Horgen stavkirke

I dag er Horgen stavkirke et tema som har fanget interessen til mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på teknologi, har Horgen stavkirke skapt kontinuerlig dialog og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Horgen stavkirke og dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen. Fra sin historie til dens potensielle fremtid har Horgen stavkirke kraften til å endre måten vi oppfatter verden rundt oss på. Gjennom dybdeanalyse håper vi å gi et klarere syn på Horgen stavkirke og dens betydning i dag.

Horgen kirke var en stavkirke som sto ved Horgen-gårdene (gnr. 279 og 280) i Gran kommune, Innlandet fylke. Den var anneks til Nikolaikirken, Grans hovedkirke. I 1570-årene ble kirkens jordegods lagt under Nikolaikirken og inventaret overført til Hamar domkirke.[1] I Jens Nilssøns visitasskildring fra 1590-årene omtales kirken som øde, altså ute av bruk.[2] I sorenskriverens redegjørelse fra 1743 sies det at kirken var «bygt af reiseplancher med spidse taarne paa», altså en stavkirke. Den var imidlertid «nedfalden».[3] Ifølge Riksantikvaren er det funnet et gravfelt i forlengelsen av gårdstunet mot sør.

Referanser

  1. ^ Sigurd Kolsrud, red. (1929). Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574–1577 (Povel Huitfeldts stiftsbok). Oslo. s. 190–191. 
  2. ^ Yngvar Nielsen (1885), red. (1981). Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Carl Zakariasson. s. 285. 
  3. ^ Brendalsmo, s. 89.

Litteratur