Sauland stavkirke
Sauland stavkirke er et tema som har skapt stor interesse de siste årene. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, på grunn av dens relevans og rekkevidde på forskjellige områder. Dette fenomenet har utløst endeløse debatter, teorier og studier som søker å forstå det i sin helhet. På samme måte gjør dens innvirkning på samfunnet og populærkulturen det til et tema for konstant diskusjon i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og perspektivene rundt Sauland stavkirke, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette fenomenet.
.jpg)
Sauland stavkirke var en stavkirke i Sauland sogn i Hjartdal prestegjeld i Telemark fram til 1860, da den ble revet ned og erstattet av en ny langkirke.
Stavkirken stod, som dagens kirke, på grunn tilhørende prestegården, som opprinnelig het Sauland.[1] På grunnlag av den bevarte portalen antas kirken å være oppført på 1200-tallet. Sognet («Swidulandæ sokn») er nevnt i 1395[2] og kirken («kirkio vmbodh a Swidhulande») i 1470.[3] Jens Nilssøn forteller i sin visitasrapport fra 1595[4] at «Seudelandz kircke» er anneks til «Hierdall» (Hjartdal) og har gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren).
Ifølge Lorentz Dietrichson målte skipet 21 alen x 18 alen (13 m x 11 m), noe som gjør kirken større enn hovedkirken i Hjartdal. Dietrichson viser til en befaringsrapport fra 1662 der det fremgår at svillene ved alteret i koret er råtne. I 1668 var det fremdeles svalganger rundt hele kirken, men da kirken ble revet, stod bare den på vestsiden igjen. På slutten av 1700-tallet fikk kirken et laftet tilbygg på nordsiden.[5] I 1840-åren var kirken i minste laget og nokså medtatt. Det var snakk om rehabilitering og utvidelse, men det endte opp med vedtak om ny kirke. Stavkirken ble revet i 1860, året etter at den nye kirken var tatt i bruk. Interiøret i stavkirken er avbildet på et maleri av Adolph Tidemand, «Gudstjeneste i en norsk landskirke».
Portalen
Portalen er av Sogn-Valdres-gruppen, og er nå ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Komposisjonen er spesiell ved at sideplankenes rankestengler ikke har dobbeltkonturer, men er dekorert med en kombinasjon av sikksakk- og tungeborder og perlebånd.[6] Det har vært spekulert i om det kan ha stått en vestlandskunstner bak.[7] Dietrichson sier om utskjæringene: «...de viser os det høieste høidepunkt, hvortil træskjærerornamentikken er drevet i vort land og synes at tilhøre den samme blomstring, som viser sig i Stedje og Aardals kirkes portaler omkring 1200.»
Andre gjenstander fra stavkirken
Et alterbilde fra 1810 er å finne i det sørøstre hjørnet i dagens kirke.[8][9] De to kirkeklokkene fra stavkirken henger i tårnet.[10] Prekestolen står i menighetshuset.[8] Ellers er det bl.a. tatt vare på et døpefontlokk, et vievannskar, en dørring og fragmenter av et par hjulkors.
-
«Gudstjeneste i en norsk landskirke» av Adolph Tidemand -
Vestportalen fra stavkirken -
En av de to middelalderklokkene som er overført til dagens kirke -
Lokket fra døpefonten -
Vievannskar -
Dørring -
Fragmenter av hjulkors
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Se også
Referanser
- ^ O. Rygh (1967). A. Kjær, red. Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. 7 : Bratsberg Amt. Oslo: Børsum. s. 308–310.
- ^ Diplomatarium Norvegicum X:89
- ^ Diplomatarium Norvegicum IV:969
- ^ Jens Nilssøn (1981). Yngvar Nielsen, red. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Carl Zakariasson. s. 395.
- ^ Arven nr. 5/2009, s. 2.
- ^ Middelaldersalen i Historisk Museum, Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oldsakssamlingen (2000) ISBN 82-7181-160-6, side 9
- ^ Se f.eks. Dietrichson, s. 352.
- ^ a b Arven nr. 5/2009, s. 3.
- ^ Jf. bilde på Kirkesøk.
- ^ Alf Henry Rasmussen (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 491. ISBN 82-7527-022-7.
Litteratur
- Arne Hardang (1994). Kyrkje- og prestesoge for Hjartdal. Buen kulturverkstad. s. 20–23.
- Lorentz Dietrichson (1892). «Saulands kirke». De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. s. 351–352.
- Den første stavkyrkja: Stavkyrkja i «Arven» (menighetsblad for Hjartdal, Sauland og Tuddal) nr. 5/2009, s. 2–3
- Henriksveen, Herman, red. (1986). «Sauland Kyrkje». Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 131. ISBN 82-90695-00-4.
- Roar Hauglid (1973). Norske stavkirker – Dekor og utstyr. Oslo: Dreyer.
Eksterne lenker
- (no) «Sauland stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark Arkivert 11. april 2019 hos Wayback Machine. (Riksantikvaren, 2016), s. 82–83