Herefoss kirke

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Herefoss kirke og alt som dette emnet innebærer. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, har Herefoss kirke vært gjenstand for interesse og debatt i årevis. Gjennom de neste linjene vil vi analysere dens betydning, dens forskjellige perspektiver og dens relevans i dagens verden. Enten Herefoss kirke er en person, en historisk begivenhet, et abstrakt konsept eller noe annet, er vi sikre på at det er mye å lære og reflektere over. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Herefoss kirke.

Herefoss kirke
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
OmrådeBirkenes
BispedømmeAgder og Telemark bispedømme
Byggeår1865
EndringerRest. 1965, 2007
KirkegårdVed kirken
Arkitektur
ArkitektJacob Wilhelm Nordan
TeknikkLafteverk
ByggematerialeTre
Kirkerommet
AlterRenessansetavle fra 1634, fra Oddernes kirke
Plasser200
Beliggenhet
Kart
Herefoss kirke
58°31′23″N 8°21′01″Ø
Herefoss kirke på Commons

Herefoss kirke er en åttekantet kirke fra 1865 i bygda Herefoss i Birkenes kommune, Agder fylke. Byggverket er i tømmer og har 200 plasser. Herefoss kirke ble vigslet av biskop Jacob von der Lippe 11. oktober 1865. Den har store vinduer og fremtrer lys, enkel og stilren. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan.

Herefoss ble opprettet som eget prestegjeld i 1875. Herefoss tilhører i dag Birkenes prestegjeld.

Dette er den tredje kirken på stedet. De to tidligere kirkene lå nærmere Herefossfjorden, men stedet var utsatt for flom kirken ble flyttet lengre fra vannet. Byggmester var Mikkel Mortensen. Kirken ble omfattende restaurert til hundreårsjubileet.[trenger referanse]

Altertavle

Altertavlen fra 1634 har to etasjer i samme bredde og sidefløyer. Den er 2,40 meter høy og 2,47 meter bred, laget av eik og furu. I de øvre bildene sees Adam som klynger seg til korset, et menneske med et anker og en due og et menneske som holder fast i et kors. I midtfeltet er det skrevet inn flere bibelvers. Nederst på altertavlen er det et bilde av Nattverden omrammet av nattverdberetningen i tekst. Man kjenner ikke kunstneren, men årstallet er malt i et av feltene på tavla. Opprinnelig har altertavlen stått i Oddernes kirke, man antar at den kom til Herefoss kirke i begynnelsen av 1700-tallet.[1]

Litteratur

  • Herefoss kyrkje: festskrift til hundre års høgtida 1965. Kristiansand: Fædrelandsvennens trykkeri. 1965. 
  • Nenseter, Bjarne (1992). «Herefoss kyrkje». På kirkevandring i Aust-Agder. Arendal: Kilden forlag. s. 84-85. ISBN 82-7627-003-4. 
  • Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 470. ISBN 82-7527-022-7. 
  • Øverland, Olava og Mellin, Bo Aje (1995). Våre altertavler. Oslo: Det Norske Samlaget. s. 110-111. ISBN 82-521-4500-0. 

Referanser

  1. ^ Øverland, Olava: Våre altertavler. Oslo: Samlaget, 1995.

Eksterne lenker