I artikkelen vi presenterer nedenfor vil vi ta opp temaet Kvikne, som har vært gjenstand for interesse og debatt i ulike samfunnssfærer. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Kvikne vært gjenstand for flere tolkninger og meninger, noe som har generert et bredt fagfelt og forskning. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene rundt Kvikne, analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger og tilby et omfattende syn på viktigheten i dagens verden.
Kvikne er en tidligere kommune i Innlandet, og fjellbygd i vannskillet mellom Østerdalen og Trøndelag. Øverst i bygda har elva Orkla sitt utspring. Lenger sør renner elva Tunna nedover mot Glomma.
Kvikne kommune ble opprettet i 1838, og lå da i Hedemarkens amt/Hedmark fylke. Kommunen – med et areal på 1,153 km² – ble i 1966 delt ved at Kvikne sogn (da 664 innbyggere) ble innlemmet i Tynset kommune, og Innset sogn (da 420 innbyggere) ble innlemmet i Rennebu kommune. Den overveiende delen av kommunens areal (952 km²) ble liggende i Tynset.[1] Fra 1970 ble gården Garlia med 5 innbyggere overført fra Tynset til Rennebu. Fra 2020 er Tynset i Innlandet fylke, mens Rennebu er i Trøndelag.
Det har vært uenighet mellom Tynset og Rennebu om grensene i Innerdalsområdet, idet grensene har stor betydning for kommunenes inntekter av eiendomsskatt fra kraftanlegget. Uenigheten er nå løst rettslig.
Innerdalen i fjellområdene mellom Tynset og Rennebu ble neddemt ved en elektrisitetsutbygging i Orkla/Grana i 1981. Kampen mot utbygging var meget omfattende i perioden 1979–81 og regnes blant de fem største vassdragsvernekampene. Den er behandlet i dokumentarfilmen Prognose Innerdalen.
Vollan gård i Kvikne er i dag nasjonalparksenter for Forollhogna nasjonalpark. Gården ble brukt som location under filmingen av Secondløitnanten (1993).
På Kvikne er også Kvikne kobberverk, grunnlagt i 1630, som var et av Norges første kobberverk. Dette førte til at folketallet i fjellbygden steg og la et grunnlag for videre utvikling.
Kvikne kirke er ei korskirke fra 1652[2]/1654.[3]