Liste over stavkirker i Norge

I denne artikkelen vil vi utforske verden til Liste over stavkirker i Norge, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster de siste årene. Siden fremveksten har Liste over stavkirker i Norge skapt lidenskapelige debatter og utløst en bølge av forskning og diskusjoner på flere felt. Med en innvirkning som spenner over flere aspekter av samfunnet, har Liste over stavkirker i Norge satt et betydelig preg på kultur, politikk, vitenskap og teknologi. Gjennom disse sidene vil vi analysere i detalj de forskjellige tilnærmingene og perspektivene som har blitt generert rundt Liste over stavkirker i Norge, og utforske dens opprinnelse, dens utvikling og dens innflytelse på dagens verden.

Heddal stavkirke
Foto: J. P. Fagerback, 2005
Johannes Flintoe (1828): Heddal stavkirke.

En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre og er representert ved Urnes stavkirke på UNESCOs liste over verdensarven.

Listen inneholder 28 bevarte stavkirker. I tillegg vises det til Fantoft stavkirke som er en rekonstruksjon av den nedbrente kirke, Vang kirke som i dag befinner seg i Polen og to av de kirkene som ble bygget på 1600-tallet med inspirasjon fra stavkirkene, Fåvang og Vågå. I tillegg finnes flere kopier og miniatyrer som ikke medtas i denne listen. Videre har vi eksempelvis kirker som Uvdal kirke (1893) og Vår Frue kirke (1899) i Porsgrunn, nytolkninger bygget i dragestil med inspirasjon fra stavkirkene.

Utbredelse og tapte stavkirker

Utdypende artikkel: Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker

I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge, men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen.[1] I 1650 var det rundt 270 stavkirker igjen i Norge, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. Omkring 1800 sto det fortsatt 95 stavkirker, mens over 200 tidligere stavkirker fortsatt var kjent med navn eller i skriftlige kilder (ifølge Lorentz Dietrichson). Fra 1850 til 1885 falt 32 stavkirker, men siden den gang har bare Fantoft stavkirke gått tapt.[2]

Noen stavkirker ble etter reformasjonen utvidet eller ombygget med laftekonstruksjon. For eksempel ble Flesberg stavkirke utvidet til korskirke med korsarmene i laftet tømmer, mens i Rømskog kirke ble skipet bygget med stavkonstruksjon erstattet av et skip i laftet tømmer.[3] Også Hol gamle kirke var opprinnelig i stavverk, men ble ombygget eller utvidet inntil det var lite spor av stavbygningen igjen. Vågå kirke omtales til dels som stavkirke, men er resultat av omfattende ombygging med gjenbruk av materialer fra den nedrevne stavkirken.

De eksisterende stavkirkene er konsentrert om de øvre dalstrøkene på Østlandet (Gudbrandsdalen, Numedal, Hallingdal, Valdres og Telemark) og de indre fjordstrøkene på Vestlandet. Unntak er særlig de to stavkirkene som er flyttet til Bergen og Oslo, og Grip stavkirke som ligger på en fraflyttet øy i havet.[4] Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke.[2] For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.

Bevarte stavkirker

Innlandet

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Garmo Lom, nå på Maihaugen 1157/58 Museumskirke
Hedalen Sør-Aurdal 1150-1200 Menighetskirke
Hegge Øystre Slidre Etter 1216 Menighetskirke
Høre Vang 1180 Menighetskirke
Lom Lom 1150-1200 Menighetskirke
Lomen Vestre Slidre Treverk fra 1179
Reinli Sør-Aurdal Etter 1326 Menighetskirke
Ringebu Ringebu 1220 Menighetskirke
Øye Vang Ca. 1200 Menighetskirke

I tillegg har man:

Møre og Romsdal

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Grip Kristiansund 1450-1500
Kvernes Averøy 1633[5]
Rødven Rauma ca. 1200

Telemark

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Eidsborg Tokke 1200-tallet menighetskirke
Heddal Notodden 1200-tallet brukskirke

Trøndelag

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Haltdalen Haltdalen Stave Church Holtålen; nå på Trøndelag Folkemuseum i Trondheim 1170 museumskirke

Vestfold

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Høyjord Sandefjord kanskje 1275 menighetskirke

Vestland

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Borgund Lærdal 1150–1200 museumskirke
Hopperstad Vik ca. 1130 museumskirke
Kaupanger Sogndal ca. 1190 menighetskirke
Undredal Aurland 1147 menighetskirke
Urnes Luster 1130 museumskirke
Røldal Odda 1200-tallet Menighetskirke
  • Dessuten Fortun på Fantoft ved Bergen; brent, gjenoppbygd som en kopi og ikke på den offisielle listen.

Buskerud

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Flesberg Flesberg Etter 1111 Menighetskirke
Gol Gol, nå på Norsk folkemuseum, Oslo Etter 1216 Museumskirke
Nore Nore og Uvdal Etter 1166–67
Rollag
Rollag Før 1482 Menighetskirke
Torpo Ål Etter 1192
Uvdal Nore og Uvdal Etter 1168

Se også

Referanser

  1. ^ Mattes, Julia (2011). Die nordischen Stabkirchen. Stuttgart. 
  2. ^ a b Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.
  3. ^ Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: Rømskog kirke, i Norges kirker, lest 24. august 2014.
  4. ^ Ahrens, Claus (1994): Gol stavkyrkje og dei gamle trekyrkjene.
  5. ^ Aksnes, Solveig Nyhus (11. desember 2019). «Eit lite hol avslørte ein stor hemmelegheit». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. desember 2019. «Lenge har ein trudd at denne kyrkja vart bygd i mellomalderen, slik som mange av dei andre stavkyrkjene i Noreg, men nye undersøkingar viser at denne kyrkja vart bygd i 1633.» 
Autoritetsdata