Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker

Nå for tiden har Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker blitt et tema av stor interesse for mange mennesker rundt om i verden. Enten vi snakker om Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker i sammenheng med politikk, teknologi, historie eller til og med hverdagsliv, er det unektelig at dette temaet har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. I denne artikkelen skal vi utforske og analysere i detalj de forskjellige fasettene til Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker, med sikte på å gi et omfattende og detaljert syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, gjennom dens implikasjoner og mulige fremtidige utviklinger, søker denne artikkelen å belyse Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker og tilby et berikende perspektiv for alle som er interessert i å gå dypere inn i dette fascinerende emnet.

Eksisterende stavkirker har egen artikkel: Liste over stavkirker i Norge
Hovedartikkel om emnet, se Stavkirke

Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger i Nord-Europa. Listen omfatter kirkebygninger som av ulike grunner er borte, herunder riving og brann, men som er kjent gjennom historiske kilder eller arkeologiske spor. Listen er ikke komplett og utvides etterhvert som nye opplysninger om gamle kirker kommer til.

Bakgrunn

Rinde stavkirke tegnet av Georg Andreas Bull i 1854.

I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000[1] kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I to hundre år etter Svartdauden ble det praktisk talt ikke bygget nye kirker.[1] Omkring 900 av Norges 1200 kirker i mellomalderen var med stavkonstruksjon, resten var i stein. Samtlige trekirker ble før reformashjonen oppført i stavkonstruksjon, ingen i av laftet tømmer (med to uvesentlige unntak).[2] Etter reformasjonen i 1536 ble det i lang tid ikke oppført nye kirker i Norge, og da det igjen ble aktuelt med nye kirkebygg av tre ble de bygd i tømmer med lafteteknikk.[3] For eksempel ble stavkirkene på indre Sunnmøre i løpet av 1700-tallet erstattet av tømmerkirker: Norddal kyrkje, Sunnylven kyrkje, Stordal gamle kyrkje og Stranda kyrkje. Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke.[3] For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.

I løpet av sommermånedene 1853-1855 besøkte Georg Andreas Bull 20 stavkirker (samt 13 steinkirker) som han tegnet og målte opp.[4]

Stolpekirker (Stavkirkene) i Norge

I Norge finnes det bare arkeologiske spor etter det som antas å ha vært stolpekirker. Sporene er ofte i form av stolpehull i jorden under eksisterende bygg (i noen tilfeller tapte bygg). Stolpekirker ble oppført til omkring år 1100, etter dette ble trolig alle trekirker oppført i stavkonstruksjon. Materialer fra stolpekirkene kan ha vært gjenbrukt i etterfølgende stavkirker. Jensenius oppgir følgende spor etter antatte stolpekirker i tilknytning til eksisterende (eller tapte) kirker:[5]

  • Urnes - spor etter en eller to bygninger før eksisterende stavkirke
  • Kinsarvik - stolpehull fra trebygning innenfor eksisterende steinkirke (steinkirken fra 1100-tallet)
  • Øvre Eiker - rester av stolper fra eldre bygning i steinkirken
  • Oslo (middelalderbyen) - spor av eldre trebygning innenfor Mariakirkens ruiner
  • Kaupanger - stolpehull etter to eldre kirker under stavkirken (stavkirken fra 1100-tallet)
  • Eidskog - stolpehull under gulvet i Eidskog kirke
  • Mære - stolpehull etter tre eldre bygninger (hvorav den eldste fra år 400-600) under steinkirken oppført 1184 eller senere
  • Lom - stolpehull og rester av treverk fra eldre bygning under Lom stavkirke (stavkirken fra 1158 eller senere)
  • Høre - spor etter en rekke stolpehull under Høre stavkirke (stavkirken fra 1179 eller senere)
  • Uvdal - to stolpehull under gulvet i Uvdal stavkirke
  • Ringebu - flere stolpehull under og orientert som Ringebu stavkirke
  • Bø i Telemark
  • Torpo - utskåret planke under Torpo stavkirke skriver seg fra en eldre som kan ha stått der
  • Hemsedal - spor etter eldre bygg der Hemsedal stavkirke ble revet i 1882
  • Eidsvoll - spor etter eldre bygning under Eidsvoll kirke

Tapte stavkirker i Norge

Etter fylke med år for riving eller tap.

Akershus

Navn, sted oppført år nedrevet/tapt merknad
Bjørke («Bjarka Michaels K. a Vestþorpi») 1330 1696 Oppført omkring 1330 (eller før), erstattet av tømmerkirke i 1696 på samme tomt[6]
Feiring («Fegringar») 1335 1693 Oppført før 1335, revet og i 1693 erstattet av tømmerkirke som ble erstattet av nåværende Feiring kirke[7]
Hof i Fet («Hofs K. i Fit») 1396 1580 Oppført før 1396, erstattet av tømmerkirke omkring 1580, tømmerkirken brant i 1682 (Dietrichson mente det var stavkirken som brant i 1682[8]), nåværende Fet kirke omtrent på samme sted[9]
Hurdal («Hurđardals Margareta K.») 1400 1600 oppført før 1400, stavkirken ble del for del bygget om med tømmerkonstruksjon slik at i løpet av 1600-tallet var all stavkonstruksjon erstattet[10]
Imshaug stavkirke, i Sørum ved Glomma[11]

Oslo

Østfold

Navn, sted Oppført år Tapt år Merknad
Heli («Helini»), Spydeberg før 1383 1661 Trolig stavkirke oppført i middelalderen (før 1383 skriver Dietrichson), revet og tømmerkirke oppført i 1661,[13] ny tømmerkirke oppført i 1861 den brant i 1996 (Dietrichson skriver at det var stavkirken som ble revet i 1861[8]).
Holleby kapell, Sarpsborg middelalder sent 1500-tall Trolig stavkirke, ute av bruk/nedlagt på slutten av 1500-tallet (Dietrichson skriver 1568),[8] ny kirke 1920.
Hen kirke, Eidsberg middelalder Ute av bruk ca. 1400. Nøyaktig lokalisering er ikke kjent.[14]
Hærland kirke («Heruland kirkja»), Eidsberg før 1366 1600-tallet Revet på midten av 1600-tallet, Dietrichson oppgir ca. 1718 som rivningsår.[8]
Rømskog («Rymskog») Nevnt 1369 1799 Stavbygget skip ble i 1799 erstattet med tømmerkonstruksjon, denne utgjør nå en del av Rømskog kirke.[15]
Båstad («Bođstađa»), Trøgstad før 1364[8] 1600-tallet Erstattet(?) av tømmerkirke (nevnt på 1600-tallet) som ble revet i 1860 da dagens Båstad kirke ble reist.[16]

Vestfold

Navn, sted Oppført år Tapt år Merknad
Hillestad («Hildistađa Margareta»), Holmestrand ? revet før 1724 laftebygg oppført i 1724
Hvarnes i Larvik ? revet etter 1666[8]
Svarstad («Svarfastađa Olafs K. i Lagardal»), Lardal ? revet omkring 1657 laftebygg oppført i 1657
Tjølling, «Istra Cap.» ? brent under Syvårskrigen ca 1570[8] mulig stavkirke

Hedmark

Navn/sted Oppført år Tapt år Merknad
Berg kirke, Nes før 1345 ? øde ved Jens Nilssøns visitas.[8]
Berg kirke, Ringsaker før 1330 ? øde ved Jens Nilssøns visitas.[8]
Brøttum ca. 1411 1629[8] Stavkirke avløst av ny stavkirke ca. 1411, avløst av tømmerkirke 1629[8]
Eidskog kirke[17] ? ?
Gjølstad stavkirke, Ringsaker før 1397 før 1600?[8] omtalt 1397, ut av bruk ca. 1600?[8]
Grue i Solør 1100-1200 1822 Eldste del av kirken som brant i 1822 kan ha vært en stavkirke.[18]
Hamar, «St. Jørgens Kirke paa Hamar» ? revet før 1550[8]
Hof stavkirke ? revet 1861
«Hamlustađa», Hommelstad i Vang[19] før 1383[8] nedfalt 1705[8] Sannsynlig stavkirke på Kjørkejordet, anneks til Vang i 1590-årene, falt sammen 1705[8][20]
Mikaelskirken, også kalt Aas, Kirkeby i Vang ? ? Av Dietrichson ramset opp som en av mange mulige stavkirker i området.[8]
Skattum i Vang ? før 1590? Mulig stavkirke. Dietrichson siterer påstand om at den var et av de «mange Træcapeller» omtalt i Vang.[8] Ikke omtalt hos Nilssøn (1590-årene).
Ullern i Sør-Odal ? 1600-tallet Første kirke antas å ha vært en stavkirke, avløst av trekirke på 1600-tallet[21]
Valum i Vang ? ? Visstnok trekapell, jf. Skattum.[8] Omtalt som øde av Jens Nilssøn.[22]
Mariakirken i Våler ? 1806 avløst av laftet korskirke i 1806
Åsnes stavkirke ? revet på 1500-tallet Dietrichson skriver «f. 1776?»[8]

Oppland

Grinakerkirken i 1846
Portal fra Fåberg stavkirke i Kulturhistorisk museum
  • Alstad stavkirke, Østre Toten, nedlagt på slutten av 1500-tallet[23]
  • Andvord i Lom: Stavkirke ute av bruk ca. 1430[8][24]
  • Aurdal stavkirke[25], Nord-Aurdal, oppført før 1327, revet 1735
  • Bagn stavkirke[26][27][28] (Ulekjørka), Sør-Aurdal, oppført før 1375, revet i tidsrommet 1700-1800
  • Bruflat i Etnedal forfalt og sammenrast etter Svartedauden
  • Bilden kirke, Gran, sannsynlgvis en stavkirke, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
  • Biri stavkirke, avløst av laftet korskirke 1777
  • Bjølstad stavkirke, tidligere ved Bjølstad gård, rester ved Heidal kirke
  • Bjørge stavkirke, Gran, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
  • Bleken stavkirke, Rudsbygd, nedlagt 1663
  • Bråstad stavkirke, avløst av tømmerkirke 1663
  • Bø stavkirke, Ruste nær Vinstra, ifølge Dietrichson nedlagt kort etter Jens Nilssøns død[8]
  • Bødalen stavkirke, Vestre Gausdal, før 1150, avløst av ny trekirke 1784
  • Dovre («Dofra»/«Dofrum») stavkirke, oppført før 1407, revet før 1740 (Dietrichson skriver ikke at det var stavkirke)[8]
  • Dvergsten kapell, stavkirke ved Dvergsten gård i Gran, ute av bruk på slutten av 1500-tallet
  • Stavkirke på Dyste ved Kolbu, Østre Toten. Muligens avløst av tømmerkirke relativt langt tilbake i tid. Denne skal ha stått og forfalt i lang tid før den ble revet.[29]
  • Fjeld kirke[30], den gang i Hoff sogn, Nordlihøgda på Østre Toten. Muligens en stavkirke bygd på 1200-tallet.[trenger referanse] Nevnt siste gang i 1596. Skal ha brent ned på 1600-tallet.[trenger referanse]
  • Fluberg stavkirke, revet da dagens Fluberg kirke ble oppført 1 km unna[31]
  • Fyrstro eller Fystro stavkirke i Vestre Slidre, ute av bruk ca. 1730, utbedret, men revet da ny Røn kirke ble oppført 1748[32][33]
  • Fåberg stavkirke, revet ca. 1727
  • Garmo, trolig stolpekirke oppført 1021, erstattet av Garmo stavkirke på 1200-tallet[34]
  • Grinaker stavkirke, revet 1866
  • Horgen stavkirke, Gran, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
  • Hove stavkirke, Skjåk. Muligens oppført rundt 1200.[35] Ifølge Schøning nedlagt ca. 1750 og revet 1752.
  • Hunn (eller Hund) stavkirke, omtrent der Gamle Hunn kirke sto[36], avløst av tømmerkirke i 1664
  • Hausåker stavkirke Vestre Slidre
  • Kirkerud: Mulig stavkirke på Kjerkehaugen i Snertingdal. Tradisjon om denne vist til ved søknad om oppføring av ny kirke 1694 (innviet 1703). Kirkested senere flyttet til Nykirke.[37]
  • Kjos kirke, Gran, trolig en stavkirke, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
  • Kvam stavkirke, Nord-Fron, utvidet til korskirke på 1600-tallet, nedrevet cirka 1775[38] avløst av tømmerkirke 1778
  • Lesja stavkirke, eller Hofs kirke, avløst av dagens Lesja kirke 1749 og revet [8][39]
  • Lillehammer stavkirke, avløst av tømmerkirke i 1733
  • Listadkirken i Sør-Fron, Frons gamle hovedkirke og forgjenger til dagens Sør-Fron kirke, var en stavkirke på gården Øvre Listad til 1617.[40][41][42] I 1617 ble det oppført kirke i reisverk på Listad ved Hundorp[43] eller stavkirken ble bygget om til korskirke. Denne ble revet da Sør-Fron kirke ble oppført i 1790.[44] Ifølge Lorentz Dietrichson ble stavkirken på Listad (Hlidsstaðum) omtalt i år 1270.[45]
  • Nordsinni, Nordre Land: Middelalderkirken på Haugner, avløst av ny kirke 1758.[8][46]
  • Rogne, trolig revet i 1780[47]
  • Romundgard i Sel: Sels eldste kirke antas å ha vært en stavkirke viet til Olav den hellige. Avløst av ny kirke 1628.[48]
  • Sandbu stavkirke i Vågå siste gang nevnt 1503[49]
  • St. Thomaskirken på Filefjell, trolig oppført omkring 1200 som stavkirke, revet 1808. Ny kirke 1971 omtrent på samme sted, men ikke som stavkirke[50]
  • Seegård stavkirke, Snertingdal: Stavkirke med svalgang, nybygd kor i stavverk 1617 og tilsv. sakristi 1652; avløst av laftekirke 1781[51]
  • Sel, trolig stavkirke,[52] på Romundgard i Nord-Sel, avløst av tømmerkirke (?) 1628. Kirkested flyttet til Selsverket 1742.
  • Skjåk: To antatte stavkirker på Nigard Skjåk: Oppr. kirke avløst av stavkirke flyttet fra Andvord i Lom ca. 1430; denne avløst av laftekirke 1631[53]
  • Skrautvål: Stavkirke på Åbolsjordet, ca. 300 meter sør for nåværende kirke, revet ca. 1785 da denne ble oppført[54]
  • Skåden stavkirke, Øyer. Kanskje fra 1100-tallet, trolig nedlagt tidlig på 1400-tallet.[55]
  • Svatsum stavkirke, Vestre Gausdal, tidlig 1300-tall?, revet 1726[38] avløst av tømret kirke 1726
  • Svenes stavkirke[56], forgjenger for Strand kirke
  • Sødorp stavkirke nedrevet 1763 (Gerhard Schøning skrev i 1775 at på Rolstad i Sør-Fron kunne man fortsatt se trestolpene eller plankene som hadde dannet en drageportal fra 1100-1200-tallet, trolig på et gårdskapell).[38]
  • Sørhus stavkirke i Nord-Aurdal, forfalt og sammenrast ca. 1740[57]
  • Stavkirke i Vardal, ofte kalt Haugskirka, oppført ca. 1150–1250, avløst av ny kirke 1727[58][59]
  • Vågå stavkirke[60], Vågå i Gudbrandsdal
  • Volbu Stavkirke Øystre Slidre Revet 1831.
  • Østsinni, Nordre Land: Middelalderkirken antas å ha vært en stavkirke, avløst av ny kirke 1743.[8][61]
  • Øyar stavkirke, der Øyjar kapell står i dag, revet 1747 og sognet slått sammen med Fyrstro[62]
  • Øyer stavkirke på Orrestad, brant 25. juli 1722, tømret korskirke innviet 1725[63]
  • Mikaelskirken, Ås, Vestre Toten: Stavkirke avløst av ny kirke ca. 1670[64][38]

Buskerud

Flå stavkirke tegnet av Johannes Flintoe i 1819
Stavkirketomten, Ål i Hallingdal

Telemark

Atrå stavkirke tegnet i 1833 (revet 1839)
Gårå kirkeruin, foto 1909, Riksantikvaren
Sauland stavkirke illustrert av Joachim Frich
Stavkirken i Fortun ble senere flyttet til Bergen...
...og gjenoppført som Fantoft stavkirke. Denne ble påtent og brant ned i 1992, men en kopi er oppført i dens sted.

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Hafslo stavkirke ca. 1820
Portal fra Stedje stavkirke, Bergen museum

Møre og Romsdal

Fra Veien stavkirke er det bevart et alterskap i Oldsaksamlingen.
Rester av stolper fra Ørskog stavkirke brukt til bygging av naust. Stavkirkedelene befinner seg på Sunnmøre Museum.
Foto: Anders Bugge omkring 1950
På Kolbrandstad i Hølonda står en av flere stavkirkekopier i Trøndelag som er oppført på steder der det har stått stavkirker i middelalderen.
  • Stavkirke på Gossa, Aukra, revet i 1648.[103]
  • Bremsnes stavkirke, Averøy, brent 1768 eller 1769, korskirke i tre fra 1771[8]
  • Bud stavkirke, brent 1709
  • Døving kapell, trolig stavkirke til 1754
  • Eid (Eidsbygda) i Rauma, 1797?
  • Frei stavkirke, brent 1766
  • Geiranger, ikke ren stavkirke, skipet i stavkonstruksjon, påbygg i tømmer, revet 1742
  • Grytten, stavkirke til omkring 1651[104]
  • Hareid, stavkirken brant 1806, erstattet av tømret åttekantkirke.[105]
  • Hjørundfjord stavkirke («Maria K. i Bondal»), oppført før 1325, flyttet 1581, gjenreist etter skred 1735, revet etter 1831 (ca. 1860?), ny Hjørundfjord kirke 1880.[8]
  • Hustad stavkirke, brant 1718, ny kirke oppført i 1738[106]
  • Isfjord («Isfjarđar» i genitiv), revet etter 1660.[8]
  • Kornstad («Kaurekstađa K.»), Averøy, oppført før 1589, erstattet av tømret langkirke i 1871[8]
  • Leikvin/Løkja i Sunndal, oppført før 1432, revet/nedblåst omkring 1700.[8][107]
  • Musgjerd i Sunndal, Romfo gamle kirkested. Trolig stavkirke, omtalt 1589, kirkested flyttet 1707.[108]
  • Nesset (eller Rød) stavkirke, revet i 1885.[109]
  • Odden stavkirke, på Odden utenfor Fastsmøla, blåste ned ca. 1700
  • Rindal, oppført før 1504, revet etter 1660.[8]
  • Røvde («Raudvinjar») stavkirke, «kun en liden Stav-Kirke, forsynt med Tagsteen, men uden Spiir eller Taar, og uden sær betydelig indvortes Prydelser», revet 1831, en gang før 1721 kan skipet ha blitt tilføyd eller erstattet i tømmer, nå tømret langkirke.[8][110][111]
  • Sandøy («Sandeyjar»), oppført før 1589, flyttet dit ca 1700, revet 1810, åttekantet tømmerbygning 1812.
  • Sira stavkirke i Eresfjord, revet ca 1709[112]
  • Stangvik stavkirke, trolig reist 1407, brant ned i 1783[113]
  • Stordal, erstattet av tømmerkirke i 1789.[114]
  • Stranda, skadet av Skafjell-ulykka og revet i 1731, nåværende kirke i tømmer fra 1838
  • Sunnylven, tatt av snøras i 1727, ny kirke oppført på tryggere sted
  • Sykkylven («Aura K. i Sikkifli»), oppført før 1325, brant 1606.
  • Sylte i Valldal, stavkirken flyttet til Dale, erstattet av Norddal kirke i 1782
  • Vatne, oppført før 1432, revet mellom 1722 og 1761, erstattet av trekirke som sto til 1868.[8]
  • Veien stavkirke, på Veiholmen i Smøla, revet ca. 1760
  • Vigra, oppført før 1429, revet mellom 1722 og 1756.[8]
  • Volda stavkirke («Hallkelsvikr K. i Voldinni»), oppført før 1338, senere påbygget, avløst av ny Volda kirke 1858 (brant 1929)[8]
  • Øksendal i Sunndal: Stavkirke avløst av tømret korskirke i 1712.
  • Ørskog stavkirke[115], revet 1806[116] korsformet, blant de største (2568 kvadratfot).[117]
  • Ørsta stavkirke, revet 1864
  • Øye i Surnadal, revet før 1724,[8] nå langkirke i tømmer.

Trøndelag

  • Den eldre Klemenskirke i Nidaros, trolig stavkirke oppført 996, brant trolig 1015.[34]
  • Den yngre Klemenskirke i Nidaros, oppført omkring 1017, revet etter 1380[34]
  • Elda stavkirke, forgjenger til dagens Namdalseid kirke på tidligere kirkested[118]
  • Flå, Melhus, oppført før 1432, erstattet av tømret langkirke i 1794.[8]
  • Følling («Forengjar K.»), oppført før 1589, revet 1720, erstattet tømret langkirke.[8]
  • Gløshaug: Stavkirke fra ca. 1300 avløst av dagens kirke i 1689
  • Grinde eller Grinni, antatt stavkirke, revet da Horg gamle kirke ble oppført i 1670[119]
  • Grøtan i Hølonda, revet 1681[120]
  • Hemne, oppført før 1422, brant 1815,[8] erstattet av tømret åttekantkirke
  • Antatt stavkirke på Hindrem omtalt i Reformatsen (1589); bygningsdeler erstattet med laftebygg på 1600-tallet; revet ved flytting av kirkested til Vanvikan i 1897; stavkirkekopi oppført på stedet i 2012
  • Jevik eller Gevik kirke, antatt stavkirke, forgjenger til dagens Ekne kirke[121]
  • Jøssund stavkirke, revet 1876[122]
  • Kjerknes eller Kirkenes, nedlagt omkring 1589[8][123]
  • Kolbrandstad, revet 1681. En stavkirkekopi ble oppført på stedet og innviet i 2000.
  • Mulig stavkirke på Meltingen i Inderøy, skal ha blitt revet på 1500-tallet[124]
  • Mosvik stavkirke i Inderøy, etterhvert påbygget og revet i 1884[125]
  • Nes stavkirke i Bjugn: Nes' første kirke antas å ha vært en stavkirke[126]
  • Rein stavkirke avløst av tømret korskirke ca. 1650; portalplanker bevart i Vitenskapsmuseet[127] Også omtalt som «Reins kirkja a Stadi»[34]
  • Stavkirke på Voll i Rennebu, trolig oppført ca. 1150, revet 1668 og avløst av Y-formet tømmerkirke[128][129]
  • Stavkirke på Flå Rennebu («Hørundsstađa Petrs K. i Rennabui»), trolig oppført ca. 1150, trolig revet på 1500-tallet[128][130][131]
  • Salberg («Ryrinar»), Inderøy, oppført før 1589, revet 1644,[8] nåværende kirke 1715
  • Singsås stavkirke, utvidet 1684–85, revet 1884 da ny kirke ble oppført et annet sted i bygda[132]
  • Stadsbygd («Alfshougs K. a Stad»), blåste ned i 1656.[8]
  • Ulvan kirke på Hestøya ved Ulvøya i Hitra kommune, forgjenger til dagens Fillan kirke
  • Viggen eller Viggja, trolig middelalderstavkirke,[133] avløst av Y-kirke 1668, kirkested flyttet til Børsa 1857
  • Vuku kirke: Middelalderkirken var sannsynligvis en stavkirke;[134] avløst av dagens kirke i 1655
  • Ytterøy («Eids K. paa Ytterøen»), oppført før 1432, revet før 1651, erstattet langkirke i tømmer.[8]

Nordland

  • Lødingen («Lođingjar K.»), oppført før 1432, revet mellom 1666 og 1756.[8]
  • Rødøy («Rauđeyjar K.»), oppført før 1432, revet omkring 1666 da en korskirk i tre ble oppført i stedet.[8]
  • Sandnes/Stamnes «Sandnes i Aløst», Alstahaug (stedsangivelse uklar), oppført før 1239, revet før 1661.[8]
  • Velfjorden/Nøstvik, Helgeland, oppført før 1589, revet ca 1661,[8] nåværende kirke 1674
  • Vågan («Vága K.»), oppført før 1589, revet 1653 da ny kirke ble bygget.[8]

Andre

  • Kvie stavkirke

Kirker i andre land

Bevarte portaldeler fra Blomskog stavkirke i Värmland

Island

Sverige

Noter

  1. ^ a b Ola Storsletten: En arv i tre. De norske stavkirkene, Oslo: Aschehoug, 1993, s.24. ISBN 82-03-22006-1.
  2. ^ Dietrichson, Lorentz (1892):De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.35.
  3. ^ a b Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.
  4. ^ Christie, Håkon (1994). Til felts mot forfall: med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. ISBN 8290744323. 
  5. ^ Jensenius, Jørgen H. (2001). Trekirkene før stavkirkene (dr.ing.avhandling). OSlo: Arkitekthøgskolen i Oslo. 
  6. ^ «Norges kirker» om Bjørke kirke
  7. ^ «Norges kirker» om Feiring kirke
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az aæ Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  9. ^ «Norges kirker» om Fet kirke
  10. ^ «Norges kirker» om Hurdal kirke
  11. ^ «Norges kirker» om Imshaug kirkested
  12. ^ Magnell, Steinar (2009): De første kirkene i Norge. Kirkebygging og kirkebygger før 1100-tallet. Masteroppgave, UiO.
  13. ^ «Norges kirker» om Heli kirke
  14. ^ «Norges kirker» om Hen kirkested
  15. ^ «Norges kirker» om Rømskog kirke
  16. ^ «Norges kirker» om Båstad kirke
  17. ^ Brannrester funnet av en tidlig stolpekirke som ble erstattet av en stavkirke på 1200-tallet Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  18. ^ John Peter Collett (1978). Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år. Grue kirke 1828–1978. Grue menighetsråd. s. 26. ISBN 82-7104-041-3. 
  19. ^ Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1971. s. 577. 
  20. ^ (no) «Hommelstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Ullern kirke i Sør-Odal». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Dietrichson 1892, s. 496.
  23. ^ (no) «Alstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 33
  25. ^ Aurdal stavkirke Arkivert 20. august 2016 hos Wayback Machine.
  26. ^ Det er noe diskusjon om kirken var selvstendig sognekirke eller annekskirke, men i et diplom fra 1375 omtales «Bagns kirkiu sookn a Waldræs», L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
  27. ^ Kirken er i en kilde antatt revet i 1700 mens en annen angir at den stod i 1796, jf. Norges kirker.
  28. ^ Portalen finnes i København, Hauglid Norges stavkirker, E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, s. 231 f.
  29. ^ (no) «Dyste kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ (no) «FJell kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Dietrichson (1892), s. 498. For øvrig: Nils Terje Langseth (2003). Fluberg kirke. 300 års jubileum 1703–2003. Fluberg menighetsråd. s. 17–19.  Ola Storsletten (tekst) og Jiri Havran (bilder) (2008). «Fluberg kirke». Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet. Oslo: ARFO. s. 118–123. ISBN 82-91399-15-8. 
  32. ^ Fyrstro kirke i «Norges kirker»
  33. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 107
  34. ^ a b c d e f g h Dietrichson, Lorentz (1892). De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. 
  35. ^ M. Bruheim (1952). Skjåk kyrkje 200 år. Skjåk sogneråd. s. 18. 
  36. ^ Lundh, Gregers (2000). 2000 katekismen for Vardal og Gjøvik. Vardal og Gjøvik prestegjeld. 
  37. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 16.
  38. ^ a b c d A.W. Brøgger (1932). Gudbrandsdalen : gård og kirke. Norge: Aschehoug. s. 8. 
  39. ^ Nicolay Nicolaysen (1862–66). Norske fornlevninger. En oplysende fortegnelse over Norges fortidslevninger, ældre en reformationen og henførte til hver sit sted. Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring. s. 98. 
  40. ^ (no) «Listad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ Lofstad, Ralf (23. mai 2013). «Flommen har gravd fram hodeskaller og beinrester». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  42. ^ Gudbrandsdalen. no: Aschehoug. 1932. 
  43. ^ Gudbrandsdalen. no: Aschehoug. 1932. s. 20. 
  44. ^ Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  45. ^ Dietrichson, Lorentz (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 42. 
  46. ^ (no) «Haugner – Nordsinni gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff (udatert). «Rogne kirke». Norges kirker. Besøkt 8. september 2016. 
  48. ^ Finn Ekre (1992). Sel kyrkje 250 år 1742–1992. Sel i Gudbrandsdalen. Sel: Sel sokneråd. s. 5. 
  49. ^ (no) «Sandbu stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ Norges kirker
  51. ^ (no) «Segård middelalderske kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ Ekre, Finn (1992). Sel kyrkje 250 år: 1742–1992 : Sel i Gudbrandsdalen. Sel: Sel sokneråd. s. 5. 
  53. ^ M. Bruheim (1952). Skjåk kyrkje 200 år. Skjåk sogneråd. s. 17. 
  54. ^ Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff: Skrautvål kirke i «Norges kirker»
  55. ^ Historieskrift om Øyer kirke, Den Hellige Treenighets Tempel. Innviet 2. juli 1725. Øyer menighetsråd. 1983. s. 7. 
  56. ^ Den maa være nedtaget mellom 1675 og 1735 – Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892
  57. ^ Jahn Børe Jahnsen (1983). Bygget av levende stene. Middelalderens kirkelige forhold i Valdres. Dreyer. s. 90. 
  58. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 17
  59. ^ Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie (Gjøvik, 2003), s. 13–14.
  60. ^ Kraftig ombygget i 1620-åra
  61. ^ (no) «Østsinni kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ Øyar kirke i «Norges kirker»
  63. ^ Historieskrift om Øyer kirke, Den Hellige Treenighets Tempel. Innviet 2. juli 1725. Øyer menighetsråd. 1983. 
  64. ^ (no) «Ås kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ Norges kirker: Eggedal lest på nett 24.febr 2013.
  66. ^ Vestportalen og mesteparten av sørportalen oppbevares ved Oldsaksamlingen. Det er også funnet spor etter en tidligere stolpekirke på kirketuften Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine..
  67. ^ «Hol gamle kirke». Norges Kirker (norgeskirker.no). Arkivert fra originalen 9. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023. 
  68. ^ Kirken ble malt av I. C. Dahl
  69. ^ «Nykirke kirke, Modum». Norges Kirker (norgeskirker.no). Arkivert fra originalen 9. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023. 
  70. ^ «Olberg kirke». Norges Kirker (norgeskirker.no). Arkivert fra originalen 9. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023. 
  71. ^ «Snarum kirke». Norges Kirker (norgeskirker.no). Besøkt 9. januar 2023. 
  72. ^ «Svene kirke». Norges Kirker (norgeskirker.no). Arkivert fra originalen 9. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023. 
  73. ^ Dietrichson, Lorentz (1892): De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.363.
  74. ^ sivilarkitekt, dr.ing. Jørgen H. Jensenius (1946-2017) (24. mai 2018). «Bø». Stavkirke.info (på engelsk). Besøkt 9. januar 2023. 
  75. ^ «Fant eldgammel kirke». www.aftenposten.no. 3. februar 2005. Besøkt 9. januar 2023. «En kirke funnet i Skien dateres til år 1010- 1040, og er antagelig Norges eldste. Samme sted har man funnet to kristne graver som er kanskje 125 år eldre. Kristningen av Norge kan ha skjedd langt tidligere enn antatt.» 
  76. ^ Henriksveen, Herman, red. (1986). Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 168–169. ISBN 82-90695-00-4. 
  77. ^ Dietrichson, Lorentz (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  78. ^ «Gamlekyrkja». Kviteseid historielag. Arkivert fra originalen 9. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023. ««Gamlekyrkja» avløste ei stavkyrkje som då blei reven. Den sto på omlag same stad som «Gamlekyrkja» og er omtala første gong i 1395. Om kyrkja er ikkje mykje kjend, i kyrkjerekenskap frå 1600-åra finn ein utgifter til utskifting av veggkledning og takspon.» 
  79. ^ «Austenå kirkested, kulturminnesok.no». 
  80. ^ «Middelalderske kirkesteder i Aust-Agder» (PDF). 
  81. ^ a b «Stavkirker i Aust-Agder». Besøkt 20.11.2019. 
  82. ^ «Iveland kirke». Norske kirker. 28. desember 2016. Besøkt 9. januar 2023. «Første kirke på stedet var trolig en stavkirke. Den er omtalt i 1426, men var nok en del eldre, uten at man vet akkurat når fra.» 
  83. ^ Kyrkja på Vaddarhaugen : Valle kyrkje i Setesdal 1844-1994 : jubileumsskrift. : Valle sokneråd. 1994. ISBN 82-993184-0-8. OCLC 47625235. 
  84. ^ «Guddal, forsvunnet kirke». Norges Kirker (norgeskirker.no). Arkivert fra originalen 9. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023. 
  85. ^ Kirken er referert i 1325, L. Dietrichson, 1892
  86. ^ Hans-Emil Lidén: Sveio kirke Arkivert 17. oktober 2021 hos Wayback Machine. i «Norges kirker».
  87. ^ «Valestrand kyrkje». Norges Kirker (norgeskirker.no). Besøkt 9. januar 2023. 
  88. ^ «Voss kyrkje». Norges Kirker (norgeskirker.no). Arkivert fra originalen 9. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023. 
  89. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 49.
  90. ^ «Kyrkjer i Gloppen». nrk.no. Besøkt 5. august 2007. 
  91. ^ Antatt på generelt grunnlag, jf. Store norske leksikon. Ifølge Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren nedlagt på 1600-tallet.
  92. ^ NRKs fylkesleksikon
  93. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 118–119.
  94. ^ «Norges kirker» om Gaupne gamle kirke
  95. ^ «Norges kirker» om Jostedal kirke
  96. ^ På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane. Selja forl. 2000. ISBN 8291722137. 
  97. ^ «Norges kirker» om Feios kirke
  98. ^ «Norges kirker» om Aurland kirke
  99. ^ Ohnstad, Anders (1983): Vangen kyrkje. Jubileumsskrift utgitt i Aurland.
  100. ^ Vengen, Sigurd (1996). 1000-årsfest for kyrkja i Sunnfjord. Florø: Kinn kyrkjekontor. 
  101. ^ «Norges kirker» om Vangsnes kirke
  102. ^ «Norges kirker» om Årdal kirke
  103. ^ Aukra kyrkje 150 år. Aukra: Aukra sokneråd. 1985. 
  104. ^ Helland, Amund (1911): Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt. Kristiania: Aschehoug
  105. ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes
  106. ^ Siem, Bjørn M.: Kirkeliv og kirker, s.358-382 i Møre og Romsdal red av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
  107. ^ (no) «Løken kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  108. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 127–128.
  109. ^ Møre og Romsdal, redigert av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
  110. ^ Rabben, Bjarne (1978). Soga om Sande og Rovde. Larsnes: Sande sogenemnd. s. 237. 
  111. ^ Bjørlykke, Jakob (1977). Soga om Sande og Rovde. : Sande sogenemnd. s. 334. 
  112. ^ Martinius Leirvoll, Guri Hestås Myrvang, Per Einar Strand, Helge Øverås (red., 1994): Sira kyrkje 125 år 1869-1994. Eit festskrift. Eresfjord sokneråd, Eresfjord.
  113. ^ Bøe, Bernt (1996). Kyrkja i Stangvik: Stavkyrkja 1407-1783. Korskyrkja 1784-1896. Stangvik kyrkje 100 år 1897-1997. Kvanne: Stangvik sokneråd. ISBN 8299411718. 
  114. ^ Sæther, Per; Ytterdal, Marianne R. (1989). Stordal gamle kyrkje 1789-1989. Stordal/Hareid: Fortidsminneforeninga, Sunnmøre avdeling. 
  115. ^ Kulturnett Møre og Romsdal
  116. ^ Dietrichson (1892) s. 434
  117. ^ Dietrichson (1892) s. 32
  118. ^ (no) «Elda kirkested – Namdalseid gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  119. ^ Ola Storhaugen (1993). Horg kirke 100 år 1893–1993. Horg menighetsråd. s. 14. ISBN 8299282306. 
  120. ^ Olav Harald Langås (1998). Kirkene på Hølonda. Hølonda kirke 150 år 1998. Hølonda menighetsråd. s. 18. ISBN 8299444209.  Ifølge boken ble det midt på 1600-tallet utført reparasjoner som viste at kirken var en stavkirke.
  121. ^ (no) «Jevik kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  122. ^ (no) «Jøssund gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  123. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 123–124.
  124. ^ (no) «Melting stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  125. ^ (no) «Mosvik kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  126. ^ (no) «Nes' eldste kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  127. ^ (no) «Rein kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  128. ^ a b Rennebu kyrkje 300 år 1669–1969. Rennebu sogneråd. 1969. s. 14ff. 
  129. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 79.
  130. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s.819.
  131. ^ Dietrichson (1892), s. 234–236.
  132. ^ (no) «Singsås gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  133. ^ (no) «Børsa gamle kirkested (Viggja)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  134. ^ Ola Storsletten (tekst) og Jiri Havran (bilder) (2008). Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet. Oslo: ARFO. s. 272. ISBN 978-82-91399-15-7. 

Litteraturhenvisninger

Eksterne lenker

Autoritetsdata