Austad stavkirke (Bygland)
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Austad stavkirke (Bygland), et emne som har fanget oppmerksomheten til utallige individer gjennom historien. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Austad stavkirke (Bygland) spilt en betydelig rolle i ulike livssfærer. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Austad stavkirke (Bygland), og fremheve dens innvirkning på samfunn, kultur og vitenskap. Med et retrospektivt og prospektivt blikk søker denne artikkelen å gi en helhetlig forståelse av Austad stavkirke (Bygland) og dens innflytelse på samtidsverdenen.
| Austad stavkirke (Bygland) | |||
|---|---|---|---|
 Austadportalen | |||
| Område | Austad Bygland Agder | ||
| Beliggenhet | |||
 Austad stavkirke 58°57′26″N 7°40′54″Ø | |||
Austad stavkirke var en stavkirke ved gården Austad søndre (gnr. 14), der Austad gamle kirkegård[1] fortsatt ligger. Stavkirken antas å ha blitt oppført rundt 1200.[2] «ecclesia de Audestar» er omtalt[3] i de pavelige nuntiers regnskapsbøker (1327), men prest for kirken er ikke omtalt i middelalderen. Likevel vil en lokal tradisjon ha det til at det var prestegård på Breiland, 3–400 meter sørøst for kirkegården.[2] I en besiktigelsesrapport fra 1628 er kirken skildret som sterkt forfallen,[4] og i 1666 er det snakk om at den bør ombygges. Stavkirken skal ha blitt erstattet med en liten langkirke i tømmer i 1668[2] Denne ble revet,[5] og dagens kirke ble oppført lenger nordvest og på den andre siden av Otra og vigslet i 1880. På den gamle kirkegården der stavkirken stod, ble det oppført et klokketårn i 1933.
Austadportalen
Austadportalen har klare fellestrekk med Hylestadportalene, som om de var skåret av samme mester. To portalplanker fra stavkirken i Austad ble overført til tømmerkirken på 1600-tallet og senere til Oldsaksamlingen. Da skal de ha vært «i afkappet og forhugget tilstand sammenslaaede til en dør».[4] Motivene i utskjæringene er, som på portalene fra stavkirkene på Hylestad og Vegusdal, fra Volsungesaga. Austadportalen konsentrerer seg imidlertid om siste del av sagnkretsen og skildrer Hognes og Gunnars skjebne. Ellers har portalen ornamenter av telemarkstypen med vertikalt oppstigende dyrehode.
Referanser
- ^ Setesdalswiki
- ^ a b c Brendalsmo, s. 50.
- ^ P.A. Munch, red. (1864). Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger, førte under Tiende-Opkrævingen i Norden 1282 –1334. Brögger & Christies Bogtrykkeri. s. 24.
- ^ a b Dietrichson s. 373.
- ^ I 1877, ifølge Lorentz Dietrichson, mens Brendalsmo daterer rivingen til 1880, samme år som vigslingen av dagens kirke.
Litteratur
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Aust-Agder fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 50
- Lorentz Dietrichson (1892). «Austad kirke». De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. s. 373–375.
Eksterne lenker
- (en) Austad stavkirke (Bygland) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Austad gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Austad nye kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
