Teis Lundegaard

I dagens verden har Teis Lundegaard fått unektelig relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Teis Lundegaard blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Teis Lundegaard satt sitt preg på ulike områder av menneskelig kunnskap. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Teis Lundegaard, og analysere dens betydning og implikasjoner i det moderne samfunn. Ved hjelp av en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke hvordan Teis Lundegaard har formet og fortsetter å forme verden vi lever i.

Teis Lundegaard
Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard
Født8. okt. 1774[1]Rediger på Wikidata
Lyngdal
Død26. feb. 1856[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Lyngdal
BeskjeftigelseBonde, politiker, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard (født 8. oktober 1774 i Lyngdal, død 26. februar 1856) var en norsk bonde og politiker. Lundegaard møtte på riksforsamlingenEidsvoll i 1814 som representant for Lister og Mandals amt. Han stilte seg politisk sammen med Selvstendighetspartiet.

Lundegaard kom fra fattige kår, men gjorde det etter hvert godt innen handel langs kysten mellom Christiania og Bergen. Han var en frittalende mann uten særlig respekt for embedsmenn og andre øvrighetspersoner. Han hadde nærmest blitt folkehelt etter sin heroiske innsats mot engelske skip under Napoleonskrigene. I nødsårene var han også kjent som en hjelpsom mann med hjertelag. Bibelen kunne han visstnok utenat. Lundegaard var gift med sitt søskenbarn og sammen hadde de ti barn, to av dem døde tidlig.

Hans hus i Lyngdal er fortsatt bevart, selv om det er sterkt ombygd.

Lundegaard på riksforsamlingen

Han ble den første bonden som grep ordet i en debatt, og i de seks ukene forsamlingen varte, var han av de mest snakkesalige. Lundegaard var en av de som var negative til å tillate jøder i riket. Han bidro i debatten om jødene i Norge blant annet ved å rope at alle de som ikke ønsket jøder i riket skulle reise seg. Også i spørsmålet om hva som skulle avgjøre om man fikk stemmerett deltok han. Han gikk også hardt imot at stemmeretten skulle være basert på hvor mye eiendom en eide. «Det er ikke skatten, men mannen som skal tale på tinget» uttalte han.

Stortingsaktivitet

Lundegaard var medlem av det første overordentlige Stortinget. Han representerte også Lister og Mandals Amt på Stortingene i 1815, 1821, 1827, 1830, 1833, 1836 og 1845.

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 565

Kilder

Eksterne lenker