I dag er Jacob Nielsen et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Siden oppdagelsen har Jacob Nielsen skapt stor interesse og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. Dens innvirkning på det moderne samfunn er ubestridelig, og dens relevans fortsetter å vokse over tid. I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Jacob Nielsen i dybden, fra opprinnelsen til dens mulige implikasjoner i fremtiden. Vi vil analysere ulike perspektiver og meninger fra eksperter på området, samt tilby relevant og oppdatert informasjon om Jacob Nielsen.
Jacob Nielsen | |||
---|---|---|---|
![]() Silhuett av Jacob Nielsen fra Eidsvoll 1814. | |||
Født | 26. mars 1768[1]![]() Christiania | ||
Død | 15. des. 1822[1]![]() Kongsvinger | ||
Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Niels Nielsen | ||
Barn | Carsten Tank Nielsen Mathea Anker Manthey[2] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Jacob Nielsen (født 26. mars 1768 i Christiania, død 15. desember 1822) var en norsk forretningsmann. Etter at Norges rikeste mann Bernt Anker døde i 1805, ble Nielsen hovedbestyrer i «Det Ankerske fideikommis», formuen den barnløse Anker etterlot seg.
Nielsen deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814. Til det første overordentlige Storting høsten 1814 var han 2. representant fra Christiania. Han var 2. suppleant fra samme valgrets til Stortinget i 1815, men møtte ikke.
Jacob Nielsen var ridder av Dannebrogordenen (R.D.D.O.)[3]
Jacob Nielsen var far til telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen og farfar til historikeren Yngvar Nielsen (1843–1916).