Siciliansk Sicilianu | |
---|---|
Snakket inn | Italia , emigrantsamfunn |
Regioner | Calabria Sicilia |
Høyttalere | |
Total | 4 700 000 (2002) [1] |
Annen informasjon | |
Skriving | Siciliansk alfabet (basert på latin ) |
Fyr | Hovedsakelig SVO , i noen tilfeller SOV |
Taksonomi | |
Fylogeni | Indo -europeiske språk [2] Kursiv italo-vestlige romanser vestlige romanser italo-dalmatiske / italo-romanske italo-dalmatiske ekstrem |
Klassifikasjonskoder | |
ISO 639-2 | scn |
ISO 639-3 | scn( NO ) |
Glottolog | sici1248( NO ) |
Linguasfæren | 51-AAA-r |
Utdrag i språk | |
Verdenserklæringen om menneskerettigheter , art. 1 Alle de menneskelige essyrerne nàxinu libiri og avali nnâ dignitati og nnê rettigheter. Sunnu addutati av raçiuni og cuxenza og s'ànnu a cumpurtari unu cu n'àutru cu spìritu av fratirnitati. | |
Geografisk fordeling av den sicilianske. | |
Det sicilianske språket [4] (navnet Sicilianu ) er et indoeuropeisk formspråk av italiensk-romansk avstamning som er utbredt på Sicilia , inkludert de mindre øyene, og i det sørlige Calabria . [5]
Den er knyttet til det større settet av ekstreme søritalienske dialekter [6] og kan igjen deles inn i flere diatopiske varianter . [7]
Siden det kan klassifiseres som en "primær romandialekt", [8] blir det sicilianske språket, i den akademiske sfæren og i italiensk vitenskapelig litteratur, ofte referert til som den sicilianske dialekten ; [9] Sicilianske dialekter er klassifisert blant de ekstreme sør-italienske dialektene , som Salento og sentral-sør-kalabriske (den sistnevnte gruppen, som består av kalabriske dialekter som strekker seg fra den sørlige delen av Calabria opp til ca. "kontinental avlegger" av siciliansk, spesielt når det gjelder dialektene i Reggio-området: i denne forstand, Messinastredet , som også utgjør et tydelig brudd mellom øya og kontinentet i betydningen geografisk, har det aldri representert en språklig grense linje mellom Messina-kuspen og den kalabriske halvøya). [10]
Andre forskere, [11] inkludert Ethnologue -organisasjonen og UNESCO , [12] beskriver siciliansk som "tilstrekkelig forskjellig fra typisk italiensk , slik at det kan betraktes som et eget språk", noe som vil fremgå av analysen av fonologiske systemer, morfologiske og syntaktiske, samt med tanke på leksikonet. [1. 3]
Dessuten er siciliansk, selv om det tilhører den samme språklige kontinuiteten som italiensk, det vil si den italo-romanske , ikke et språk som stammer fra sistnevnte, men - som dette - direkte fra vulgær latin , og utgjorde også førstespråket italiensk litterær, allerede i første halvdel av det trettende århundre , i sammenheng med den sicilianske skolen . Til og med UNESCO anerkjenner statusen til morsmålet til siciliansk, som er grunnen til at sicilianere beskrives som tospråklige, og klassifiserer det blant de "sårbare" europeiske språkene. [14]
Gitt dette kan det sicilianske språket også betraktes som et regionalt eller minoritetsspråk under European Charter for regional and minority languages , som i artikkel 1 sier at: "... for regionale eller minoritetsspråk mener vi språk.. . som ikke er dialekter av det offisielle språket i staten . [15]
Noen forskere hevder at siciliansk er det eldste romanske språket, [16] men denne hypotesen er ikke utbredt eller fullt anerkjent i den akademiske verden.
Siden 1951 har siciliansk også vært et forskningsemne ved Center for Sicilian Philological and Linguistic Studies , med base i Palermo , som har som mål å fremme studier om det eldgamle og moderne øyformspråket. [17] I 2016 ble foreningen Cademia Siciliana født , med mål om å gjennomføre ulike initiativer knyttet til dette språket, inkludert standardisering av stavemåten, formidlingen i datamiljøet og vitenskapelig formidling innen det filologiske feltet. [18] I 2011 godkjente den sicilianske regionale forsamlingen en lov som fremmer siciliansk språkarv og litteratur på øyas skoler. [19]
Siciliansk, i sine ulike diatopiske varianter , snakkes for tiden av rundt 5 millioner mennesker på Sicilia alene , så vel som av et uspesifisert antall sicilianere som emigrerte eller stammet fra emigranter som stammer fra de geografiske områdene der siciliansk er kjøretøyspråket; spesielt de som har flyttet, i løpet av de siste århundrene, til land som USA (et land der den folkelige argot kjent som Siculish også er til stede ), Canada , Australia , Argentina , Uruguay , Venezuela , Belgia , Tyskland og Sør-Frankrike .
Selv om det ikke har noen eksplisitt offisiell anerkjennelse fra den italienske republikken, [20] , er det sicilianske språket anerkjent av den sicilianske regionen, EU og de nevnte organisasjonene. Det har ved noen anledninger vært i sentrum for ulike regionale lovgivningsinitiativer: [21] hvis presidentdekretet fra 1951 hovedsakelig var fokusert på en fornyelse av skoleprogrammer som også tok hensyn til den dialektale kulturen generelt, [ 22] lovene. av den sicilianske regionen kunngjort i 1981 [23] og 2011 , [24] inneholder presise regler om forbedring og undervisning av øyas språklige arv i skolene.
Videre fremmes siciliansk - gjennom Reggio-dialekten - på grunnlag av en regional lov fra 2012 , kunngjort av Calabria -regionen , som beskytter den kalabriske dialektarven. [25]
Siden 1951 har Senter for sicilianske filologiske og lingvistiske studier , basert ved Universitetet i Palermo , sponset av presidentskapet i den sicilianske regionen og av rektorene ved sicilianske universiteter, fremmet studier om gammelt og moderne siciliansk, med et spesielt fokus på skolens verden, for en korrekt tilnærming til Sicilias språkhistorie. Senterets aktivitet er støttet av Regional Law n. 54 av 21. august 1984. [26] .
Kommunene Bivona , i Agrigento-området , og Caltagirone og Grammichele , i Catania - området, anerkjenner offisielt det sicilianske språket i vedtektene sine, som de antar "som historisk verdi og umistelig kultur". [27] [28] [29]
Siden 2010 er en spesiell seksjon av det sicilianske immaterielle arveregisteret , etablert av regionen, dedikert til boken om dialekter, taler og sjargonger for det sicilianske språket. [30]
I 2012 førte samarbeidet mellom Universitetet i Palermo og Nasjonaluniversitetet i Rosario - i Argentina - til stiftelsen av Centro de Estudios Sicilianos ledsaget av etableringen av en leder for "siciliansk kultur og språk". [31] [32] [33]
I studieåret 2016-17 ble det også etablert en leder for siciliansk språk og kultur ved fakultetet for bokstaver ved La Manouba-universitetet i Tunis, som et komplementært emne i løpet av Master of Italian Studies, kuratert av prof. Alfonso Campisi. [34]
Den internasjonale non-profit organisasjonen Arba Sicula , med base i New York , utgir det homonyme tospråklige magasinet på engelsk og siciliansk. [35] I 2004 ble en siciliansk utgave av Wikipedia lansert som per 26. september 2022 hadde 26 222 oppføringer.
( LA )
"Et primo de siciliano examinemus ingenium, nam videtur sicilianum vulgare sibi famam pre aliis asciscere, eo quod quicquid poetantur Ytali sicilianum vocatur [...]" |
( IT )
"Vi vil være de første til å undersøke sicilianskens natur, siden vi ser at den vulgære sicilianske tilskrives et rykte som er overlegent alle de andre: at alt som kursiven produserer når det gjelder poesi kalles siciliansk [...]" |
( Dante Alighieri , De vulgari eloquentia , I, XII, 2 ) |
Siciliansk, som enhver annen språklig variasjon, har påvirkninger og tilegner lån som ikke bare stammer fra de gjenværende italo-romanske kontinuitetene som den utgjør en del av, men også fra andre nylatinske språklige kontinuiteter fjernt fra den (som gallo-romantikk og ibero ). -romantikk ) og fra ikke-romantiske kontinuiteter (hovedsakelig gresk-bysantinsk og arabisk-middelaldersk ); gitt også den geografiske posisjonen til øya, sentralt i Middelhavet , og derfor disponert for kontakt med alle bestandene som har krysset det nevnte havet gjennom årtusener.
Før den greske koloniseringen og den fønikiske kommersielle penetrasjonen var Sicilia bare bebodd av tre folkeslag: sikanere , elymianere og sicilianere (mellom det andre og første årtusen f.Kr. ).
Elimo , et språk som ble snakket av det sicilianske folket som slo seg ned på den nordvestlige delen av øya, var sannsynligvis indoeuropeisk , og mer presist av kursiv , [42] men dette er ennå ikke fullt ut etablert, gitt at studien av dette språket er det relativt nytt og dateres tilbake til sekstitallet av det tjuende århundre . [43] Ingenting er kjent om Sican , språket til folket på sentral-vestlige Sicilia. Alle de ikke-indoeuropeiske inskripsjonene som finnes på øya blir ofte referert til som Sicane, men i slike tilfeller er det mer et spørsmål om antagelser: [44] ikke mye er faktisk kjent om opprinnelsen til Sicans, og der er bare teorier om at de hovedsakelig refererer til Thukydides , som indikerte dem som iberere , og til Timaeus , som ga dem som autoktone, en avhandling også støttet av Diodorus Siculus ; men siden det ikke er noe skriftlig vitnesbyrd om språket som snakkes av sikanerne, fortsetter det å forbli innenfor formodningsfeltet. Når det gjelder det sicilianske , formspråket til det eldgamle hegemoniske folket på Sicilia, er det absolutt et språk som er veldig nært latin , [45] gitt dets tilhørighet til den latin-faliskanske gruppen av italiske språk, og derfor indoeuropeisk.
Deretter ble de vestlige kystene av øya okkupert av fønikerne , som grunnla tre emporier (mellom det tiende og åttende århundre f.Kr. ), men fremfor alt av grekerne (fra det åttende århundre f.Kr.), som slo seg ned langs de resterende øykysten. Samtidig trakk elimi, sikanere og sicilianere seg tilbake til øyas innland og bevarte språket og tradisjonene. På de tre fønikiske koloniene på vestkysten ( Palermo , Mozia og Solunto ) ble det snakket det puniske språket . På de østlige og sørlige ble gresk utbredt . Det sistnevnte språket ble brukt i århundrer som det viktigste kulturspråket på øya, selv etter erobringen av romerne , i det tredje århundre f.Kr. I samme periode, i området ved stredet , bosatte seg også en annen italisk befolkning der, den av mamertinerne , som brakte med seg sitt eget språk med kursiv avstamning , og mer presist tilhørte den osco-umbriske gruppen , derfor indirekte lik den sicilianske.
Ankomsten av latin påvirket sterkt det sicilianske språklige panoramaet. Det puniske språket var allerede utdødd i den republikanske tiden , mens urfolksspråkene gradvis forsvant. Gresk, derimot, overlevde, men ble overveiende brukt som språket til de fattige klassene på øya. De rikere urbane klassene og landsbygdsbefolkningen adopterte i stedet det latinske språket, som også ble favorisert av kristningen og fremfor alt ved fradraget av seks viktige kolonier under romersk lov , som blomstret i augustperioden.
Med sammenbruddet av det vestlige romerske riket, involverte de barbariske invasjonene også Sicilia, først med vandalene og deretter med heruliene og østgoterne , i de tre tilfellene som var germanske befolkninger. Senere ble den sørlige delen av den italienske halvøya politisk delt mellom det bysantinske herredømmet (som hadde som hovedmål å gjenerobre det tapte Vesten og erstattet av de romersk-barbariske kongedømmene ) som inkluderte, i tillegg til Sicilia frigjort fra de germanske stammene, også Calabria og Salento , og som noen kystbyer formelt var avhengig av, som Napoli , Gaeta , Sorrento og Amalfi (som over tid hadde fått en situasjon med nesten total selvstyre), og de gjenværende italienske territoriene kontrollert av langobardene , og delte seg mellom hertugdømmet Benevento , fyrstedømmet Salerno og herredømmet Capua .
Rett før år 1000 , på 900-tallet , ble emiratet med samme navn etablert på Sicilia , opprinnelig avhengig av det aglabittiske dynastiet , som erstattet den bysantinske kontrollen på øya. Det var i denne sammenhengen at normannerne gikk inn i Sør-Italias historie og drev ut muslimene. Gjennom normannerne , og gjennom relatiniseringsprosessen til øya Sicilia, overtok forskjellige gallo-romanske termer som stammer fra det normanniske språket , som fortsatt kan finnes på moderne fransk og engelsk , det sicilianske språket . Under den normanniske regjeringen overtok ytterligere nylatinsk leksikon, i dette tilfellet Italo -Romance , Sicilia gjennom folkemassene fra den sørlige halvøya som beveget seg mot øya i kjølvannet av de nye normanniske suverene, spesielt fra regioner som Campania og Lucania , så vel som gjennom folk fra Nord-Italia , som gjenbefolket øyas bysentre som ble tømt etter utvisningen av muslimene, introduserte de gallo-italienske dialektene til Sicilia , spredt hovedsakelig i innlandet og fortsatt i live på de gallo-italienske dialektene til Sicilia . [46] Senere, med oppstigningen til tronen på Sicilia av det schwabiske dynastiet i Hohenstaufen , og spesielt med suverene Fredrik II , opplevde siciliansk litteratur og poesi en spesielt blomstrende periode, og ga liv til den såkalte sicilianske skolen . ved hoffet i Palermo og talsmann for et betydelig løft på det som skal bli det italienske språket .
Siciliansk litteratur inkluderer litterære tekster skrevet på siciliansk språk og utviklet i kongeriket Sicilia fra 1200-tallet med den sicilianske skolen .
Den har en viktig populær komponent, siden fra det syttende århundre (og ofte fortsatt i dag) har den muntlige produksjonen vært mye mer dyrket enn den skriftlige. Forskere står dermed overfor en imponerende populær tradisjon, som ble kodifisert først på 1800-tallet , og med et mindre antall skriftlige dokumenter av høy litterær verdi.
I motsetning til det italienske språket som bruker et heptavokalisk system, dvs. med syv vokaler, bruker siciliansk et pentavokalt system , dvs. dannet av fem vokaler: a, e open, i, o open, u (selv om det noen ganger er mulig å møte allofoner ).
De viktigste fonetiske egenskapene er:
På siciliansk er det mange ord med dupliserte konsonanter i begynnelsen av ordet. De vanligste er: cci, nni, cchiù, ssa, ssi, ssu, cca, ḍḍocu, ḍḍà .
De bestemte artiklene er (l) u, (l) a, (l) i, l ' . Artiklene lu, la, li , (mindre bruk) mister ofte den innledende "L" og blir ' u,' a, 'i avhenger av det følgende ordet, det foregående ordet, konteksten det brukes i for å gjøre setningen mer komfortabel. De ubestemte er un (u) eller nu, na, n ' . På siciliansk er det ingen flertallsform av disse (dvs. guder og av ): bruk av flertall av ubestemt artikkel eller partitiv artikkel er ofte ikke nødvendig, selv om uttrykk som na pocu di , na para di , kan brukes . (et par), na trina di , men også ' na' nticchia di (litt av) osv. Uttrykket Har du brød? kan det uttrykkes likegyldig som Ài-brød? eller Ài 'na' nticchia av brød?
I Trapani-området (med unntak av kommunene Marsala, Trapani og agroericino-området) blir artiklene nesten aldri forkortet, spesielt de bestemte.
I Modica og på de eoliske øyer attesteres formene su / sa (entall) og si / se eller ganske enkelt si (flertall) som stammer fra det latinske pronomenet ipse (/ - u) / - a [47] .
Det er to kjønn: maskulint og feminint. Det nøytrale kjønnet som opprinnelig var til stede på latin har gått tapt, og ordene som tilhørte det har i de fleste tilfeller smeltet sammen til det hankjønn, gitt likheten mellom den andre maskuline deklinasjonen og den andre nøytrale deklinasjonen på latin. I mange tilfeller kan imidlertid den opprinnelige tilhørigheten til et ord til det nøytrale kjønn gjenkjennes fra dets flertall: ofte er faktisk flertallet i -ao -ora som karakteriserte visse latinske substantiv fortsatt til stede på siciliansk i dag. Et eksempel er noen deler av kroppen, for eksempel vrazzu (armen, fra latin bracchium ) hvis flertall er vrazza (armene, fra latin bracchia ); eller citròlu (agurk, fra citrolum , diminutiv av citrius ) hvis flertall er citròla . Den nåværende eksistensen av det nøytrale kjønn på siciliansk er å betrakte som feil, selv om tilstedeværelsen av disse endelsene er svært utbredt.
Adjektiver må gis i kjønn og tall med substantivet de refererer til, og i likhet med substantiver kan de være av hankjønn eller feminint kjønn. For det maskuline er endelsene -u og -i ; for det feminine -a og -i ; for flertall -i . A picciridd u (barn) kan derfor være bedd u (vakker) eller duc i (søt), men ikke sapurit a (pen).
Besittende adjektiver og pronomen går alltid foran substantivet det refererer til.
RelatertHvem, Ca, Cu (i), Hvilken (i / hvilken)
UdefinertNenti (ingenting), Nuḍḍu (ingen), cirtuni / certaruni (noen), visse, slike, qualigghiè / qualigghierè (hvilken som helst), socchegghiè / nzocheggierè (hvilken som helst), cuegghiè (hvem som helst), etc.
SpørsmålWHO? (hva?), comu? (hvordan?), cu? hvilken? (hvem?), banket opp? pirchì? (hvorfor?), hvor mange? (hvor mye?), hvilke? (hvilken?), quannu? når? (når?), Soccu? nzoccu? (hva?), runni? huns? unna? dunni? undi? audi? (hvor er det?)
DemonstrasjonerPå siciliansk er hjelpeordet for å danne sammensatte tider verbet å ha ( aviri ), verbet å være ( essiri ) brukes bare for den passive formen. [48] Verb kan være: regelmessige, uregelmessige, transitive, intransitive, refleksive, defekte, servile. Sammenlignet med latin er det verbale systemet betraktelig forenklet, de gjenværende modusene er indikativ (hvis tider er presens, perfektumet ofte feilaktig kalt fjernfortiden etter modell av italiensk, imperfektum, piucchepperfetto) og konjunktiv (hvis tider er det ufullkomne og piucchepperfetto) blant de endelige modusene; blant de ubestemte modusene forblir infinitiv, gerund og partisipp. Det betingede, når det først er til stede, har sett funksjonene sine absorbert av konjunktiven, selv om det i svært få områder på Sicilia er relikvier. Det finnes en perifrastisk form som kan sammenlignes med den italienske presens perfektum, dannet av aviri + partisipp, men bruken av den kan være forskjellig avhengig av området man befinner seg i: eller på samme måte som den italienske presens perfektum (med et perfektiv aspekt, sterkt tilstede i dialekt av Caltagirone ), eller som en kontinuerlig form som kan assimileres, for eksempel til den nåværende perfekte kontinuerlige av engelsk (med et imperfektivt aspekt). Konjunktiven har sett forsvinningen av sin nåtid, hvis funksjoner har blitt absorbert av presensindikativen eller av den ufullkomne konjunktiven.
Fremtiden i dag brukes hovedsakelig i perifrastisk form (" aviri a " + infinitiv) eller gjennom presensindikasjonen som absorberer funksjonene ( dumani vaiu a mari = i morgen går jeg / går til havet), selv om en syntetisk form fortsatt høres i noen områder på Sicilia. Den lærde Giuseppe Pitre rapporterer om tilstedeværelsen av en ad hoc -tid i sitt essay "Siciliansk grammatikk" [49] . Leonardo Sciascia , som bemerket det nesten totale fraværet av en fremtidig tid på siciliansk, sa: «Hvordan vil du ikke være pessimistisk i et land der verbet i fremtiden ikke eksisterer? [50] "
Den samme strukturen aviri a + infinitiv brukes for å uttrykke verbet plikt (som på latin opprinnelig er en sammensetning av verbet å ha, de + habere).
Hvert verb har en annen form for hver av sine personer, og derfor er emnet ofte unødvendig.
- Av sted :
- Tid :
- Antall :
- På en måte :
- Andre adverb : Siden derfor også frem, først og fremst (først av alt), i midten, i stedet.
siccomu | kunngjør | makari | kom igjen | start | mmenzu, mmiazzu, ingen mezzu | mmeci, at locu di |
De enkle preposisjonene er:
til | cu | n | fra | pi | nna | nni | nta | ntra | sinza | ovenfor | sutta |
Disse preposisjonene kan også brukes som bestemte artikler:
Preposisjon : | + Artikkel: lu = | + Artikkel: den = | + Artikkel: li = | + Artikkel: a = |
---|---|---|---|---|
til | eller | til | Og | på |
cu | cû / cô | câ | hvem Hva | det er en |
fra | dû / dô | fra | dî / dê | av en |
pi | baby | pâ | pî / pê | p'un |
nna / nni | nnô / nnû | nnâ | nnê / nnî | nn'un |
nta / nti | ntô / ntû | ntâ | ntê / ntî | nt'un |
ntra | ntrô | ntrâ | ntrê | ntr'un |
i / og, likeså, også, imidlertid ikke engang, ennå, også, men, hvorfor, riktignok, i stedet.
dvs | puru | spredt | pirò | mancu | fortsatt | videmma | men | banket på | sippuru | mmeci |
De eldste substratene , ofte av pre -indoeuropeisk matrise og fremdeles synlige på siciliansk i dag, viser både forhistoriske middelhavselementer og protohistoriske indoeuropeiske elementer eller, i noen tilfeller, elementer av overgang mellom begge kontinuitetene. Det kan derfor sies at det er tilstedeværelse av pre-indoeuropeiske termer i sicilianske dialekter. I alle fall, for hva som gjelder vilkårene for forhistorisk etymologi, er det ikke mulig med sikkerhet å estimere det nøyaktige øyeblikket da disse begrepene dukket opp på siciliansk, eller om sicilianerne har arvet dem direkte fra de urbefolkningen før-indoeuropeiske befolkningen eller dersom disse vilkårene har overtatt på annen måte. [52]
Begrepene for middelhavs (eller pre-indoeuropeisk) avledning refererer ofte til endemiske planter i Middelhavsbassenget eller til andre naturlige egenskaper ved territoriet, [53] for eksempel:
På den annen side, når det gjelder ordene med tydelig indoeuropeisk opprinnelse, kan de åpenbart presentere likheter selv med termer etablert i andre kontekster av det nåværende indoeuropeiske språket som er mye mer fjernt - både filologisk og geografisk - fra siciliansk eller fra italiensk - Romantiske språk generelt. [54] Noen eksempler på disse er:
Når det gjelder all den ekstreme sørlige italo-romanske kontinuiteten , også for den sicilianske, representerer den greske langt på vei den viktigste ytre påvirkningen på det lokale språket, gitt at, i motsetning til enhver annen ytre påvirkning - som bare er begrenset til leksikalske lån , og derfor bare av adstrate og ingenting annet - det av det greske språket, også på grunn av dets tusenårige tilstedeværelse på øya, har ikke bare påvirket leksikonet, men har også trengt inn i det folkelige substratet til siciliansktalende, tidligere gjennom gammelgresk og, senere, gjennom det bysantinske greske , som lenge eksisterte i diglossia med det latinske . [55] På grunn av det som er sagt, for et ord av gresk opprinnelse som finnes i sicilianske dialekter, er det ikke filologisk lett å gå tilbake til hvilken gresk periode sicilianerne begynte å bruke det (enten i Magna Graecia eller bysantinsk tid ) eller , igjen, hvis det samme ordet ikke ankom Sicilia via forskjellige ruter. For eksempel, i romertiden , på Sicilia i det tredje århundre f.Kr. , hadde det latinske språket allerede lånt flere ord fra det gamle greske språket. [56]
Følgende sicilianske ord er av gresk opprinnelse (noen eksempler er inkludert der det er uklart om ordet stammer direkte fra gresk eller om det kom inn i det sicilianske språket gjennom latin):
De eldgamle personnavnene , autoktone sicilianske, men av gresk etymologi og dorisk innflytelse, ble dannet ved passasjen av den greske th i bokstav (f): gresk th = θ = f, gresk suffiks αἰος = eo, karakteristisk for Dori fra Sicilia. I middelalderen ble følgende personnavn sicilianske etternavn:
Sicilia ble gradvis erobret av de arabiserte berberne i Ifriqiya , fra midten av 900-tallet til midten av 1000-tallet . I løpet av eksistensperioden til Emiratet Sicilia var øya i stand til å nyte en epoke med kontinuerlig økonomisk velstand og et aktivt kulturelt, intellektuelt og kunstnerisk liv. Påvirkningen av det arabiske språket kan bare finnes i ikke mer enn tre hundre ord, [57] hvorav de fleste relaterte seg til jordbruk eller aktiviteter knyttet til sistnevnte. Dette er forståelig på grunn av det faktum at araberne introduserte nye landbruksmodeller til Sicilia, samt et moderne vanningssystem og nye plantearter, som gjennom århundrene har blitt endemiske på øya og fortsatt er til stede i dag. [58]
Følgende termer er av arabisk etymologi:
Det er også flere arabiske toponymer :
I tillegg til etymologien til noen etternavn :
Spesielt interessant er innflytelsen fra de gallo-kursive språkene , og spesielt fra det lombardiske språket , i noen kommuner på Sicilia. Selv i dag finner vi de såkalte gallo-italiske sicilianske dialektene i områdene der lombardisk innvandring var mer konsekvent, nemlig i kommunene San Fratello , Novara di Sicilia , Nicosia , Sperlinga , Valguarnera Caropepe , Aidone og Piazza Armerina . Den gallo-kursive dialekten overlevde ikke i andre viktige lombardiske kolonier på Sicilia , som Randazzo , Caltagirone og Paternò (selv om den i sistnevnte tilfeller fortsatt påvirket det lokale sicilianske språket), akkurat som den ikke overlevde på det sicilianske språket snakkes i noen andre kommuner på Sicilia. [60]
Videre kan den lombardiske innflytelsen finnes i etymologien til følgende ord på det sicilianske språket, felles for alle dialektene på Sicilia:
Da de to mest kjente normanniske lederne i Sør-Italia, nemlig den som skulle bli Roger I av Sicilia og hans bror, Roberto il Guiscardo , begynte erobringen av Sicilia i 1061 , kontrollerte de allerede det ekstreme sør i Italia ( Apulia Calabria ). ) . Ruggero ville ha trengt ytterligere tretti år for å fullføre erobringen av øya. I løpet av denne perioden ble Sicilia latinisert og kristnet for andre gang, noe som førte til at flere gallo-romerske termer for normannisk avledning tok over leksikonet for lokalt folkespråk; [61] for eksempel:
Andre gallo-romantiske lån er de som kom inn på siciliansk gjennom gammel provençalsk , og dette har to mulige årsaker:
Det er mulig å finne et stort antall lånord fra ibero-romanske språk - spesielt fra castiliansk , og i mindre grad fra katalansk - på siciliansk, selv om de utelukkende er begrenset til det overfladiske leksikonet , som f.eks. , til navnet på spesifikke objekter eller definisjonen av visse holdninger. Men, spesielt når det gjelder castiliansk, er det feil å tilskrive den spanske innflytelsen hver eneste likhet mellom siciliansk og dette formspråket: fordi de er både romanske eller nylatinske språk, må de fleste vanlige eller lignende elementer faktisk spores tilbake utelukkende til vulgært latin eller på det meste, spesielt i det spesifikke tilfellet med siciliansk, også til andre romanske kontinuiteter - som gallo-romanske og gallo-kursive - som noen termer kan ha tatt over på lignende måte både på siciliansk og kastiliansk. [63]
Også tatt i betraktning at fra midten av 1500-tallet - og derfor på høyden av epoken da kongeriket Sicilia ble et visekongedømme styrt av det spanske monarkiet - det offisielle og administrative språket på øya, så vel som i alle de andre italienske kongedømmene og statene før forening , som erstattet latin , var allerede blitt italienske (med unntak av det øyrike Sardinia , hvor standarditaliener inntok denne posisjonen fra 1700-tallet ). [64]
Noen eksempler på kastilianisme på sicilianske dialekter er:
Når det gjelder katalansk - som ofte er inkludert blant de oksitansk-romanske språkene eller, i noen tilfeller, betraktet som en overgang mellom den ibero-romanske og den oksitansk-romanske kontinuiteten - har dannelsen av noen ord som stammer fra latin gitt lignende resultater til de av noen termer på det sicilianske, uten at det imidlertid nødvendigvis er tilstede, for begge sider, en etymologisk prosess med avledning utenfor det latinske språket. [65] Derfor å spesifisere at et begrep med resultater som ligner på siciliansk i andre romanske språk, betyr ikke at det har gått fra sistnevnte til siciliansk eller til andre nylatinske språk som kan ha samme analogi, og vice versa. [66]
Noen eksempler på katalanismer på sicilianske dialekter er:
Noen ord på det sicilianske språket stammer fra kontakt med engelsk som snakkes i USA . Dette skyldes den store masseutvandringen etter Risorgimento , da et stort antall sicilianere landet fra Sicilia på Ellis Island mellom 1892 og 1924 .
Den andre store perioden med kontakt mellom de to språkene er uunngåelig knyttet til slutten av andre verdenskrig og fremveksten av globaliseringen som førte til at engelsk har massivt påvirket mange europeiske språk.
Noen eksempler på amerikanske anglisisme er:
Det sicilianske alfabetet består av følgende 23 bokstaver med latinske tegn:
ABCD ḌḌ EFGHIJLMNOPQRSTUVX (Ç) Z
De grafiske tegnene som brukes på siciliansk er gravaksent , circumflex og umlyd (i vokalene i og u ). Gravaksenten settes når aksenten faller i siste vokal (som på italiensk), som en tonisk aksent og når et ord ender på "-ia" (f.eks.: catigurìa , camurrìa , etc.). Cirkumfleksen brukes for å indikere at ordet har blitt kontrahert, spesielt i de artikulerte preposisjonene: di lu = dû . Omlyden brukes i de svært sjeldne tilfellene hvor det er nødvendig å skille en diftong (f.eks.: sbrïugnatu ).
siciliansk | italiensk |
---|---|
Det er ikke vanlig xhiamma, nei, min | Det er ikke en vanlig flamme, ikke min |
det er xhiamma som sul'iu tegnu og rizettu, | det er en flamme som bare jeg holder og rydder, |
xhiamma ren og himmelsk, ch'ardi 'n mine; | en ren og himmelsk flamme som brenner i meg; |
for store mysterier og cu stupendu eff. | for stort mystikk og med overveldende effekt. |
Amuri, 'ntentu a beacons avgudsdyrkelse, | Kjærlighet, opptatt av avgudsdyrkelse, |
hvis det er nye sazerdoti electu; | han blir igjen valgt til prest; |
tu, sculpita 'ntra st'alma, ja gi det; | du, skåret inn i denne sjelen, er gudinnen; |
sacrifiziu lu cori, ara stu pettu. | mitt hjerte er offeret, mitt bryst er alteret. |
siciliansk | italiensk |
---|---|
«Omeru nonne jeg skrev pi Grecu som var Grecu, eller Orazziu pi Latinu som var Latinu? Og siḍḍu Pitrarca som var tuscanu nun si piritau av scrìviri pi tuscanu, pirchì ju avissi a èssiri evitatu, chi sugnu sicilianu, av scrìviri pi sicilianu? Àju a fàrimi pappajaḍḍu di la lingua d'àutri? " | Skrev ikke Homer at han var gresk på gresk, eller Horace at han var latin på latin? Og hvis Petrarca, som var en toscaner, ikke nølte med å skrive på toskansk, hvorfor skulle jeg, som er siciliansk, forhindres fra å skrive på siciliansk? Bør jeg papegøye noen andres tunge? " |
(~ 1790 )
siciliansk | italiensk |
---|---|
Stracanciatu av netter alene jiri; | transvestitt om natten vil ikke gå |
S'ammuccia ntra purtuni og cantuneri; | Den gjemmer seg mellom dører og gatehjørner |
cu vacabunni us mustra piaciri; | han liker å være sammen med vagabondene; |
da lu so sbiu sunnu li sumerere; | da er moroen hans esler |
du beskytter dem og legger dem på en god måte; | beskytter dem og tar dem til å behage |
han behandler dem før sanne slektninger og venner; | behandler dem som sanne slektninger og venner |
siccomu ancura er n'amicu viraci | for han er fortsatt en sann venn |
av dem bisarre, lunefulle og vågale. | av de bisarre, lunefulle og vågale. |
siciliansk | italiensk |
---|---|
Ciuri di paparina! | Paparina blomst! |
Moru av sonnu pri na signurina. | Jeg sover aldri for en ung dame. |
Ciuri di camumidda! | Kamilleblomst! |
Astanotti mi nzunnai d'amari i Pidda. | I natt drømte jeg om å elske Pilla. |
Ciuri di chistu ciuri! | Blomst av denne blomsten! |
Ti haju pirchì si lu primu amuri. | Jeg har den med deg fordi du er den første kjærligheten. |
Ciuriddu di granatu! | granatepleblomst |
Cu campa uten mugghieri er scunzulatu. | De som lever uten brud er trøstesløse. |
Potet ciuriddu! | Potetfolie! |
Quantu eiendeler cci vogghiu a na criata. | Jeg er veldig glad i en elsket tjener. |
Gjør alt! | Hele årets blomst! |
Lu meli siti og lu pani cci abbagnu. | Du er honningen der brødet jeg bader. |
(~ 1900 )
siciliansk | italiensk |
---|---|
—Càrricu, mancu? Det er seks av spati! ... | – Ikke engang en last? Her er seks av sverd! ... |
– Og hvem er dritten på denne måten? | – Hvor ekkelt, sånn? |
—Don Peppi Nnappa, d'accussì jucati? | —Mr Peppe Nappa , men spiller du slik? |
—Misseri og sceccu ccu alle en tistera, | - Hopper og esel med alle selene, |
comu vi haju å si, til vastunati, | hvordan skal jeg fortelle deg, kanskje med en pinne, |
ca mancu haju salera salera! | at jeg ikke engang har saltet til saltbøssen! |
Liste over filmer tatt, helt eller delvis, på siciliansk:
• Håpets vei (film) Favara immigrasjonshistorie (1950) av Pietro Germi