Ulvik stavkirke
I dagens verden har Ulvik stavkirke blitt et stadig mer aktuelt tema av interesse. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Ulvik stavkirke fått enestående betydning i det moderne samfunn. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag har Ulvik stavkirke vært gjenstand for studier, debatt og interesse fra ulike samfunnsaktører. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen og implikasjonene av Ulvik stavkirke i ulike aspekter av våre daglige liv, fra dens innflytelse på økonomien til dens innvirkning på kultur og mellommenneskelige relasjoner. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Ulvik stavkirke og dens rolle i å forme verden i dag.
Ulvik stavkirke var en stavkirke i Ulvik i Hardanger som ble revet rundt 1711. Det er bevart to planker fra en portal i kirken. Kirken stod på gården Nedre Hakastad, omtrent en halv kilometer nordøst for der kirken i Ulvik står nå.
Historie
En kirke i Ulvik er første gang nevnt i 1309, da en Torgils er nevnt som prest i kirken.[1] En rapport fra 1709 sier at kirken var «en meget gammel og forfalden stavkirke, som høilig behøver at bygges ganske af nyt tømmer».[2] Det var ikke lenger trygt å holde gudstjeneste i kirken, men bøndene kviet seg for kostnadene ved å bygge ny kirke, og holdt derfor på den gamle. I 1711 ble det likevel bygget en ny kyrkje, «en smuk ny tømmerkirke», ifølge rapporten fra 1722.[2] To utskårne portalplanker fra stavkirken ble satt inn i den nye tømmerkirken. Denne kirken ble i sin tur revet i 1859 og erstattet med dagens Ulvik kirke. Portalplankene havnet da i Bergen museum.
Utseende
En befaringsrapport fra 1665 nevner «taget over koret og det stykke ved og under taarnet».[2] Dette viser at kirken har hatt en takrytter eller et tårn. Rapporten fra 1665 nevner også svalganger og et stigehus. Ifølge regnskaper fra 1699–1701 var kirken en stavkirke med svalgang omkring. De bevarte plankene fra en portal i kirken er skåret i en stil som Lorentz Dietrichson kalte «den sogn-valdreske type». Han skildret portalen som et «ypperlig arbeide».[2] Overstykket på portalen som de var en del av, mangler. Dietrichson mente at portalen, og dermed stavkirken, måtte være laget på første halvdel av 1200-tallet.
Se også
Referanser
- ^ «Thorgille presbiter ecclesie de Ulfvik». Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker (Kristiania og Kjøbenhavn, 1892), s. 367–368. Originalkilde i Diplomatarium Norvegicum III:85
- ^ a b c d Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker (Kristiania og Kjøbenhavn, 1892), s. 368.
Litteratur
- Lorentz Dietrichson (1892). De norske stavkirker. Kristiania og Kjøbenhavn.
Eksterne lenker
- (no) «Ulvik stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.