Denne artikkelen vil ta for seg Hroar Olsen, et tema med stor relevans og relevans i dagens samfunn. Hroar Olsen har vakt stor interesse på ulike områder, enten det er innen politikk, kultur, vitenskap eller hverdagsliv. I denne forstand er målet å analysere og diskutere de ulike aspektene knyttet til Hroar Olsen, og tilby en bred og mangfoldig visjon som lar oss forstå dens betydning og virkning i dag. Gjennom den detaljerte analysen av Hroar Olsen søker vi å generere en berikende og reflekterende debatt som bidrar til forståelsen og utviklingen av dette viktige temaet.
Hroar Olsen | |||
---|---|---|---|
Født | 30. apr. 1859[1]![]() | ||
Død | 26. aug. 1941[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge |
Hroar Olsen (født 30. april 1859 i Trondheim, død 26. august 1941) var en norsk jurist, politiker for Høyre og embetsmann. Han var amtmann i Søndre Bergenhus amt fra 1898 til 1918, stiftamtmann i Bergen stiftamt fra 1907 til 1918, fylkesmann i Akershus fra 1919 og i både Oslo og Akershus fra 1924. Han gikk av med pensjon 15. oktober 1929.[3]
Olsen ble utdannet jurist i 1882 og ble året etter ansatt i Indredepartementet. Han var konstituert som amtmann i Smaalenenes amt 1888–1889, og ble deretter i 1890 ekspedisjonssekretær i Indredepartementet. Denne stillingen hadde han til han ble utnevnt til amtmann i Søndre Bergenhus amt i 1898.[4]
Olsen var stortingsrepresentant for Høyre i perioden 1919–1921, innvalgt fra Bergen.[5]
Han var kommandør av St. Olavs Orden.