Jørgen Herman Vogt

I dagens verden er Jørgen Herman Vogt et tema som har vakt stor interesse og debatt i samfunnet. Enten på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv, dens historiske relevans eller dens innflytelse på ulike kulturelle aspekter, fortsetter Jørgen Herman Vogt å være et aktuelt tema som fanger oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske i dybden de mange fasettene og dimensjonene til Jørgen Herman Vogt, og analysere dens betydning, utvikling og konsekvenser på forskjellige områder.

For NKP-politikeren med samme navn, se Jørgen Vogt.
Jørgen Herman Vogt
Født21. juli 1784[1]Rediger på Wikidata
Drammen
Død12. jan. 1862[2][1]Rediger på Wikidata (77 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker, statssekretær Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
Utdannelsejurist
EktefelleHedvig Lovisa, Grevinna Fröhlich (1822–1837)[3]
FarNils Johansen Vogt[4]
MorAbigael Monrad[4]
SøskenDavid Vogt
Nils Nilsen Vogt
BarnHedda Vogt[4]
NasjonalitetNorge
GravlagtGamle Aker kirkegård
UtmerkelserSerafimerordenen
Storkors av St. Olavs Orden
Sankta Annas orden
Medaljen for borgerdåd
Nordstjerneordenen
Norges statsminister
november 1827 – juli 1828
ForgjengerMathias Sommerhielm
EtterfølgerSeverin Løvenskiold
sjef for Finansdepartementet
17. desember 1836 - mai 1844, juli 1847 - 29. august 1849
ForgjengerJonas Collett
EtterfølgerValentin Sibbern
Jørgen Herman Vogt på Commons

Jørgen Herman Vogt (født 21. juli 1784 i Bragernes, død 12. januar 1862 i Christiania) var en norsk jurist, embetsmann og politiker. Han var statsråd og «statsminister» i en periode da embetet fremdeles ble benevnt som «regjeringens formann».

Bakgrunn

Hans foreldre var trelasthandler, senere sorenskriver i Nordfjord Niels Nielsen Vogt (1755–1809) og Abigael Jørgensdatter Monrad (1757–1812), en prestedatter fra Gjerpen. Farmor var Anna Maria Cudrio. Jørgen Herman Vogt tok artium i 1800, 16 år gammel. Hans far solgte sin trelastbedrift for at sønnene kunne studere i København. Han begynte der høsten 1800 og tok juridisk embetseksamen i 1806 og fikk stilling som fullmektig i Finanskollegiet.[5]

Karriere

Han ble sekretariatsfullmektig i 1808, og flyttet hjem til Norge i 1809, hvor han arvet embetet som sorenskriver i Nordfjord etter sin far. Fra 1812 arbeidet han igjen i København, og ble som Christian Frederiks assistentmedlem av finanskomiteen under Riksforsamlingen i 1814. Samme høst ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania: ekspedisjonssekretær i Finansdepartementet i 1814[6], og fra 1822 statssekretær, det vil si daglig leder av statsforvaltningen.

I 1825 begynte han en 33-årig statsrådskarriere. Han var

  • sjef for Armédepartementet fra oktober 1825
  • sjef for Justisdepartementet fra september 1826
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1827-1829, konstituert statsminister mellom Sommerhielms død i 1827 og utnevnelsen av Severin Løvenskiold i juli 1828.
  • permisjon fra statsrådet 1829-1836; var medlem av lovkommisjonen
  • sjef for Finansdepartementet fra desember 1836
  • medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1846-1847
  • sjef for Finansdepartementet fra juli 1847
  • sjef for Kirkedepartementet fra september 1849
  • sjef for Kirkedepartementet fra august 1850
  • sjef for Revisjonsdepartementet fra september 1850
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm fra september 1851
  • sjef for Finansdepartementet fra september 1852
  • sjef for Justisdepartementet fra september 1853
  • førstestatsråd november 1856 til desember 1858

I 1845 ble Vogt stilt for riksrett, men frikjent. Advokat, senere statsminister, Frederik Stang var Vogts forsvarer i riksrettssaken.

Vogt var i tillegg konstituert som sjef for en rekke departementer i kortere perioder. Vogt gikk av som «statsminister» i desember 1858 etter å ha kritisert kronprins Karls vurderinger i noen militære utnevnelser.

Vogt fant i 1858 grunn til å kritisere visekongen kronprins Carls beslutninger i militære utnevnelser. Han ble på dette grunnlaget bedt om å søke avskjed. Dette hadde også sammenheng med at kronprinsen ønsket amtmann Christian Birch-Reichenwald og hans tilhengere inn i regjeringen. Den 4. desember 1858 fratrådte Vogt, men fikk sympati også blant dem som hadde vært hans politiske motstandere.[5]

Familie

Vogt giftet seg 26. november 1822 i Christiania med den svenske grevinnen Hedvig Lovisa Frölich (født 26. juni 1787, død 7. januar 1880 i Kristianstad), de fikk datteren Ingeborg Hedvig Vogt (født 11. februar 1825 i Christiania, død 17. august 1904 i Tosterup, Skåne, Sverige). Hun ble gift i 1852 med greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), svensk utenriksminister, hvis svigersønn var utenriksminister Ludvig Douglas (1849–1916). Vogt var onkel til Niels Vogt.[7] Og han hadde i et første ekteskap med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av Jacob L. i Drammen og Karen Rosenberg Stranger,[7] døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810–1855) og Marie Louise V. (1817–1900), som begge ble gift (1835 og 1860) med kommandanten på den nye festning Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel (1806–1891).[8]

Utmerkelser

Gravminne ved Gamle Aker kirke.

Vogt ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen og ble i 1857 av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Han var ridder av Serafimerordenen [9] og hadde storkors av Nordstjerneordenen. Vogt var også ridder av den russiske Sankta Annas orden.

Vogts gate i Oslo er oppkalt etter Vogt.

Bibliografi

  • Optegnelser om sit liv og sin embedsvirksomhed. 2 bind, 1871 og 1895.
  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 3.

Referanser

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jørgen_Herman_Vogt
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1006
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jørgen_Herman_Vogt
  4. ^ a b c Genealogics
  5. ^ a b regjeringen.no (1. juni 2011). «Jørgen Vogt». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 4. januar 2022. 
  6. ^ Høsten 1814, i de siste seks ukene før unionen med Sverige ble inngått, var Vogt fungerende leder av departementet, men uten å være medlem av statsrådet.
  7. ^ a b Thyness, Paul (13. februar 2009). «Jørgen Herman Vogt – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 14. januar 2017. 
  8. ^ Scheel, Christian Fredrik (2011). Slekten Scheel i Danmark og Norge mv (3 utg.). Oslo. s. 17. 
  9. ^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 284-285, med foto av hans ridderplate med slektsvåpen som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm

Eksterne lenker