Frederik Due
I dag er Frederik Due et tema som får aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har utvidet seg til flere sektorer, og har skapt debatt og kontrovers rundt implikasjonene og konsekvensene. Fra den økonomiske til den sosiale sfæren har Frederik Due fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere, som søker å bedre forstå dens innflytelse og finne måter å møte utfordringene på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen, omfanget og implikasjonene av Frederik Due, samt mulige strategier for å møte utfordringene.
| Frederik Due | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Frederik Gottschalck Haxthausen Due 14. apr. 1796[1][2][3][4]  Trondheim | ||
| Død | 16. okt. 1873[5][3][4][6] (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Alethe Due (1828–)[7] | ||
| Far | Carsten Schiødt Due, shipowner[8] | ||
| Mor | Pauline of Heltzen[8] | ||
| Barn | Söster Pauline Kathinka of Due Haxthausen[8] | ||
| Nasjonalitet | Norge Sverige | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[9] | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen | ||
Frederik Gottschalk Haxthausen Due (født 14. april 1796 i Trondheim, død 16. oktober 1873 i Kristiania) var norsk statsminister, diplomat, artillerioffiser og kunstner.
Bakgrunn
Due var sønn av skipsreder Carsten Schiødt Due og Pauline Heltzen (datter av berghauptmann konferensråd Christian Ernst Heltzen og Anne Christine von Haxthausen). I februar 1828 ble han gift med Alette Sibbern.
Karriere
Due tok militær utdannelse og ble i 1813 offiser. Han deltok i felttoget i 1814 som artillerioffiser og ble allerede i 1815 adjutant for den senere kong Oscar I. Videre var han statssekretær ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm i perioden 1822 til 1841, hvorpå han var Norges statsminister i årene 1841 til 1858. Due var videre tilknyttet hoffet som riksherold og ordensseremonimester, fra 1847 til 1858 ordenskansler for St. Olavs Orden. Fra 1859 var Due norsk og svensk ambassadør (minister) i Wien, fra 1871 i Berlin.[trenger referanse] Han vendte tilbake til Kristiania i 1873.
Utmerkelser
Due ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld embedsvirksomhed». Han var videre ridder av Serafimerordenen og storkors av både Nordstjerneordenen og Sverdordenen. Due var videre innehaver av storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden og første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Mecidi-ordenen.
Hans våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans heraldiske skjold med skrådeling, stjerne og en oppflygende due samt på skjoldet en murkrone med tre tårn.
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 983
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Frederik_Due
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Frederik Gottschalck Haxthausen Due, Norsk kunstnerleksikon ID Frederik_Gottschalck_Haxthausen_Due, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Frederik Gottschalck Haxthausen Due, Norsk biografisk leksikon ID Frederik_Due, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 984
- ^ Find a Grave, oppført som Frederik Gottschalk Haxthausen Due, Find a Grave-ID 14816392, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ a b c Genealogics
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024
Litteratur
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
- Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 237-238, København 1965-1969
- Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 71 og 272-273, med fargefoto av hans våpenskjold i ordenens «stambok» og på hans ridderplate
Eksterne lenker
- (no) Frederik Due i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør