I dagens verden er Eidanger kirke et tema som har fått stor relevans og har generert flere debatter og forskning. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra politikk til vitenskap, gjennom kultur og samfunnet generelt. Det er ingen tvil om at Eidanger kirke er et fenomen som har markert et før og etter i moderne historie, forårsaket betydelige endringer og vekket interessen til både eksperter og borgere. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Eidanger kirke og analysere dens innflytelse på ulike områder, med sikte på å bedre forstå omfanget og konsekvensene.
Eidanger kirke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Porsgrunn | ||
Bispedømme | Agder og Telemark bispedømme | ||
Byggeår | Ca. 1150 | ||
Endringer | 1787, 1852, 1920–21, 1970-årene, 1981 | ||
Kirkegård | Ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Mur | ||
Byggemateriale | Stein og tre | ||
Tårn | I vest | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Terje Grøstad 1991 | ||
Døpefont | Stein, omhugget 1890 | ||
Alter | Terje Grøstad 1991 | ||
Plasser | 200 | ||
Diverse | Glassmalerier, krusifiks og prosesjonskors av Terje Grøstad 1991 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Eidanger kirke 59°07′07″N 9°41′57″Ø | |||
Eidanger kirke på Commons |
Eidanger kirke ligger sentralt i det som tidligere var Eidanger kommune, som nå er en del av Porsgrunn kommune i Telemark fylke. Kirken var opprinnelig en forholdsvis enkel steinkirke i romansk stil, sannsynligvis bygget ca. 1150.
Kirken ble påbygget i 1787 og fikk nytt sakristi i 1981. Utvidelsen og sakristiet er i tre. På nordsiden av kirken har vært to tilbygg; Halvor Nielsens sakristi og den såkalte «Løvenskioldske begravelse». Den siste var et murt tilbygg på nordsiden, nær vestre dør.[1] Her lå blant andre konferensråd Herman Leopoldus Løvenskiolds to hustruer[2] Inger Borse (d. 1714) og Kirsten Sørensdatter Brinck (d. 1736).
Altertavlen, glassmaleri og prekestolen er fra 1991 og laget av Terje Grøstad. Motivet på altertavlen er Jesu fødsel, nattverden, Jesu dåp og Marias bebudelse. Glassmaleriene viser Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Døpefonten er i stein. Den regnes for å være svært gammel, men ble omhugget i 1890-årene. Kirken har to kirkeklokker: en fra 1720 med inskripsjonen Gloria in exelsis Deo og en fra 1940 med inskripsjonen Land, Land, Land, Hør Herrens Ord.