Denne artikkelen vil ta for seg temaet Sandro Pertini, som er av stor relevans i dag. Sandro Pertini har fanget oppmerksomheten til mange på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet, kulturen og verden generelt. Gjennom årene har det vært økende interesse og debatt rundt Sandro Pertini, noe som har ført til videre studier og forskning på dette temaet. Denne artikkelen vil analysere ulike perspektiver, data og meninger for å gi en bred og fullstendig oversikt over Sandro Pertini.
Sandro Pertini | |||
---|---|---|---|
Født | Alessandro Pertini 25. sep. 1896[1][2][3][4] San Giovanni[2] Stella[3][5] | ||
Død | 24. feb. 1990[3][4][6][7] (93 år) Roma[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, partisan | ||
Akademisk grad | Laurea (1923) (studieretning: juss)[2][3] laurea (1924) (studieretning: political studies)[2] | ||
Utdannet ved | Liceo Gabriello Chiabrera di Savona (–1914)[2] Universitetet i Genova (1919–)[2] Università degli Studi di Modena e Reggio Emilia (–1923)[2] Istituto Cesare Alfieri (–1924)[2] | ||
Ektefelle | Carla Voltolina (1946–1990) | ||
Parti | Partito Socialista Italiano Partito Socialista Unitario[2] | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1990) Kongedømmet Italia (1896–1946) | ||
Gravlagt | San Giovanni | ||
Medlem av | Italia Libera (anti-fascist organization)[2] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Medaglia d'oro al valor militare (1955)[8][3]
Otto Hahns fredsmedalje (1988)[9] Four Freedoms Award - Freedom Medal (1986) Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1985)[10] Storkjede av Santiago av sverdets orden[11] Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1980)[12] Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1980)[13] | ||
Nettsted | www | ||
7. president i Italia | |||
9. juli 1978 - 29. juni 1985 | |||
Forgjenger | Giovanni Leone | ||
Etterfølger | Francesco Cossiga | ||
Signatur | |||
Alessandro Pertini, best kjent som Sandro (født 25. september 1896 i Stella i Liguria i Italia, død 24. februar 1990 i Roma), var en italiensk sosialistisk politiker som ble valgt til den syvende presidenten i den italienske republikken. Han satt som president i syv år mellom 1978 og 1985.
Pertini studerte samfunnsvitenskap og rettsvitenskap og tok sine eksamener ved Universitetet i Genova.
Etter den 25. april 1945 (som var slutten på andre verdenskrig i Italia) ble han valgt inn til det første parlamentet i den nye italienske republikken (dette parlamentet skapte den moderne italienske grunnloven).
I etterkrigsårene var han et prominent medlem av ledelsen av det italienske sosialistiske parti (PSI, som PSU var gått inn i).
Han ble valgt til statsminister i 1968.[14]
I 1978 ble den da 81 år gamle Pertini valgt til Italias president. Under Brigate Rosse-terrorismen under (Anni di piombo gikk Pertini åpent ut mot volden. I 1985 trådte han tilbake fra presidentembedet.
Pertini var venn av pave Johannes Paul II, som han møttes i offentlige og private sammenhenger og ofte førte telefonsamtaler med.
Han ble senator på livstid, men den eneste offisielle rolle han gikk med på under denne siste livsfase var som president for Filippo Turati-stiftelsen for historiske studier i Firenze, som ble åpnet i 1985 og som gransket og tok vare på den sosialistiske bevegelses historie i landet.