Veggli stavkirke

I dagens verden er Veggli stavkirke et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på forskjellige felt. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i hverdagen, har Veggli stavkirke tatt en relevant rolle i den offentlige samtalen. Denne artikkelen søker å utforske de ulike fasettene til Veggli stavkirke, fra historien til dens konsekvenser i dagens verden. Gjennom en detaljert og gjennomtenkt analyse er det ment å tilby en helhetlig visjon av Veggli stavkirke, for å generere en dypere og berikende forståelse av dette emnet.

Stolpe fra Veggli stavkirke
Tverrsnitt av Veggli stavkirke, etter tegning av Christian Christie
Inngangen til kirkegården der stavkirken stod. Innenfor er bare en blomstereng i dag.

Veggli stavkirke var en stavkirke i Veggli i Rollag kommune i Numedal.

Kirkens alder synes ikke kjent. Våre kunnskaper om den bygger for en stor del på oppmålinger og skisser utarbeidet av Christian Christie før kirken ble revet i 1861, to år etter at dagens Veggli kirke stod klar.

Det opprinnelige stavbygget skal ha hatt rektangulært skip og smalere kor, der skipet var ca. 5,70 m langt og ca. 4,60 m bredt og veggene var ca. 3,75 m høye. Bredden på koret anslås til ca. 2 meter. Dette koret ble antageligvis revet i 1684, da kirken fikk et nytt, tømret kor. Kirken var blitt utvidet noen år tidligere og ble utvidet igjen i 1704–08 med tverrskip, slik at det ble en korskirke. Etter midten av 1700-tallet fikk kirken våpenhus.[1]

Det foreligger få vitnesbyrd om interiøret, men en korbuestav er å finne i Kulturhistorisk museum i Oslo. Det skal også finnes en rosemalt dør og noen dekorerte bord fra kirken i privat eie.

Døpefonten fra stavkirken er overført til den nye kirken. For øvrig synes det gamle inventaret å ha gått tapt.

Kirkegården ble utvidet i 1828 og var i bruk også etter at kirkegården ved dagens kirke var anlagt. Den er omgitt av et steingjerde med portal ved inngangen. Innenfor er det imidlertid bare ville vekster, ingen synlig tuft.

Referanser

  1. ^ Bygningshistorien bygger på «Norges kirker».

Litteratur

Eksterne lenker