Johan Andreas Budtz

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Johan Andreas Budtz, som har fått økende relevans de siste årene. Johan Andreas Budtz er et tema som har vakt interesse blant forskere, eksperter og allmennheten, på grunn av sin innvirkning på ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Johan Andreas Budtz generert debatter, analyser og refleksjoner rundt dens implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Denne artikkelen vil forsøke å tilby et omfattende syn på Johan Andreas Budtz, og utforske dets opprinnelse, evolusjon, nåværende utfordringer og fremtidige perspektiver. Det er viktig å forstå betydningen av Johan Andreas Budtz i dag, ettersom dens innflytelse strekker seg til så forskjellige felt som teknologi, politikk, kultur, økonomi og miljø.

Johan Andreas Budtz
Født1771[1]Rediger på Wikidata
Randers kommune
Død13. aug. 1845[1]Rediger på Wikidata
Stord
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
Medlem avQuodlibet

Johan Andreas Budtz (født 1771, død 13. august 1845) var jurist og stortingsrepresentant. Budtz var født i Randers i Danmark. Etter juridisk embedseksamen arbeidet han som kopist i Rentekammeret og senere ble han fullmektig samme sted.

Fra 1803 hadde han stillingen som fogd i Sunnhordland og Hardanger og var bosatt på Kaarevigen på Stord.

Budtz representerte Søndre Bergenhus amt på Stortinget i fem perioder; 1815–1817, 1818–1820, 1824–1826, 1827–1829 og 1833–1835.

I 1815–1817 var han 3. representant, det samme var han i siste periode. I 1818–1820 var han 1. suppleant og møtte for Christopher Benedict Bøgh fra mars da Bøghs valg ble forkastet. Både i 1824–1826 og 1827–1829 var han amtets 1. representant.

Sammen med blant andre Georg Jacob Bull, Christopher Benedict Bøgh, Wilhelm F. K. Christie, Edvard Hagerup, Peter Motzfeldt, Jonas Rein og Lyder Sagen var han med i herreklubben Quodlibet i Bergen.

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 142

Kilder

Eksterne lenker