I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Nykirke (Modum) og oppdage alle implikasjonene, fordelene og utfordringene som dette emnet gir oss. Nykirke (Modum) er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, skapt en lidenskapelig debatt og vekket økende interesse for studiet og forståelsen. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og dimensjonene som Nykirke (Modum) tilbyr oss, og dermed gi en komplett og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på feltet eller om du akkurat har begynt å utforske det, denne artikkelen vil gi deg verdifull informasjon og nye perspektiver som inviterer deg til å reflektere og gå dypere inn i Nykirke (Modum).
Nykirke (Modum) | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Modum | ||
Bispedømme | Tunsberg | ||
Prosti | Eiker prosti | ||
Fellesråd | Modum kirkelige fellesråd | ||
Sogn | Modum menighet | ||
Byggeår | 1846–1847 | ||
Endringer | bordkledd utvendig i 1855; malt utvendig i 1859, nytt bårerom under koret i 1950 | ||
Kirkegård | Ja, med leggplass | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Christian Heinrich Grosch | ||
Byggmester | Anders Olsen, Drammen | ||
Teknikk | Lafteverk | ||
Byggemateriale | Tømmer | ||
Tårn | Vesttårn i bindingsverk m/klokkestue | ||
Kirkerommet | |||
Diverse | Klokkestua har to klokker støpt av O. Olsen & Søn, den største i 1890 og den minste i 1889. | ||
Beliggenhet | |||
![]() Nykirke 59°53′14″N 9°52′47″Ø | |||
Nykirke (Modum) på Commons |
Nykirke er en tømret langkirke innviet 3. november 1847[1] og ligger i Modum kommune i Buskerud. Kirken erstattet en stavkirke fra tidlig 1300-tallet som ble ombygd til en tømret korskirke i siste halvdel av 1600-tallet. Nykirke tilhører Modum kirkelige fellesråd og inngår i Modum menighet, som videre inngår i Eiker prosti i Tunsberg bispedømme.
Kirken har cirka 350 plasser.
Altertavlen og døpefonten ble antagelig utført av Nicolai Larsen Borg (1673–1764), mens prekestolen trolig ble skåret av Thomas Olsen Blix (1676–1729). Alle tre ble forært kirken i tiden 1725–1736 av kanselliråd Nicolai Schwartz (1670–1753).[1]
Adkomst til stedet er via Fv149 og Rv287.
Den første kirken på stedet, var en stavkirke som kan ha blitt reist der tidlig på 1300-tallet. Egen prest omtales der i 1331 og 1334,[1] så kirken må ha blitt oppført før den tid. Grunnen ble avstått fra gården Buskerud, som i middelalderen ble kalt Biskopsrud. Før reformasjonen i Norge må man regne med at gården tilhørte bispegodset og at stavkirken som ble reist der opprinnelig var ei gårdskirke.[1] Kirken har imidlertid fungert som sognekirke og ga navn til sognet.
Etter reformasjonen ble kirken anneks til Heggen kirke og gården innlemmet i krongodset.[1] Gården ble fogedgård, men gikk videre over i privat eie i 1668.[1] I 1660-årene fikk stavkirken nytt kor og tverrarmer av tømmer.[1] Ombyggingen til korskirke førte til at stavkirkens opprinnelige skip i ettertid utgjorde vestre korsarm.[1] I 1692 ble imidlertid det gamle stavkirkeskipet erstattet av en tømret del. Dermed var siste rest av stavkirken borte.[1]