I dagens verden har Henrik Frederik Arild Sibbern blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn har Henrik Frederik Arild Sibbern utløst debatter og refleksjoner på ulike områder, og dens innflytelse strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene knyttet til Henrik Frederik Arild Sibbern, og analysere dens historiske, sosiale, kulturelle og økonomiske dimensjoner. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå kompleksiteten og betydningen av Henrik Frederik Arild Sibbern i samtidsverdenen, samt dens potensiale til å generere betydelige endringer i ulike samfunnssfærer.
Henrik Frederik Arild Sibbern | |||
---|---|---|---|
![]() Henrik Frederik Arild Sibbern portrettert av Aasta Hansteen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814 | |||
Født | Henrik Frederik Arild Sibbern 27. juni 1785[1] ![]() Rygge | ||
Død | 11. apr. 1863[1][2][3]![]() Kristiansand | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser ![]() | ||
Embete |
| ||
Mor | Søster Huitfeldt | ||
Søsken | Valentin Sibbern | ||
Parti | selvstendighetspartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden Nordstjerneordenen Sverdordenen | ||
Henrik Frederik Arild Sibbern (født 27. juni 1785, død 11. april 1863) var en norsk offiser, arkitekt[4] og eidsvollsmann.
Sibbern ble født på Værne Kloster i Rygge i Østfold, og var en yngre bror av Valentin Sibbern. Han tatt opp ved landkadettakademiet i København i 1800, og ble offiser i 1803. Året etter ble han beordret til pasjetjeneste ved kongens hoff, i 1805 var han underoffiser og underviste ved landkadettskolen. År 1807 ble han sekondløytnant ved kongens regiment stasjonert i Helsingør. Fra 1808 til 1810 tok han i København høyskolekurset for personer som skulle utdanne seg til ingeniøroffiserer. I 1811 var han på befaring ved Spangereid med tanke på kanalbygging. Perioden fra 1811 til 1814 tjenestegjorde han i Trondhjem. Hans faste bopel i 1814 knyttes til morens hjem på Ramberg gård på Jeløy.
I 1814 gikk Sibbern inn i den norske ingeniørbrigaden og bosatte seg i Kristiansand. I årene etter ledet han oppføring av mange offentlige bygg i byen, og anlegging av veier. Han avanserte til major i armeen i 1832, i 1834 i brigaden. 1853-56 var han oberstløytnant i brigadestaben i Kristiania.
Sibbern var representant fra ingeniørbrigaden til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han kan regnes for å ha tilhørt selvstendighetspartiet. Ved en rekke stortingsvalg i perioden 1827-48 var han på varamannsplass, men kom aldri inn på Stortinget.
I 1856 flyttet Sibbern tilbake til Kristiansand, der han døde i 1863.
Sibbern var innehaver av St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen og Sverdordenen.