Melum stavkirke
I dagens verden er Melum stavkirke et emne som fanger oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Melum stavkirke vært gjenstand for debatt, kontroverser og studier, og skapt konstant interesse på forskjellige områder. Enten på grunn av sin relevans i samfunnet, sin innvirkning på økonomien eller sin innflytelse på populærkulturen, har Melum stavkirke blitt et tema av stor betydning og betydning. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Melum stavkirke, analysere utviklingen over tid og undersøke dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen.
Melum stavkirke stod som dagens Melum kirke på Mælum (gnr. 70), men i dag er gårdstunet et stykke unna kirken. Sognet («Medalheims sokn») er nevnt i 1354[1] i forbindelse med et drap. Biskop Eystein omtaler prestbol til kirken i sin jordebok[2] (1398). Samme sted fremgår det at kirken er viet til den hellige Laurentius. Av Povel Huitfeldts stiftsbok[3] (1570) fremgår det at Melum er anneks til Solum, hvilket bekreftes i Jens Nilssøns visitasskilding.[4]
En besiktigelsesrapport fra 1663 omtaler et skip med planker mellom stolper og kledd med deler (bord). Det har tårn (takrytter), men dette og det spontekkede taket selv er brøstfeldig. Svalgang omtales, og det fremgår at kirken har fått tømret kor med takstein (av tegl). Ved en besiktigelse i 1668 fremgår det at hele taket er tekket med tegl. Kirken ble solgt på den store kirkeauksjonen. Så ble den revet da sognet fikk ny kirke i 1728.[5]
Gjenstander fra stavkirken
En av klokkene i dagens kirke er fra 1200-tallet og er overført fra stavkirken. I Telemark Museum i Brekkeparken i Skien er en prekestol og en døpefont fra stavkirken.
Referanser
- ^ Diplomatarium Norvegicum I:341
- ^ Eystein Aslaksson (1958). Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog): Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1. Oslo: Børsum. s. 16.
- ^ Sigurd Kolsrud, red. (1929). Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574–1577 (Povel Huitfeldts stiftsbok). Oslo. s. 55.
- ^ Jens Nilssøn (1981). Yngvar Nielsen, red. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Carl Zakariasson. s. 15.
- ^ Dietrichson, s. 504f.
Litteratur
- Lorentz Dietrichson (1892). «Laurentiuskirken i Mælum». De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. s. 504–505.
- Gudmund Kverndalen (2003). Melum kirke 275 år 1728–2003. Melum menighetsråd.
- Henriksveen, Herman, red. (1986). «Melum kirke». Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 20–21. ISBN 82-90695-00-4.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark (Riksantikvaren, 2016), s. 11–12
Eksterne lenker
- (no) «Melum stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.