Magnesium

Kjemiske faresymboler
Merk følgende
setninger H	228 - 250 - 260 - 261 [1]
råd P	210 - 222 - 223 - 231 + 232 - 240 - 241 - 280 - 302 + 334 - 335 + 334 - 370 + 378 - 402 + 404 - 422 - 501 [1] Lagres under inert gass.
Kjemikalier må håndteres med forsiktighet
Advarsler

Magnesium er det kjemiske grunnstoffet i grunnstoffenes periodiske system som har som symbol Mg og som atomnummer 12. Magnesium er det åttende mest tallrike grunnstoffet og utgjør omtrent 2 % av jordskorpen ; dessuten er det den tredje for overflod blant elementene oppløst i sjøvann . I naturen, på grunn av sin høye reaktivitet, eksisterer den ikke i fri tilstand, men finnes kombinert med andre elementer. Dette jordalkalimetallet brukes hovedsakelig som bindemiddel i produksjonen av aluminium - magnesium - legeringer .

Funksjoner

Magnesium er et lettmetall, sølvhvit i fargen og ganske hardt , som antar et ugjennomsiktig utseende, på grunn av overflateoksidasjon, når det utsettes for luft . Pulveret av dette metallet varmes opp og brenner med en hvit flamme i kontakt med luften. Det er vanskelig å antennes når det lagres i form av elementer av en viss størrelse, men det antennes lett hvis det er anordnet i tynne strimler eller filamenter (brukes til fotografiske blitslamper ).

Applikasjoner

Magnesiumforbindelser , spesielt magnesiumoksid , brukes hovedsakelig som et ildfast materiale i ovnsforinger for produksjon av jern og stål , ikke-jernholdige metaller, glass og sement . Magnesiumoksid og andre forbindelser brukes også i landbruket (magnesium er en essensiell komponent i klorofyll), og i kjemisk industri og byggeindustrien . Hovedbruken av dette elementet er som tilsetning i legeringer med aluminium siden det forbedrer de mekaniske, teknologiske (bearbeidbarheten) og sveiseegenskapene. Aluminium-magnesium-legeringer brukes hovedsakelig i drikkebokser, men også i bildekkfelger.

Industrielle kostnader i metallurgi er nær de for aluminium, men på grunn av brennbarhet må utstyret utstyres med utstyr i en kontrollert atmosfære, og unngå kontakt med atmosfærisk oksygen; dette øker, om enn noe, produksjonskostnadene.

Andre bruksområder:

Kombinert legering, spesielt med aluminium, er viktig for strukturelle komponenter i missil-, luftfarts-, bil- og maskinindustrien.
Som tilsetning i konvensjonelle drivmidler og for produksjon av nodulær grafitt ved produksjon av støpejern .
Som avsvovlingsmiddel: for å fjerne svovel fra jern og stål .
Som et reduksjonsmiddel for produksjon av rent uran og andre metaller, med utgangspunkt i deres salter.
Magnesiumhydroksid brukes i melk av magnesia , magnesiumklorid og magnesiumsulfat i Epsom-salter, og magnesiumsitrat brukes i medisin .
Oksidert kritt brukes som ildfast foring i ovner.
I form av støv eller svært små fragmenter tar det lett fyr og forbrenning skjer ved temperatur2 200 ° C og med sterk lysproduksjon, av denne grunn brukes den i signalbluss, i gamle konsept fotografiske blitser (nå erstattet av elektroniske blitser), i pyrotekniske branner og brannbomber.
Magnesiumkarbonat (MgCO 3 ) -pulver brukes av idrettsutøvere, eller idrettsutøvere, som gymnaster eller vektløftere , for å forbedre grepet på utstyr.
En metall-magnesiumstang brukes som offeranode for katodisk beskyttelse i husholdningsoppvarmingssystemer.
En magnesiumstang kan brukes som en flint for å tenne bål: dette oppnås ved å gni stangen med en stålgjenstand med en skarp egg (som baksiden av en kniv), for å få filamenter og støv som antennes ved fall. brannfarlig agn (som papir, sugerør).

Hovedbindende agenter

Aluminium : kombinert med sink og silisium øker det motstanden til legeringen, uten å påvirke krypeoppførselen ved høy temperatur, og skaper elektronen .
Kobber : øker smelteflyten ved å erstatte beryllium for dette formålet (forbudt på grunn av giftigheten).
Mangan : tilsatt i små doser tjener det til å separere jernurenheter, som er ansvarlig for sterk anodisk korrosjon i kontakt med saltvann.
Sjeldne jordarter : metaller fra lantanidgruppen ( spesielt cerium ) og yttrium øker sterkt motstanden til magnesiumlegeringer mot høye temperaturer gjennom dannelse av harde og høytsmeltende utfellinger.
Thorium : tilsatt magnesium-sinklegeringer øker det motstanden mot høye temperaturer, men brukes også sjelden på grunn av radioaktiviteten.
Zirkonium : brukes som kornforedler.
Sølv : tilsatt magnesiumlegeringer med sjeldne jordarter øker deres motstand betraktelig ved alle temperaturer.
Scandium : forbedrer krypemotstanden ved dannelse av utfellinger; hvis det bare kommer inn i løsning, øker det det totale smeltepunktet til selve legeringen.
Litium : gjør det mulig å nå en bemerkelsesverdig lav tetthet, på 1,3 kilo per kubikkdesimeter, men gir magnesium lavere mekaniske egenskaper.
Kalsium : Kalsium reduserer også tettheten.

Historie

Navnet stammer fra det greske ordet (Μαγνησία, Maghnesía ) som indikerer en prefektur i Thessalia i antikkens Hellas kalt Magnesia , hvorfra mangan også er oppkalt etter endring . [2] Begrepet magnesia ble en gang tilskrevet av alkymister til en rekke stoffer, kjemisk forskjellige, men like i konsistens og farge, utvunnet i byens territorium.

Joseph Black , i England , anerkjente magnesium som et grunnstoff i 1755 , Sir Humphrey Davy isolerte det elektrolytisk i 1808 fra en blanding av magnesia og kvikksølvoksid, mens Antoine Bussy forberedte det i en sammenhengende form i 1831 .
Den finnes i store forekomster av magnesit , dolomitt og andre mineraler .

Tilgjengelighet

Magnesium er hovedsakelig hentet fra elektrolyse av smeltet magnesiumklorid , som finnes i saltlake og sjøvann . Selv om magnesium finnes i over 60 mineraler, er det bare dolomitt , magnesit , brucite , karnallitt og olivin som er av kommersiell betydning.

Magnesium-26 er en stabil isotop og har funnet anvendelse i isotopisk geologi , på samme måte som aluminium. 26 Mg er et radiogent produkt av 26 Al (med en halveringstid på7,2 × 10 5 år). Store anrikninger på 26 Mg er observert inne i noen meteoritter . Den unormale overfloden av 26 Mg tilskrives nedbrytningen av aluminium-26. Så meteoritter må ha dannet seg i soltåken før 26 Al forfalt. Disse fragmentene er derfor blant de eldste objektene i solsystemet og inneholder informasjon om dets tidlige historie.

Forholdsregler

Magnesium i ren form er svært brannfarlig, spesielt i pulverform. Det brenner med en blendende hvit flamme.

Magnesium i pulverform reagerer raskt og eksotermt i kontakt med luft eller vann og må håndteres med forsiktighet. Vann bør aldri brukes til å slukke en magnesiumbrann. Magnesium antent i kontakt med vanndamp reagerer:

{\ displaystyle {\ ce {Mg + H2O -> MgO + H2}}}

Reaksjonen produserer hydrogen (H 2 ) som kan antennes og eksplodere på grunn av varmen som utvikles av selve reaksjonen.

Organiske forbindelser

I tillegg til steiner og sjøvann er magnesium tilstede i både plante- og dyreverdenen, hvorav det er en av de essensielle komponentene. Fra frigjøringen av de to elektronene som finnes i det ytterste laget av magnesiumatomet , dannes magnesiumionet (Mg 2+ ), som utgjør den reaktive formen av elementet, som er i stand til å binde seg til makromolekyler og tjene som en enzymatisk kofaktor . Akkurat som karbon har blitt valgt blant de andre elementene i biologisk evolusjon for dannelse av organiske molekyler, så har magnesium blitt funnet å være det mest egnede, på grunn av dets stereokjemiske egenskaper , til å binde seg reversibelt til makromolekylære strukturer som noen enzymer av energimetabolisme ...

Magnesium er av grunnleggende betydning for planter; klorofyll , essensielt for energifangst av lys i fotosyntesen , er et porfyrin som har et magnesiumatom i sin sentrale posisjon. Hos dyr og mennesker er magnesium involvert i syntesen og bruken av ATP , en svært viktig energiformidler, i prosessene med glykolyse og glukoneogenese , i syntese og duplisering av nukleinsyrer .

Magnesium i mat

Det anbefalte daglige inntaket av magnesium for en voksen er350 mg for menn og 300 mg for kvinner (Lichton, 1989), dosen kan økes til 450 mg under graviditet og amming . Magnesium er ansvarlig for mange essensielle metabolske prosesser som ureadannelse , overføring av muskelimpulser, nerveoverføring og cellulær elektrisk stabilitet.

Mangel på magnesium i kroppen kan føre til kvalme og oppkast , diaré , høyt blodtrykk , muskelspasmer , hjertesvikt , forvirring , skjelving, svakhet, personlighetsendringer, angst og tap av koordinasjon.

Magnesium finnes i mange matvarer, som frokostblandinger (spesielt hele korn), valnøtter (160 mg per 100 gram produkt), mandler (200 mg), peanøtter (120 mg), hirse og bokhvete (120 ÷ 140 mg), kakao (400 mg), hvetekim, linser , grønne grønnsaker (spesielt spinat ) og også i kjøtt, stivelsesholdig mat og meieriprodukter.

Det er mineralvann rikt på magnesiumsalter (magnesiumvann).

Helse

Flere studier har fremhevet viktigheten av å ha riktig nivå av magnesium i kroppen for å redusere symptomene på COVID-19 . [3]

Gjenkjennelsestest

Mg 2+ -kationen har sin egen spesifikke gjenkjenningshastighet. Det oppløses i fortynnet saltsyre og bringes deretter til en svært basisk pH (større enn 10) ved hjelp av en natriumhydroksidløsning . Magnesiumhydroksid dannes . Denne forbindelsen i nærvær av tiazol (også kjent som tiazolgul) utfelles og farger løsningen rød.

Merknader

^ a b magnesiumkort på [1]
^ mangan: definisjoner, etymologi og sitater i Treccani Vocabulary , på treccani.it . Hentet 12. juni 2021 .
^ https://www.mdpi.com/2072-6643/13/1/180

Bibliografi

Francesco Borgese, Elementene i det periodiske system. Funn, egenskaper, bruk. Håndbok kjemisk, fysisk, geologisk , Roma, CISU, 1993, ISBN 88-7975-077-1 .
R. Barbucci, A. Sabatini, P. Dapporto, Periodisk system og egenskaper til grunnstoffene , Firenze, Edizioni V. Morelli, 1998 (arkivert fra originalen 22. oktober 2010) .
Peter W. Atkins, General Chemistry , Bologna, Zanichelli, 1992, ISBN 88-08-15276-6 .

Relaterte elementer

Andre prosjekter

Wiktionary inneholder ordboklemmaet « magnesium »
Wikimedia Commons inneholder bilder eller andre filer på magnesium

Eksterne lenker

magnesium , på Treccani.it - Online encyclopedias , Institute of the Italian Encyclopedia .

( EN ) Magnesium , i Encyclopedia Britannica , Encyclopædia Britannica, Inc.