I dag er Granvin stavkirke et tema som dekker et bredt spekter av interesser og bekymringer for mennesker rundt om i verden. Fra politiske spørsmål til teknologiske fremskritt, Granvin stavkirke er et tema som har blitt en grunnleggende del av det moderne samfunnet. Med den raske endringen i sosial og kulturell dynamikk har Granvin stavkirke fått en større rolle i hverdagssamtaler, så vel som i beslutningstaking på et personlig og kollektivt nivå. Dette er grunnen til at det er relevant å utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Granvin stavkirke, samt forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mange dimensjonene til Granvin stavkirke og reflektere over betydningen i den nåværende konteksten.
Granvin stavkirke var en stavkirke i Granvin i Hardanger som ble revet rundt 1722. Det er ikke bevart noen kjente bygningsrester fra kirken. Kirken stod på den samme tomten som dagens Granvin kirke, ved Granvinsvatnet.
Det finnes ikke noe grunnlag for en detaljert datering av kirken. Et Granvin sogn er nevnt i kildene i 1306, og det må altså ha eksistert en kirke i Granvin senest da.[1] Kirken ble utvidet i tømmer to ganger: I 1690-92 med 20 ganger 20 fot (omtrent 6 ganger 6 meter), og i 1702–04 ble koret utvidet med 16 fot (5 ganger 5 meter).[2] Kirken er siste gang nevnt i rapporter fra 1722, da som en bygning halvt av stav og halvt av tømmer. Kort etterpå må den ha blitt revet, for en rapport fra 1885 sier at den nåværende kirken da var nærmere 200 år gammel.[2]
Det fremgår av kirkens regnskap for 1699–1701 at kirken var omgitt av en svalgang.[2] Denne må ha gått rundt hele kirken, da det i 1665 ble omtalt en svale i østre Bryst (gavl). Et tårn på taket ble omtalt i 1660. Det ble fornyet i 1690. Kirken hadde våpenhus i vestre ende og ved korinngangen på sørsiden. Innvendig var kirken malt. Størrelsen på skipet skal ha vært 46 fot ganger 22 fot (omtrent 14 m x 7 m) og koret 36 fot ganger 18 fot (11 m x 6 m).[2]