Gull | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utseende | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gult gull | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spektral linje | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelt | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Navn, symbol, atomnummer | gull, Au, 79 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Serie | overgangsmetaller | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe , punktum , blokk | 11 , 6 , d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 19 320 kg / m³ | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hardhet | 2.5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spektroskopisk begrep | 2 S 1/2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomvekt | 196.96655 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (kalkulert) | 135 (174) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 144 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van der Waals radius | 166 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Xe ] 6s 1 4f 14 5d 10 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
og - etter energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksydasjonstilstander | 3, 1 ( amfoterisk ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallinsk struktur | ansiktssentrert kubikk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Når det gjelder | fast | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonspunkt | 1 337,33 K (1 064,18 ° C )) [1] | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 3 081 K (2 808 ° C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar volum | 1,021 × 10 −5 m³ / mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Entalpi av fordampning | 334,4 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonsvarme | 12,55 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 2,37 × 10 −4 Pa ved 1 337 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighet | 1 740 m/s ved 293,15 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre eiendommer | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
CAS-nummer | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 2,54 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varme | 128 J / (kg K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk ledningsevne | 41 × 10 6 S / m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 317 W / (m K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Energi fra første ionisering | 890,1 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre ioniseringsenergi | 1 980 kJ / mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mer stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
For å lære mer, se oppføringen Isotopes of gold . | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
iso: isotop NA: overflod i naturen TD: halveringstid DM: forfallsmodus DE: forfallsenergi i MeV DP: forfallsprodukt |
Gull er det kjemiske elementet med atomnummer 79 og symbolet er Au (fra latinsk aurum ). Det er et mykt , tungt , duktilt , formbart overgangsmetall med gul farge , på grunn av absorpsjonen av de blå bølgelengdene fra det innfallende lyset .
Uangripelig av de fleste kjemiske forbindelser, reagerer den i praksis bare med aqua regia og med cyanidionet . Med kvikksølv danner det et amalgam , men ikke en kjemisk forbindelse. Den finnes i sin opprinnelige tilstand i form av nuggets , korn og flekker i bergarter og alluviale avsetninger .
Den har blitt brukt siden antikken til å prege mynter , og før fremkomsten av fiat-penger (latin for "bli gjort", dvs. skapt fra ingenting, slik den er i dag [2] ) ble den brukt som motverdi for valutautstedelser av stater, slik tilfellet var innenfor den såkalte gullstandarden . Det brukes også i smykker , odontologi og elektronikkindustrien . ISO -koden som valuta er XAU (ekvivalent per unse metall). Over tid har gull blitt symbolet på renhet, verdi og lojalitet.
Gull har vært kjent og høyt verdsatt av mennesker siden forhistorisk tid . Det var mest sannsynlig det første metallet som noen gang ble brukt av menneskearten (før kobber ) til fremstilling av ornamenter, smykker og rituelle gjenstander.
Gull er nevnt i egyptiske tekster ( hieroglyf nwb / nbw) som starter med farao Den , [3] I-dynastiet i Egypt , rundt 3000 f.Kr. I en senere periode ( 1300-tallet f.Kr. ) i den akkadiske kileskriften som er typisk for bokstavene til Tell el- Amarna , den assyriske kongen Ashur-uballit I og kongen Tushratta av Mitanni hevdet at i Egypt var gull "like vanlig som støv" (EA # 16 og EA # 19 [4] ). Faktisk hadde Egypt og Nubia ressurser til å plassere dem blant de viktigste gullprodusentene i sivilisasjonene i antikkens historie. [5] Gull, spesielt i perioden med dannelsen av den egyptiske staten, hadde både en politisk og økonomisk rolle: det var et av elementene i opprinnelsen til spådomsdannelsen av farao og fødselen av byene. [6]
Gull er ofte nevnt i Det gamle testamente . I Bibelen er Eden en hage badet av en elv som deler seg i fire grener: «Den første ... bader landet Avila, hvor det er gull; gullet i dette landet er rent». I Egypt er Abraham rik på gull: hans tjener, som møter Rebekka , setter en gullring på neseborene hennes, på håndleddene til armbåndene hennes.
Til Moses , som fører jødene ut av Egypt, gir Herren dyrebare råd:
«Du vil ikke gå tomhendt. Hver kvinne vil be naboen ... om gullgjenstander og klær. Du skal dekke dine døtre og dine sønner med det." |
På fjellet slutter ikke Jahve å gi gull en viktig rolle. Når han beordrer Moses å bygge Paktens Ark , forteller han ham:
«Du skal dekke den med rent gull og dekorere kanten med en gulllist. Du skal støpe fire gullringer til arken ... du skal også lage strimler av akasietre, som du skal dekke med gull ... du skal også lage et soningsbord av rent gull, to og en halv alen langt og en og en halv alen bred. Du skal modellere to gyldne engler i endene av bordet med hammeren ... " |
Yahwè ber Moses bygge et bord med lister og gullringer; tallerkenene, bollene, aquamanilien, patenene til drikkoffer, lysestakene: "Du skal lage dem av rent gull," sier Yahwè. Gull vil også bli brukt til byggingen av tempelet og til prestenes klær. Yahwe foreslår også for Moses hvor jødene kunne ha funnet så mye metall:
"Be Israels barn å gi et bidrag for meg ... i gull ... Alle de over tjue år må betale bidraget for Jahwè ..." |
Senere skal jødene tilbe gullkalven . I følge 2. Mosebok ber folket, da de så at Moses kom sent ned fra fjellet, Aron om en gud . «Samle gullringene som henger i ørene til dine koner, dine sønner og døtre og kom med dem til meg» svarer Aron. Så «etter å ha mottatt dem fra deres hender», smelter han metallet og former en statue av en kalv; folket hyller: "Se din gud, Israel!".
David bringer til Jerusalem gullhjulene han har erobret for kongen av Coba og helliggjør til Jehova gullet fra alle nasjonene han har lagt under seg. Salomo dekker det indre og ytre av tempelet med fint gull. I sangen av sangene blir navnet på metallet nærmest et musikalsk motiv.
«Min venn, vi vil gi deg gullkjeder ... min elskede skiller seg ut blant tusen: hodet hans er rent gull ... bena hans er marmorsøyler på gullbaser. [7] " |
I følge evangeliet ifølge Matteus var gull en av gavene som magiene brakte til Jesus . For kristne symboliserer gull Jesu kongedømme, mens det i buddhismen er en av de syv skattene og sidestilles med tro eller rett tro . Dens verdi ble også anerkjent i antikkens Hellas :
«Gull er sønnen til Zevs , |
( Fra Odes of Pindar [8] ) |
Den sørøstlige delen av Svartehavet er kjent for sine gullgruver, utnyttet siden Midas tid : dette gullet var grunnleggende for begynnelsen av det mellom 643 f.Kr. og 630 f.Kr. sannsynligvis var den første utgaven av metallmynter i Lydia .
Gull har lenge vært ansett som et av de mest edle metallene , og verdien har blitt brukt som grunnlag for valutaene til mange stater (kjent som gullstandarden ) i ulike historiske perioder. De første gullmyntene ble preget av kong Croesus , hersker over Lydia , i det vestlige Lilleasia, fra 560 f.Kr. til 546 f.Kr .; spesielt kom Lydias gull fra gruvene og sanden til Pattolo- elven (Pactolus). Fra disse betraktningene ble det funnet at årsakene til verdien av gull har overveiende religiøse grunner:
«Gull tilhører ikke mytologien om homo faber , men er en skapelse av homo religiosus ; Dette metallet begynte faktisk å få verdi av grunner av hovedsakelig symbolsk og religiøs art. Gull var det første metallet som ble brukt av mennesker, selv om det ikke kunne brukes verken som verktøy eller våpen. I historien om teknologiske revolusjoner – det vil si i overgangen fra litisk teknologi til produksjon av bronse, deretter til jernindustrien og til slutt til stålindustrien – har gull ikke spilt noen rolle [...] Og likevel, siden forhistorisk tid inntil vår tid har menn møysommelig forfulgt den desperate jakten på gull. Den opprinnelige symbolverdien til dette metallet kunne ikke avskaffes til tross for den progressive avsakraliseringen av naturen og menneskelig eksistens." |
( Mircea Eliade , Metal arts and alchemy , Torino, Bollati Boringhieri, 1987, s. 23 ) |
Nærheten til atomnumrene fikk forskere fra det tjuende århundre til å tenke på å skaffe gull ved å bombardere kvikksølv (i reagensrør) med nøytroner, for å oppnå transmutasjon av kjemiske elementer.
Hovedformålet til alkymistene var å produsere gull fra andre stoffer, som jern eller bly , ved hjelp av de vises stein . Det alkymistiske symbolet på gull var en sirkel med en prikk i midten, som også er det vestlige astrologiske symbolet, samt det egyptiske hieroglyfiske symbolet og det kinesiske piktogram , av solen (日). Spesielt med begrepet sun obrizzo indikerte alkymistene rent gull redusert til pulver. [9] I nyere tid har det vært flere forsøk på transmutasjon, inkludert Stephan H. Emmens' argentaurum i 1897. [10] Tilhørigheten mellom gull og solen ble understreket av Thomas Aquinas , [11] som i denne forbindelse hevdet at like kan bare oppstå fra like: [12]
( latin )
«Esse suppositi metallorum educitur a materia sui planetae et naturarum, simuler et per artificium. Ergo cum sint septem metalla quodlibet metallum educitur to his planet, videlicet Aurum a Sole et vocatur Sol [...] » |
( IT )
«Sammensetningen av metaller bestemmes av stoffet til den tilsvarende planeten, og det som skjer i naturen må reproduseres med kunst. Det er syv metaller, hver relatert til sin planet, det vil si: gullet som kommer fra solen og som kalles [...] " |
( Thomas Aquinas , Treatise on the Philosopher's Stone , kap. III, italiensk oversettelse av Paolo Cortesi, side 35, Newton, 1996 ) |
Den europeiske utforskningen av Amerika (fra 1492 ) ble oppmuntret av beretningene til de første oppdagelsesreisende, som fortalte om den store mengden gullsmykker som ble båret av innfødte befolkninger , spesielt i Mellom-Amerika , Peru og Colombia .
På 1800-tallet ble det oppdaget like mange gullfeber som det var gullfelt, spesielt: California , Colorado , Central Otago , Australia , Witwatersrand , Black Hills og Klondike .
Mens gull var relativt enkelt å få tak i geologisk i antikken, ble 75 % av gullet som ble produsert utvunnet etter 1910 . [13] Det er anslått at dersom alt verdens raffinerte gull ble smeltet til en kube, ville kuben fått en kant på 20 meter . gjennom historien fortsatt i sirkulasjon, i en eller annen form.
Gull er et gulfarget metall . Den kan få en annen farge avhengig av legeringene: rød, fiolett og svart når den er finfordelt eller i en kolloidal løsning , mens den ser grønn ut når den reduseres til en veldig fin lamina. Det er det mest duktile og formbare metallet som er kjent ; ett gram gull kan slås inn i en folie hvis areal er en kvadratmeter . Det er et mykt metall og for å gi det større mekanisk styrke er det legert med andre metaller.
Gull påvirkes ikke av luft eller av de fleste kjemiske reagenser. Dens høye kjemiske treghet har alltid gjort det til et ideelt materiale for preging av mynter og for produksjon av ornamenter og juveler. Det endres ikke med oksygen , fuktighet , varme , syrer og kaustiske alkalier , i stedet kan det oksideres med vannvann eller med vandige løsninger som inneholder cyanidion i nærvær av oksygen eller hydrogenperoksid . I kontakt med kvikksølv løses det opp og danner amalgamer .
Det finnes i sin opprinnelige tilstand, ofte ledsaget av en brøkdel av sølv (mellom 8% og 10%), i form av elektron (naturlig gull og sølv). Når sølvinnholdet øker, blir fargen på metallet hvitere og tettheten avtar.
Gull binder seg til mange andre metaller: kobberlegeringer er rødlige, grønne med jern , lilla med aluminium , hvite med platina , svartaktige med vismut og sølv.
De hyppigste oksidasjonstilstandene som gull tar på i forbindelsene er +1 (gullsalter ) og +3 ( auriske salter ). Gullioner reduseres lett og utfelles som metallisk gull ved tilsetning av praktisk talt hvilket som helst annet metall. Det tilsatte metallet oksiderer og smelter og får det metalliske gullet til å felle ut.
Det er en utmerket leder av elektrisitet, den beste blant metaller etter sølv og kobber, men i motsetning til sistnevnte er den ikke veldig utsatt for oksidasjonsfenomener, derfor brukes den til kontakter eller ledere av mikroskopiske dimensjoner (på grunn av dens formbarhet).
På grunn av sin høye kjemiske treghet, er gull hovedsakelig funnet i sin opprinnelige tilstand eller bundet til andre metaller. Ofte kommer det i form av korn og flak, men noen ganger er det også ganske store agglomerater, kalt nuggets . Kornene vises innebygd i mineraler eller på skilleflatene mellom mineralkrystaller.
Gull er assosiert med kvarts , ofte i årer, og med mineralsulfider . Sulfidene den oftest forbindes med er svovelkis , kalkkis , galena , sfaleritt , arsenopyritt , stibnitt og pyrrhotitt . Sjeldnere er det assosiert med petsitt , kalaveritt , silvanitt , mutmannitt , nagyágit og krenneritt .
Gull er vidt distribuert over hele jordskorpen , med en gjennomsnittlig konsentrasjon på 0,03 ppm (0,03 gram per tonn). Forekomster av gullmineraler finnes i metamorfe bergarter og magmatiske bergarter , hvorfra alluviale gullforekomster dannes ved utvasking . I sistnevnte tilfelle er utvinning mulig med prosesser som ikke bruker kjemiske midler, som cyanid eller kvikksølv, og som tillater bruk av definisjonen av etisk gull .
De viktigste kildene til gull er magmatiske bergarter og alluviale avsetninger. En forekomst krever vanligvis en anrikningsprosess for å kunne utnyttes: en kjemisk eller fysisk prosess (som erosjon eller smelting) eller en mer generell metamorfose , som gullet som er spredt i sulfidene eller kvartsen konsentreres med .
De vanligste primære avleiringene kalles " årer " eller "årer". Primære forekomster eroderes og vaskes bort av dårlig vær; gullet blir dratt nedstrøms og danner alluviale forekomster. En annen type forekomst er assosiert med skifer og sedimentær kalkstein , som inneholder spor av gull og andre metaller fra platinagruppen , fint spredt.
I sjøvann er gull tilstede i en konsentrasjon nær1,3 mg per tonn. Den totale mengden gull som finnes i havene er derfor rundt 20 millioner tonn, men den svært lave konsentrasjonen gjør utvinningen av det uøkonomisk for øyeblikket [14] . Det er anslått at det i 2001 var en total mengde gull i omløp lik140 000 t , som kan representeres som en kube på ca20 m på hver side.
Utvinningen av gull fra malmene blir økonomisk levedyktig når konsentrasjonen av metallet er høyere enn 0,5 ppm (0,5 gram per tonn); i store dagbrudd er den typiske konsentrasjonen mellom 1 og 5 ppm; for mineraler gravd ut i underjordiske gruver er den gjennomsnittlige konsentrasjonen ca. 3 ppm. For å være synlig for det blotte øye i et av mineralene, må gull ha en konsentrasjon på ca. 30 ppm; dette forklarer hvorfor det er sjelden å se det selv i gullgruver. Gull utvinnes fra alluviale forekomster ved utlekking og fra steinmineraler ved utvinningsmetallurgi . Ofte er raffineringen av metallet ledsaget av klorering eller elektrolyse .
Siden 1880 -tallet har Sør-Afrika vært kilden til omtrent to tredjedeler av gullet som er utvunnet i verden. Byen Johannesburg ble bygget på toppen av en av de største forekomstene i verden. Forekomstene i de sørafrikanske statene Orange og Transvaal er derimot blant de dypeste gruvene i verden. Boerekrigen 1899 - 1901 mellom boerne og britene skyldtes delvis utnyttelsesrettigheter og tvister om eierskapet til sørafrikanske gruver. Fra og med 2007 har imidlertid Sør-Afrikas dominansposisjon blitt forbigått av Kina , hvis produksjon i 2008 nådde 260 tonn gull, en økning på 59 % siden 2001. [15] Blant andre store produsenter er USA (hovedsakelig i Alaska ). , Sør-Dakota og Nevada ), Australia (hovedsakelig i delstaten Vest-Australia ), Peru og Russland [15] [16] .
Gull i Italia finnes i betydelige mengder i noen elver, som Po og Ticino . I tarmene til Monte Rosa er det en forekomst høyere enn de som for tiden er mer produktive i Sør-Afrika [17] . På grunn av miljø-, sikkerhets- og kostnadsbekymringer blir dette gullet foreløpig ikke utnyttet. Denne forekomsten ble i stedet aktivt dyrket siden antikken (med utvinning av gull fra pyritt og gull -arsenopyritt ) ved gradvis å grave over 60 km med tunnelgruver (ifølge noen kilder rundt 100 km) i Piemonte ved Macugnaga , i Anzasca-dalen .
Disse inkluderer Guia-gullgruven i landsbyen Borca , nå tilgjengelig for guidede turer. Den siste aktive gruven i Macugnaga , i grenda Pestarena (sannsynligvis i drift siden romertiden), ble stengt i 1961 også etter en ulykke der 4 arbeidere mistet livet. Monte Rosa gull ble også utvunnet i Valsesia . Andre små forekomster var de i Valle d'Aosta ( Arbaz , Challand-Saint-Anselme , Chamousira, Brusson , med naturlig gull eller assosiert med sulfider - pyritt og galena) og den siste gullforekomsten som ble dyrket i Italia var den di Furtei i provinsen Sør-Sardinia , stengt i 2008. Geofysisk prospektering har vist at gull er ganske hyppig, i svært lave konsentrasjoner, i ulike områder av Toscana , Sardinia og andre regioner.
I romertiden , langs alpebuen mellom den liguriske siden og elven Ticino , ble gull utvunnet i gruver i fjellkjedene, som ofte var bygd opp av naturlige grotter og huler [18] . Ticino-elven, som ligger like vest for Spluga-passet , representerer "vannskillet" mellom de vestlige og sentrale Alpene, hvor førstnevnte er mye rikere på gullforekomster: i de vestlige Alpene var det faktisk praktisk å utvinne dette metallet, mens det i resten av alpekjeden, gitt den mindre mengden av dette mineralet , var det ikke økonomisk hensiktsmessig å plante gruver [18] .
Spluga-passet , i romertiden, var av denne grunn kjent med navnet Cunus Aureus ("gyldne punkt") [19] : i Valchiavenna , som er den vestligste dalen i Valtellina , representerte det derfor den nordlige "grensen". "av gullforekomstene, gitt at den siste dalen, som fortsetter østover, hvor det fortsatt er en slik mengde gull som rettferdiggjør gruveanlegget, som allerede nevnt, er elvedalen gravd ut av Ticino [18]
Spesielt er det rikeste området av dette metallet langs alpebuen, som allerede nevnt, Monte Rosa , som ligger på grensen mellom Valle d'Aosta og Piemonte , derfor i den vestligste delen av Alpene, mens man fortsetter mot øst, det første området hvor mengden gull som finnes i fjellkjedene begynner å være betydelig lavere, er Valtellina [20] .
Italia har vært den største gullbehandleren i verden siden 1998 , med et gjennomsnitt på 450-500 tonn behandlet hvert år.
Store gullprodusenter i 2019 [21] | ||
---|---|---|
Stilling | Landsby | Produksjon (tonn) |
1 | Kina | 380 |
2 | Australia | 325 |
3 | Russland | 305 |
4 | forente stater | 200 |
5 | Canada | 175 |
6 | Ghana | 142 |
7 | Indonesia | 139 |
8 | Peru | 128 |
9 | Mexico | 111 |
10 | Kasakhstan | 107 |
11 | Sør-Afrika | 105 |
12 | Brasil | 90 |
Smykkegull (hvis finheten er 750 tusendeler, eller 18 karat), det vil si gull knyttet til ett eller flere metaller for å øke deres stivhet, har en hvit eller rød farge, avhengig av type legering (med sølv eller kobber ).
For forgylling med tynne gullplater må legeringen være så duktil og formbar som mulig .
Imidlertid har hver gullsmed og slager sine egne legeringer, som avviker litt fra standardverdiene.
Følgende tabell viser typiske konsentrasjonsverdier etter vekt: [23] [24]
Liga | Au | Ag | Cu | Til | Fe | I | Co | Ni | Zn | Pd |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1N-14 (14K) | 58,5 | 26.5 | 15,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
2N-18 (18K) | 75,0 | 16,0 | 9,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
3N (18K) | 75,0 | 12.5 | 12.5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
4N (18K) | 75,0 | 9,0 | 16,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
0N (14K) | 58,5 | 34,0 | 7.5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Rødt gull | 50,0 | 0 | 50,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Blått gull | 75,0 | 0 | 0 | 0 | 25,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Blått gull | 46,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 54,0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Lilla gull | 80,0 | 0 | 0 | 20.0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Svart gull | 75,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 25,0 | 0 | 0 | 0 |
18K nikkel hvitt gull [25] | 75,0 | 0 | 2.2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 17.3 | 5.5 | 0 |
18K nikkel hvitt gull [25] | 75,0 | 0 | 8.5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 13.5 | 3.0 | 0 |
18K nikkel hvitt gull [25] | 75,0 | 0 | 13.0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 8.5 | 3.5 | 0 |
14K nikkel hvitt gull [25] | 58,5 | 0 | 22.0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 12.0 | 7.4 | 0 |
10K nikkel hvitt gull [25] | 41,7 | 0 | 32.8 | 0 | 0 | 0 | 0 | 17.1 | 8.4 | 0 |
9K nikkel hvitt gull [25] | 37,5 | 0 | 40,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 10.5 | 12.0 | 0 |
18K palladium hvitt gull | 75 | 5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 20 |
18K palladium hvitt gull | 75 | 10 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 15 |
18K palladium hvitt gull | 75 | 15 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 10 |
18K palladium hvitt gull [25] | 75 | 10.5 | 3.5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0,9 | 0,1 | 10 |
18K palladium hvitt gull [25] | 75 | 9.9 | 5.1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1.1 | 3.5 | 6.4 |
18K palladium hvitt gull [25] | 75 | 6 | 3.0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 7.0 | 0 | 15 |
14K palladium hvitt gull | 58,3 | 32,5 | 14.5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 20 |
14K palladium hvitt gull | 58,5 | 8.4 | 3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 5 |
10K palladium hvitt gull | 41,7 | 52 | 20.5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1.4 | 28 |
9K hvitt gull [25] | 37,5 | 0 | 4.9 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1.4 | 4.2 | 0 |
Gullstenger blir noen ganger forfalsket ved å tilsette kobber til legeringen og deretter senke dens finhet eller ved å produsere helt falske stenger sammensatt av wolfram belagt med et tynt lag gull. Tungsten er et materiale med et lignende vekt/volum-forhold og som ikke kan skilles fra gull og med en mye lavere pris (ca.40–50 $ / kg ). [26]
Selv om det regnes som et edelmetall , [27] fordi det er motstandsdyktig mot mange korrosive midler og relativt inert fra et kjemisk synspunkt, kan gull danne forskjellige forbindelser. Aurinklorid ( Au Cl 3 ) og kloraurinsyre ( H AuCl 4 ) er de vanligste av dem.
Oksydasjonstallet for gull i dets forbindelser kan være +1 ( gull (I) forbindelser) eller +3 ( gull (III) forbindelser ). Under drastiske forhold og med energiske reaktanter kan gull også ta oksidasjonstall +5 ( pentafluoridet til gull (V) Au 2 F 10 ) og det uvanlige (for et metall) −1. De sistnevnte forbindelsene, som inneholder anionet Au - kalles aurider ; cesium ( CsAu ), rubidium (RbAu) og tetrametylammonium (CH 3 ) 4 N + Au - aurid er kjent .
Andre kjente gullforbindelser er:
Gullatomer kan klynge seg sammen .
Tretti gullisotoper er kjent ( 175 Au til 204 Au), hvorav bare 197 Au er stabile . De andre er alle radioaktive og den mest stabile av dem er 195 Au, hvis halveringstid er 186 dager.
Rent gull er for mykt, så det kan ikke bearbeides normalt: det er derfor herdet ved å binde det til andre metaller, vanligvis kobber og sølv. Gull og dets legeringer brukes i smykker, preging av mynter og er en standard for bytte for mange nasjoner. Takket være dens korrosjonsmotstand og dens bemerkelsesverdige elektriske egenskaper, har den fått mer og mer plass i industrielle applikasjoner. Det pågår studier på bruk av gull som katalysator, faktisk viser gull i form av nanopartikler spredt på egnede bærere stor katalytisk aktivitet. [28] [29] [30]
Støttede gullbaserte katalysatorer spiller en nøkkelrolle i flere reaksjoner, inkludert:
Aktiviteten til disse katalysatorene avhenger i stor grad av fremstillingsmetoden og typen bærer som brukes.
Blant andre bruksområder:
Gull er mye brukt i odontologi og tannteknologi for realisering av: broer , kroner , rothetter , skjeletter for avtagbare-avtakbare proteser , for delvis rekonstruksjon av den okklusale delen av tannen ( OMD-innlegg ; Inlay og Onlay ). Det ble ansett som et av de sikreste fyllmaterialene . Gullinnlegget ble produsert i laboratoriet og deretter plassert, av tannlegen , i tannhulen, spesielt for svært omfattende fyllinger takket være formbarheten, duktiliteten og elastisiteten ; den garanterte lang levetid sammenlignet med amalgam , kun brukt til lite omfattende fyllinger. De siste tiårene har gull og amalgam blitt erstattet av lysherdende kompositter både for en estetisk faktor og for motstand mot slitasje (sammenlignbar med naturlige tenner). Gull i munnhulen kan få mørkegrå farger på grunn av tilstedeværelsen av andre metallegeringer, stellitt , nikkel - kromlegeringer , palladiumlegeringer , amalgam. Dette fenomenet kalles " bimetallisme "; generert ved elektrolyse . Egentlig er det ingen intoleranse, som kan tilskrives gull, fra pasientens side: det er kombinasjonen av flere legeringer som bestemmer hva som er blitt sagt.
Bruken av gull som et terapeutisk middel ("krysoterapi" [32] ) for behandling av revmatoid artritt [33] kan forårsake spesifikke tegn og symptomer, kalt krysiasis . Blant de betydelige effektene som følger av inntak av gullbaserte farmasøytiske forbindelser, bør dermatologiske tegn inkluderes, spesielt en blågrå hudfarge, mer uttalt i de soleksponerte områdene og i det periorbitale området; [34] [35] [36] Noen ganger kan gull selektivt samle seg i negler , og gi dem en gul farge. [37]
Hudområdene til personer som har tatt gull utsatt for Q-switched lasere , viser en blågrå farge. [38]
Gull, som andre metaller (f.eks. kobber ved Wilsons sykdom ), kan samle seg i okulære strukturer, synlig med en spaltelampe . [39]
Interessant nok, etter injeksjon av radioaktivt gull, har dette en tendens til å samle seg i brystområdet. [40]
Gullfutureskontrakt | |
---|---|
Fornavn | Gold Futures |
Symbol | GC |
Dimensjon | 100 troy unser |
Sett kryss | $ 0,1 / troy unse |
Frister | februar, april, juni, august, oktober, desember |
Bag | COMEX |
Gold Futures er futureskontrakten som gull byttes med på finansmarkedene. Som andre edle metaller, er gull priset i gram eller troy unse . [41] Når den er legert med andre metaller, måles renheten. Enheten kalles karat (K): 24 karat er rent gull. En annen måte å indikere renheten på er en mengde med en verdi mellom null og én, med tre desimaler, eller en brøkdel i tusendeler (18 karat ≡ 18 ⁄ 24 ≡ 0,750 ≡ 750 ⁄ 1000 ≡ 75%). [42] Gullet som brukes i smykker har en renhet på ikke mer enn 18K, da en høyere andel ville gjøre det umulig å arbeide. Av denne grunn må verdien av gjenstanden estimeres under hensyntagen til metallet som gullet er bundet til. En juvel med 14K gull og 6K platina er mer verdifull enn en med 18K gull og 6K kobber.
Prisen på gull bestemmes av markedene; siden 1919 har imidlertid London Stock Exchange satt en referansepris (den såkalte gullfiksingen ) to ganger om dagen kl. 10.30 og 15.00 (londonsk tid). Fram til oktober 2014 ble prisen satt av de fem mest relevante kjøpmennene i verden for utveksling av fysisk gull (på engelsk «the Club of Five» [43] ): Bank of Nova Scotia Mocatta , Barclays Bank. , Deutsche Bank , HSBC Bank USA og Société générale . [44] [45] [46] Siden november 2014 har prisfastsettelsesprosessen vært overlatt til Ice Benchmark Administration (Iba) som har utkonkurrert konkurransen til London Metal Exchange og duoen Cme Group-Thomson Reuters (som i stedet skal administrere den nye sølvfestingen).
Historisk sett har gull blitt brukt til å støtte valutaer i et økonomisk system basert på gullstandarden , der verdien av hver valuta er etablert som tilsvarende en viss mengde gull. Som en del av dette systemet forsøkte regjeringer og sentralbanker å kontrollere prisen på gull ved å sette pariteter med valutaer. I lang tid (fra 1789 til 1933 ) fastsatte USA prisen på gull til$ 20,67 / ozt (lik $ 0,66456 / g) - med unntak av små svingninger i krigstid - som deretter hevet til $ 35 / unse (lik $ 1,12527 / g) i 1934 .
Inflasjon mellom de to verdenskrigene og militære utgifter førte til slutten av gullstandarden , erstattet med den såkalte gullbyttestandarden av Bretton Woods-avtalene fra 1944 , der bare den amerikanske dollaren var konverterbar til gull, som de andre valutaene opprettholdt en fast valutakurs [47] . I 1961 hadde det blitt vanskelig å opprettholde denne prisen; sentralbankene i USA og Europa begynte å koordinere sine handlinger for å holde prisen stabil mot markedskreftene.
Den 17. mars 1968 førte økonomiske omstendigheter til at disse felles anstrengelsene mislyktes; det ble innført et dobbeltregime, som fastsatte prisen på gull til 35 dollar/unse for internasjonale valutatransaksjoner, samtidig som det lot det svinge med hensyn til handel mellom individer. Dette doble regimet ble forlatt 15. august 1971 , da USA avskaffet konvertibiliteten til dollaren til gull og prisen på den ble fri til å variere i henhold til markedets lover [47] . [48]
Sentralbanker har fortsatt gullreserver for å garantere verdien av deres valutaer, selv om det globale volumet av disse reservene har blitt gradvis synkende (på grunn av den progressive pregingen av penger i fravær av gull eller annet metall).
Prisen på gull på markedene har svingt mye siden 1968 , med en rekord på over $1.900/ozt (over $60/g) i august 2011 [49] og et lavpunkt på $252.90/ozt (8.131$/g) på 21. juni 1999 ( London -fiksing ) . Prisen steg til $ 420 / ozt ($ 13 503 / d) i 2004 på grunn av devalueringen av den amerikanske dollaren; prisen på gull i andre valutaer (for eksempel euro ) gjennomgikk en lavere økning i samme periode, uansett hvor betydelig den er, på 10 % fra andelen på 330 euro/unse (10,6 €/dag).
Gull er noen ganger en del av en defensiv finansiell investering ( trygg havn for kapitalbeskyttelse ), gitt den langsiktige stabiliteten til dens kommersielle verdi og dens betydelige korrelasjon med ytelsen til aksje- og obligasjonsmarkedet ; på grunn av dets stabilitet, blir spekulasjon i gull spesielt attraktivt når tilliten til en valuta er tapt og når verdien av en valuta er utsatt for hyperinflasjon . Prisen på gull er også grunnlaget for futures som spekulerer på dens antatte fremtidige verdi. Siden Bushs valg som president i USA har prisen på en unse steget fra $200 til $540.
Faktorer som påvirker prisen på gull:
Maksimumsprisen for gull er 2069,58 dollar per unse, etablert 7. august 2020, og bryter barrieren på 2000 $ per unse for første gang i historien (med dagens valutakurs, ca. 56 € / gram).
På grunn av bruken som en valutareserve , har privat eierskap av gull noen ganger blitt regulert eller forbudt gjennom historien.
For eksempel:
Siden 6. september 2012 har den australske delstaten Victoria proklamert gull som sitt gruveemblem , i betraktning av betydningen av dette metallet i statens historie og utvikling. [52]