om Richard Floer i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

Eksterne lenker