I den moderne verden har Peter Schmidt blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til de som kan lite om emnet, Peter Schmidt har fanget alles oppmerksomhet. Med den raske utviklingen av teknologi og samfunn har Peter Schmidt blitt relevant i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske kompleksiteten og dimensjonene til Peter Schmidt i dybden, analysere dens innvirkning på forskjellige områder og tilby en omfattende oversikt over dette spennende problemet.
Peter Schmidt | |||
---|---|---|---|
![]() Peter Schmidt på et maleri av Knud Bergslien fra 1887. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814. | |||
Født | 12. juni 1782[1]![]() Trondheim | ||
Død | 4. mars 1845![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Søsken | Olaus Michael Schmidt | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Peter Schmidt (født 12. juni 1782 i Trondheim, død samme sted 5. mars 1845) var en norsk kjøpmann og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han velges inn i finanskomiteen. Henrik Wergeland karakteriserte han i sin konstitusjonshistorie som: «En kraftfull, opvakt ivrig Trondhjemmer».
Peter Schmidt var sønn av kjøpmann i Trondheim Claus Schmidt (d. 1831) og Johanne Christine Bech (d. 1840). Han drev forretning i sin hjemby fram til Riksforsamlingen. På Eidsvoll var han 2. representant for Trondhjem og tilhørte politisk unionspartiet. Schmidt måtte avvikle sin forretning 1826 og gikk over i offentlig tjeneste. I 1830 ble han konstituert tukthusinspektør. Videre var han børskommissær 1833-1842, «Veier, Maaler og Vrager» fra 1840, og han endte som hospitalforstander.
Det er reist en bautastein til ære for de to eidsvollsmennene Peter Schmidt og Andreas Rogert utenfor Nidaros domkirke.[2]
Hans bolig i 1814 var Dronningens gate 35 i Trondheim, en relativ stor hjørnegård. Huset ble ødelagt i den store bybrannen i 1842.