Daniel Larsen Schevig

I dag har Daniel Larsen Schevig blitt et tema av generell interesse for mange mennesker rundt om i verden. Med veksten av teknologi og globalisering har Daniel Larsen Schevig tatt en sentral rolle i vårt daglige liv. Enten vi snakker om Daniel Larsen Schevig på et personlig, profesjonelt eller sosialt nivå, er det ubestridelig virkningen. I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Daniel Larsen Schevig og dets relevans i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen i det moderne samfunnet vil vi analysere de ulike aspektene som gjør Daniel Larsen Schevig til et tema av vital betydning og interesse for alle.

Daniel Larsen Schevig
Født1786[1]Rediger på Wikidata
Steinkjer
Død6. okt. 1833[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseBonde, politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
Daniel Larsen Schevig på Commons

Daniel Larsen Schevig eller Daniel Larsen Skevik (født 1786 i Beitstad, død 6. oktober 1833) var en gårdbruker og eidsvollsmann fra Beitstad i Nord-Trøndelag.[2][3]

Skjevik ble født i Solberg sogn i Beitstad, der faren hans var bonde. Selv tok han underoffisereksamen og ble sersjant etter tapper krigsinnsats i slaget ved Duved skanse[4], før han tok over farsgården.

I 1814 var Skjevik representant fra Første trondhjemske infanteriregiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der tilhørte han selvstendighetspartiet.

Han døde på gården sin i Solberg i 1833. Han mottok Dannebrogsmændenes Hæderstegn i 1808. Et minnesmerke over ham og en annen eidsvollsmann, bonden Sivert Bratberg, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.[5]

Schevig overtok halvparten av farsgården Skjevik i Steinkjer i 1811 og tok over hele gården i 1817. I dag er det ingen bygninger igjen fra eidsvollsmannens tid.[6]

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 760
  2. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914
  3. ^ «(no) Daniel Larsen Schevig» i Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ steinkjerleksikonet.no
  5. ^ steinkjerleksikonet.no
  6. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 474–475. ISBN 978-82-02-44564-5. 

Litteratur

  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Eksterne lenker