Georg Andreas Bull

I dagens verden har Georg Andreas Bull blitt et mye debattert og undersøkt tema, som genererer konstante diskusjoner og analyser. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Georg Andreas Bull fanget oppmerksomheten til både forskere, eksperter og entusiaster. Med en rik og kompleks historie har Georg Andreas Bull utviklet seg over tid, og påvirket ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Georg Andreas Bull, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på verden i dag, og gir et omfattende og detaljert syn på dette spennende emnet.

Georg Andreas Bull
Født26. mars 1829[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergen[5]
Død1. feb. 1917[2][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Asker
BeskjeftigelseArkitekt, stadskonduktør, ingeniør Rediger på Wikidata
EktefelleEmilie Constance Hjelm (1858–)[6]
SøskenOle Bull
Knud Bull
Edvard Storm Bull
BarnHenrik Bull
Cathrine Elisabeth Munch[7]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen
Georg Andreas Bull på Commons
Mariakirken i Bergen, sørportal, tusjtegning av Bull, 1855, for Fortidsminneforeningen.

Georg Andreas Bull (1829–1917) var en norsk arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til 1903.

Familie

Hans foreldre var Anne Dorothea Borse Geelmuyden (1789–1875) og Johan Storm Bull (1787–1838)[8] som var apoteker ved Svaneapoteket i Bergen. Georg Andreas var bror av Ole Bull og Knud Geelmuyden Bull.

Han giftet seg i 1858 med Emilie Constance Hjelm. Hans sønn Henrik Bull ble en av sin samtids mest kjente arkitekter.

Utdanning og praksis

Georg Andreas Bull fikk tegneundervisning hos Franz Wilhelm Schiertz i Bergen i perioden 1843–45. Han utdannet seg som maskiningeniør ved den polytekniske høyskolen i Hannover 1846–50, hvor han også kan ha fulgt forelesninger gitt av professor Conrad Wilhelm Hase (1818-1902) som hadde tegnet en del tyske jernbanestasjoner.[9] Arkitektutdanning fikk han i Berlin ved Der Königliche Bauakademie («det kongelige byggeakademi») i 1855–56.

Bull var trolig assistent hos P.H. Holtermann før etablering av sitt eget kontor.[10]

Han arbeidet med bygningsarkeologiske undersøkelser for Fortidsminneforeningen i perioden 1851–55.

Tegning av Homansbyen.
Homansbyen, mars 2007.

I 1857 opprettet han et arkitektkontor i Kristiania, ble bygningsinspektør i 1858, stadskonduktør fra 1865 og bygningssjef 1898–1903. Han var Finansdepartementets inspektør for Statens bygninger i Kristiania og omegn i perioden 1865–87. Som utøvende arkitekt arbeidet han i årene 1858–89. I Kristiania regulerte han Homansbyen (1858), Meyerløkka (1859) og Grünerløkka (1861). Han tegnet 15 av Homansbyens 65 hus i forskjellige av historismens stilarter.

På Meyerløkka[11] tegnet han og fikk i 1860 oppført sin egen villa på «stjerneplassen» St. Olavs plass 1, revet til fordel for et syvetasjes hybelhus som stod ferdig i 1939.[12]

Bull var en av våre første jernbanearkitekter og var NSBs faste arkitekt i årene 1863–72, men hadde hatt oppdrag for jernbanen i fem år før dette. Han tegnet i denne perioden en rekke stasjoner på Drammenbanen, Randsfjordbanen, Randsfjordbanens sidelinje Hokksund-Kongsberg, Krøderbanen og Rørosbanen. Til disse tegnet han vesentlig stasjonsbygninger i sveitserstil, men til enkelte større stasjoner i byene, som Trondheims første stasjon (1864), Drammen stasjon (1866), Vestbanestasjonen (1872) og Østbanestasjonen (1882) tegnet han bygninger i mur.

Utmerkelser

Bull ble i 1875 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[13] Han var også ridder av Dannebrogordenen.

Arbeider

Ole Bulls sommersted Valestrand
Vestbanestasjonen fra 1872
Østbanestasjonen fra 1882

Referanser

  1. ^ Artists of the World Online, oppført som Georg Bull, AOW kunstner-ID 10146246
  2. ^ a b Bull, Georg, oppført som Georg Bull
  3. ^ Autorités BnF, oppført som Georg Bull, BNF-ID 151212247
  4. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 7f8038bc-4e74-46c8-8202-b09c50789fc7, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500122034, utgitt 5. november 2010, besøkt 14. mai 2024
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Georg_Andreas_Bull
  7. ^ Geni.com
  8. ^ Andersen, Rune J.: «Ole Bull» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. mai 2024 fra
  9. ^ «Conrad Wilhelm Hase»
  10. ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. : Universitetsforl. 1982. ISBN 8200056899. 
  11. ^ «Meyerløkken», Oslo byleksikon
  12. ^ «St Olavs plass», Oslo byleksikon
  13. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 201.

Litteratur

Eksterne lenker