Sølv | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utseende | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
skinnende hvitt metall | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spektral linje | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelt | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Navn, symbol, atomnummer | sølv, Ag, 47 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Serie | overgangsmetaller | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe , punktum , blokk | 11 , 5 , d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 10 490 kg / m³ | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hardhet | 2.5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spektroskopisk begrep | 2 S 1/2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomvekt | 107,8683 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (kalkulert) | 144 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 145 ± 17.00 _ | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van der Waals radius | 172 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Kr ] 4d 10 5 s 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
og - etter energinivå | 2, 8, 18, 18, 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksydasjonstilstander | 1 ( amfoterisk ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallinsk struktur | ansiktssentrert kubikk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Når det gjelder | solid ( diamagnetisk ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonspunkt | 1 234,93 K (961,78 ° C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 2 435 K (2 162 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar volum | 10,27 × 10 −6 m³ / mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Entalpi av fordampning | 250,58 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonsvarme | 11,3 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 0,34 Pa ved 1 234 K. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighet | 2 600 m/s ved 293,15 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre eiendommer | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
CAS-nummer | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 1,93 ( Pauling-skala ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varme | 232 J / (kg K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk ledningsevne | 63 × 10 6 S / m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 429 W / (m K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Energi fra første ionisering | 731,0 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre ioniseringsenergi | 2 070 kJ / mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tredje ioniseringsenergi | 3 361 kJ / mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mer stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
iso: isotop NA: overflod i naturen TD: halveringstid DM: forfallsmodus DE: forfallsenergi i MeV DP: forfallsprodukt |
Sølv er det kjemiske grunnstoffet i det periodiske system som har symbolet Ag (fra latin Argentum ) og atomnummer 47. Det er et mykt, hvitt og skinnende overgangsmetall ; Sølv er den beste lederen av varme og elektrisitet av alle metaller, og finnes i naturen både rent og i form av et mineral . Den brukes i mynter , i fotografering og i smykker , der sølvtøy er hovedpersonen i en hel gren, som inkluderer kopper, kjøkken, brett, rammer og bordbestikk.
Sølv er et svært formbart og formbart metall, knapt hardere enn gull , med en hvit metallglans som fremheves ved polering . Den har den høyeste elektriske ledningsevnen av alle metaller, enda høyere enn kobber , som imidlertid har større diffusjon på grunn av lavere pris.
Rent sølv, blant metaller, har også den høyeste varmeledningsevnen , den hviteste fargen, den høyeste reflektansen av synlig lys (dårlig i stedet for ultrafiolett lys ) og den laveste slagmotstanden. Sølvhalogenider er lysfølsomme og effekten som produseres på dem av lys er grunnlaget for analog fotografering (dvs. på film og kjemisk papir).
Sølv er stabilt i ren luft og rent vann, men blir mørkere når det utsettes for ozon , hydrogensulfid eller luft som inneholder spor av svovelforbindelser . I sine forbindelser har sølv et oksidasjonsnummer +1, og er så formbart at det vanskelig kan lages ark30 μm .
Sølv brukes hovedsakelig som edelt metall. Dens halogenider , spesielt sølvklorid , brukes i fotografering, som er deres hovedbruk når det gjelder kvantitet.
Andre mulige bruksområder er:
Sølv har vært kjent siden antikken. Begrepet stammer fra det latinske argentum og det greske αργύριον, relatert til αργός "skinnende, ærlig, hvit". Det er allerede nevnt i kileskrifttekster fra III årtusen f.Kr., i 1. Mosebok , og analysen av levninger i de arkeologiske stedene i Lilleasia , øyene i Egeerhavet og det nære østen , indikerer at sølvet allerede i IV årtusen f.Kr. det ble skilt fra bly , og at teknikkene med meisel, preging og damascening holdt seg til moderne tid. [1] I årtusener har sølv blitt brukt som pynt og som verktøymateriale som i inkaperioden i det gamle Peru , som et forhandlingskort og som grunnlag for mange pengesystemer [2] . Det har lenge vært ansett som det nest mest edle metallet, etter gull . I buddhismen er det den andre av de syv skattene og symboliserer dyd .
I mange teologier og kosmogonier er sølv assosiert med månen og med månens og kvinnelige guder . Selv om de to grunnstoffene ikke er kjemisk beslektet, ble kvikksølv i antikken betraktet som en spesiell sølvart - derav det tradisjonelle navnet på kvikksølv og dets latinske navn hydrargyrium (flytende sølv). I heraldikken er sølv et av de to vanligste metallene (sammen med gull); det er kromatisk representert hvitt og som et fyllmotiv (når et våpenskjold tegnes med pennen) som en glatt, tom overflate for fylling (mens for eksempel rødt er utført med vertikale linjer og gull med et punktfelt). Det symboliserer gründerborgerskapet ettersom det er glitrende, verdifullt, men korrupterbart hvis det ikke blir tatt vare på, og materiale som det ble tjent penger på med middels verdi.
Verdien av sølv falt kraftig da oppdagelsen av forekomster i Latin-Amerika (unntatt Peru som allerede hadde en avansert kultur av edle metaller) som gruvene til Zacatecas og Potosí , førte til inflasjon av metallet. Sølv gir navnet sitt til en nasjon, Argentina , og til hovedelven Río de la Plata - fra det spanske navnet plata . I løpet av 1800-tallet begynte gull å bli demonetisert mens sølv vil følge samme skjebne i det følgende århundre. Mens gull fortsatt delvis forblir i sentralbankkassen i dag, ble sølv gradvis fullstendig likvidert etter slutten av bimetallismen .
Denne enorme mengden sølv "frigjort" fra monetære funksjoner har forårsaket en stor tilgjengelighet av metall inntil ganske nylig, til tross for at gruveproduksjonen var langt under forbruket. Mengden sølv tilgjengelig på jordskorpen er 0,0800 ppm ( g / t ), 20 ganger høyere enn for gull , som er 0,0040 ppm (g / t), og også høyere enn for platina som er 0,0100 ppm ( g / t). t); Gruvepotensialet for sølv er omtrent 547 millioner troy unser per år, sammenlignet med 82 millioner troy unser for gull og 5 millioner troy unser for platina. Av disse grunner og også på grunn av de enormt høyere gruvekostnadene for gull, har og vil sølv alltid ha en mye lavere verdi enn andre edle metaller. Gull/sølv-forholdet bør vurderes for en investering: fra 1344 til 1830 hadde det alltid et nesten fast forhold på omtrent 1 til 16, mot slutten av det nittende århundre begynte det å miste verdi mot gull til det nådde rekorden på 1 del av gull lik 153 deler sølv i 1939. Deretter steg verdien til 1 til 28 i 1971 og begynte deretter å tape igjen, og nådde forholdet 1 til 110 i 1992.
Siden 2008 har forholdet (svært volatilt) holdt seg innenfor grensene for et område mellom 1 til 46 og 1 til 93. Beregner man inflasjon og tenker i dagens termer (2008), hadde sølv sin maksimale verdi i 1477 med en pris på1 040 dollar per troy unse, så begynte nedgangen som brakte prisen til et lavt nivå i 1993 på 3,53 dollar per troy unse. Siden 2004 har prisen på sølv begynt å stige igjen, og nådde over 29 dollar per unse på slutten av 2010. Uansett ville de som investerte i sølv i 1477 i dag befinne seg med et reelt tap på mer enn 90 %; likevel regnes sølv som en trygg havn. Faktisk har de forskjellige papirsedlene gjort det mye dårligere, hvis verdi ikke er iboende (som i tilfellet med metallmynter), men tilskrives av staten som ihendehaverkredittpapirer; da de gikk ut av sirkulasjon ble verdien fullstendig kansellert. Videre har verditapet av sølv gjennom århundrene skjedd sakte og gradvis og ikke plutselig som alltid har skjedd for papirpenger, hvis eiere led svært alvorlige tap.
Sølv forekommer naturlig både i sin opprinnelige tilstand og kombinert i forbindelser med svovel , arsen , antimon eller klor i forskjellige mineraler (for eksempel argentitt , Ag 2 S eller argentopyritt , AgFe 2 S 3 ).
Sølvforekomster finnes i Canada , Australia og USA, men den høyeste produksjonen de siste to århundrene har funnet sted i Mexico fra Guanajuato -gruven . Mexico er den største produsenten av sølv i verden, med 186,2 millioner unser produsert i 2016 , etterfulgt av Peru og Kina . [3] I Aspen , Colorado , ble det utvunnet en blokk på 380 kg, og krystallene fra Kongsberg , Norge , er også verdt å merke seg for sin skjønnhet . I Italia ble det utvunnet sølv i Calabria, i Longobucco [4] og på Sardinia i forskjellige forekomster av Sarrabus .
I tillegg til mineraler, oppnås sølv også fra elektrolytisk raffinering av kobber .
Sølv av kommersiell kvalitet er 99,9 % rent, renhetsgrader på opptil 99,999 % er tilgjengelige.
Store sølvprodusenter i 2019 [5] | ||
---|---|---|
Stilling | Landsby | Produksjon (tonn) |
1 | Mexico | 5920 |
2 | Peru | 3860 |
3 | Kina | 3440 |
4 | Russland | 2000 |
5 | Polen | 1470 |
6 | Chile | 1350 |
7 | Australia | 1330 |
8 | Bolivia | 1160 |
9 | Argentina | 1080 |
10 | forente stater | 977 |
Sølv futureskontrakt | |
---|---|
Fornavn | Sølv Futures |
Symbol | JA |
Dimensjon | 5000 troy unser |
Sett kryss | $0,005 / troy unse |
Frister | januar, mars, mai, september |
Bag | COMEX |
Silver Futures er futureskontrakten som sølv byttes med på finansmarkedene.
FaktorerPrisen på sølv påvirkes av følgende faktorer: [6] [7]
Sølv som finnes i naturen består av to stabile isotoper : 107 Ag og 109 Ag, hvorav den første er den mest tallrike (51,839%).
Av sølv er det identifisert 28 radioaktive isotoper , den mest stabile av dem er 105 Ag, med en halveringstid på 41,29 dager, 111 Ag (7,45 dager) og 112 Ag (3,13 timer). Alle andre har halveringstider på mindre enn en time og de fleste mindre enn 3 minutter. Dette elementet har også mange metastater , hvorav de mest stabile er 128 Ag (halveringstid: 418 år), 110 Ag (249,79 dager) og 107 Ag (8,28 dager).
Isotopene av sølv har massetall fra 94 ( 94 Ag) til 124 ( 124 Ag). Hovedforfallsmodusen til isotoper som er lettere enn 107 Ag er elektronfangst med konvertering til palladium , mens det for de tyngre isotoper er beta-nedbrytning med konvertering til kadmium .
107 Pd- isotopen forfaller med utslipp av beta-stråler ved 107 Ag med en halveringstid på 6,5 millioner år. Jernmeteoritter er de eneste kroppene med et palladium/sølv-forhold som er høyt nok til å produsere målbare endringer i mengden av 107 Ag. Radiogent sølv-107 ble først identifisert i 1978 i Santa Clara-meteoritten , California .
Oppdagerne antydet at koalescensen og differensieringen av de små jernkjerneplanetene skjedde for 10 millioner år siden etter en nukleosyntetisk hendelse. Korrelasjonen mellom 107 Ag og 107 Pd observert i himmellegemer som ble smeltet sammen under akkresjonen av solsystemet reflekterer tilstedeværelsen av ustabile nuklider i det tidlige solsystemet.
Med tittel mener vi minimumsprosenten av rent sølv som finnes i metalllegeringen som utgjør en gjenstand. I kraft av skjønnheten og glansen til dette edle metallet har det siden antikken blitt brukt til mynter, bestikk, servise, smykker og mer. Sølvstengene som er på markedet har normalt en 999/1000 titer, det vil si at legeringen er sammensatt av 99,9 % rent sølv. Flertallet av juveler og husholdningsartikler har derimot titlene 800, 835 og 925. Disse tallene indikerer minimumsprosenten av rent sølv som, kombinert med andre metaller, utgjør gjenstanden.
Sølvmerket eller stanset 925, som på engelsk kalles Sterling Silver , indikerer en garantert sammensetning av 925 minimumsdeler sølv og maksimalt 75 deler av hvilket som helst annet metall. Vanligvis er kobberkomponenten dominerende blant de andre metallene som brukes. For spesielle prosesser brukes sink også i legeringen i maksimale prosentandeler på 0,5 %. 800-merket indikerer en garantert sammensetning av minimum 800 deler rent sølv og maksimalt 200 deler kobber og andre elementer. Tittelen 835 ble brukt til mange sølvmynter, for eksempel 500 lire med karavellene preget siden 1957 av det italienske myntverket.
I alle land er det en lovbestemmelse om merkene som skal vises på sølvgjenstander som en garanti for kjøperne. For eksempel i England, siden 1544 er symbolet på sølv ikke et tall som 800 eller 925, men en figur av en løve som går til venstre. I Italia var det forskjellige symboler og systemer i henhold til periodene og dominansene, og først etter foreningen av Italia ble de forskjellige slagene fra før-foreningsstatene undertrykt. Med loven av 2. mai 1872 ble det innført et valgfritt garantimerke, et kvinnehode med tårn som, hvis det rapporterte tallet 1 ved basen, indikerte tittelen 950, med tallet 2 tittelen 900, med tallet 3 tittel 800.
Med loven av 5. februar 1934 pålegges to slag. Den første, for eksempel 800, innelukket i en oval, som indikerte tittelen, og en andre punch som måtte inneholde sølvsmedens nummer og provinsen, atskilt med en fasces og innelukket i en avkortet pastill. I 1944 ble fassene eliminert, og det doble stansesystemet holdt uendret. For eksempel, en gjenstand som har en punch med en 800 innelukket i en oval flankert av en andre punch som, inne i en avkortet pastill, inneholder ordlyden 1 BO forteller oss at objektet er 800 sølv og er produsert av sølvsmeden i Bologna som hadde oppnådd tallet 1. Hvis vi finner 925 stansene i ovalen og 79 PA i den avkortede sugetabletten betyr det at objektet vårt er 925 sølv av 1000 og ble produsert av sølvsmeden 79 i Palermo.
Med loven av 30. januar 1968 er det en liten modifikasjon av produsentens punch som fra en avkortet pastill blir en langstrakt sekskant der en stjerne (symbol på republikken) må vises, nummeret og provinsen til sølvsmeden. For eksempel indikerer <* 79 PA> at gjenstanden ble produsert etter loven fra 1968 og gjennomføringsdekretet fra 1970. Dette kjennetegnet er det som fortsatt er i kraft. Med loven av 22. mai 1999 ble det innført en ny punch for tilfeller der sølvet er eksternt og for å dekke et annet materiale. La oss forestille oss en sølvkniv. Vanligvis er bladet og innsiden av håndtaket laget av stål. Så sølvet er begrenset til en folie utenfor håndtaket. Interiøret kan også fylles med harpiks eller annet materiale. I dette tilfellet indikerer den nye stansen, en bokstav R innesluttet i en firkant, at håndtaket er "fylt" med annet ikke-edelt materiale. I nærheten av R skal det angis minimum og maksimum mengde sølv etterfulgt av en g (gram). Derfor indikerer R 3-5 g at den "fylte" gjenstanden har 3 til 5 gram sølv. Ingenting hindrer deg i å legge til sølvsmedlogoer eller symboler.
Selv om sølv har vist en bakteriedrepende og bakteriedrepende effekt i in vitro -eksperimenter , kan effekten av sølv på menneskers helse være svært skadelig [8] .
Sølvforbindelsene kan absorberes i sirkulasjonssystemet og avsettes i forskjellige vev i kroppen som fører til argyria . Denne sykdommen manifesterer seg først med utseendet på huden av en permanent grå-svart farge på grunn av den overfladiske dannelsen av Ag og Ag 2 S; deretter oppstår kronisk bronkitt, nyreskade og arteriesklerose. Ved oralt inntak er rusen rask og forårsaker i progresjon: oppkast , magesmerter, gastroenteritt , kollaps og død. For eksempel har AgNO 3 en dødelig effekt, hos et voksent individ, hvis det inntas i en dose på ca. 10 g. Sølvionet interagerer også med nukleinsyrer ( DNA , RNA ) og etablerer bindinger spesielt på nivået av nitrogenbasene.
Selv når sølv inhaleres kan det forårsake alvorlige problemer for menneskekroppen.
Sølv spiller ingen rolle i den biologiske likevekten til mennesker.