I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Trondhjems Reformats 1589. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på det moderne samfunnet har Trondhjems Reformats 1589 spilt en avgjørende rolle på ulike områder av dagliglivet. Gjennom historien har Trondhjems Reformats 1589 vært en kilde til inspirasjon, kontemplasjon og debatt, og har generert en betydelig innvirkning på måten folk oppfatter verden rundt seg på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Trondhjems Reformats 1589, fra dens røtter til dens utvikling i dag, og gi et komplett og berikende innblikk i dette spennende emnet. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Trondhjems Reformats 1589!
Trondhjems Reformats 1589, gjerne betegnet «Reformatsen 1589», med den fulle tittel Reformats av 1589, Trondhjems stifts geistlige sager anliggender, var en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i Trondhjems stift som ble forelagt Christian IV av Danmark og Norge i 1589.[1]
Rapporten gir en oversikt over prestegjeldene i Trondhjems stift som omfattet hele det Nordenfjellske Norge, herunder Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge, Jemtland og Herjedalen, og en beskrivelse av sogneinndeling, prestegårder, kirkens og prestebordets jordegods og andre inntekter og andre opplysninger. Når man ser på den administrative inndeling i Reformatsen, er det påfallende at prosti savnes som inndelingsbetegnelse i erkestiftet, bare i forbindelse med Jemtland nevnes det at Oviken er "prostesæde". I denne gjengivelsen er følgelig Titus Bülches manntall og Wangensteen-kartet benyttet for å fastslå prostiinndelingen.
For ettertiden gir Trondhjems Reformats en detaljert oversikt over den samtidige administrative inndelingen av Møre og Romsdal, Midt-Norge og Nord-Norge omkring 1589, bare et halvt århundre etter etter reformasjonen. Enkelte detaljer er tilføyd på bakgrunn av komplementerende kilder[2][3].
(Utskilt fra Øreland 1562)
Der vdi ere 17 kircker och korszhus som betienis nu aff 12 prester.
1Skarsvåg er ikke nevnt i originalmanuskriptet av TR 1589, og heller ikke i en nå tapt avskrift fra 1622, men er nevnt som anneks til Stappen i en avskrift av reformatsen fra 1660-årene. Skarsvåg kan derfor sannsynligvis dateres til perioden 1622–60.[42]