I dagens verden er Grinaker stavkirke fortsatt et tema med stor interesse og relevans. Enten vi snakker om Grinaker stavkirkes innflytelse på samfunnet eller dens innvirkning på den globale økonomien, er det ubestridelig at Grinaker stavkirke vekker nysgjerrigheten og oppmerksomheten til et stort antall mennesker. Opp gjennom historien har Grinaker stavkirke vært gjenstand for en rekke debatter og studier, som viser dens betydning på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Grinaker stavkirke, analysere utviklingen over tid og dens relevans i dag.
Grinaker stavkirke | |||
---|---|---|---|
![]() Tegning datert 9. juli 1846 | |||
Område | Gran | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Stavverk (i opprinnelig del) | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Takrytter | På østre del av møne | ||
Kirkerommet | |||
Diverse | Kirken ble revet i 1866 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Grinaker stavkirke 60°24′09″N 10°29′04″Ø |
Grinaker stavkirke var en stavkirke med hevet midtrom på Grinaker, i Gran kommune, som ble revet da Tingelstad kirke sto ferdig i 1866. Kirken var sognekirke for Grinaker sogn. Iflg. Povel Huitfeldts stiftsbok fra 1574-77 var kirken en annekskirke til Grans hovedkirker. I sogneprest Hammers innberetning fra 1743 kalles kirken en lovekirke eller gavekirke. Kirken ble antagelig reist i andre halvdel av 1100- årene.
Mellomsøylene i skipet har tidligere gått helt ned til golvet, men er blitt kappet og store buer, eller «tenger» er satt inn, sammen med andreaskors. Det var alltid planlagt å benytte kapitalen i Grinaker stavkirke som grunnlag for å få bygge Tingelstad kirke. Til Tingelstad nye kirke ble det følgende overført: prekestolen, døpefonten, de to treskulpturene «Velstanden» og «Rettferdigheten», den ene kirkeklokken, utskjæringen over orgelet, to lysekroner og to messinglampetter, kalk, disk, brødeske i sølv, døpefat, messehagel med kristusbilde, en lenestol, og en kiste til sakristiet i Tingelstad kirke.
Kirken hadde på andre halvdel av 1600-tallet fått en prekestol, men denne ble flyttet til Bønsnes kirke på Ringerike i 1726, da Grinaker kort tid i forveien hadde fått en ny prekestol med utskåret «fransk løv», som var på moten den gang. Da kirken ble revet, ble denne pusset opp og fikk nytt snekkerverk, og står nå i Tingelstad kirke.
Trevirke fra kirken ble brukt i konstruksjon av Klokkerlåven (nå en fredet bygning) ved Tingelstad kirke. Altertavlen ble flyttet til Sørum kirke.
Norsk folkemuseum overtok tre malerier, malt med oljefarger på lerret. Det ene forestiller Johannes som døper Jesus, det andre viser Forklarelsen på berget og det tredje skildrer Kristi hudfletning. De to første er signert en maler ved navn Niels Hansen Bø. Norsk folkemuseum overtok også en alterbok i skinn med sølvbeslag og border i gulltrykk med innskriften «anno 1792/Grinager-gave-kirke tilhørende» og en altertavle som viser Jesus siste måltid. Denne bærer årstallet 1627.
Kristi himmelfartsdag 10. mai 1866 ble den siste gudstjenesten holdt, da byggingen av Tingelstad kirke var kommet så langt at man trengte så store deler av inventaret i kirken at den ville bli «utjenlig til kirkelige forretninger». Kirkegården ble derimot beholdt som gravplass for en del av sognets gårder som fikk sine gravsteder der og som påtok seg vedlikehold av innhegningen.
Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger.