I den følgende artikkelen vil vi utforske Anton Djupvik i dybden og dens implikasjoner på ulike områder. Anton Djupvik er et tema av stor relevans i dag, som har vakt stor interesse blant eksperter og allmennheten. På denne måten vil vi analysere utviklingen over tid, dens mulige innvirkning på samfunnet, samt de forskjellige meningene og tilnærmingene som eksisterer i denne forbindelse. Fra opprinnelsen til dens fremtidige projeksjon er Anton Djupvik et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som krever en detaljert og gjennomtenkt undersøkelse.
Anton Djupvik | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. juni 1881[1]![]() Ballangen[2] | ||
Død | 24. mars 1951![]() Fauske[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Tromsø lærerhøgskole | ||
Parti | Venstre[3] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Anton Olai Normann Ingebrigtsen Djupvik (1881–1951) var en lærer og Venstre-politiker fra Fauske. Han var stortingsrepresentant for Nordland i fem perioder mellom 1919 og 1949. I de tre mellomliggende periodene var han vararepresentant.[4][5]
Djupvik tok eksamen på Tromsø lærerskole 1901.[6] Etter et år som vikar i Kabelvåg var han lærer i Finneid og Leivset i Fauske 1902-1946 og drev samtidig gård i Leivset.[7][8][9]
Djupvik var stortingsrepresentant for Venstre i periodene: 1919–1921, 1925–1927, 1928–1930, 1931–1933 og 1945–1949. I den første perioden var han valgt for Søndre Salten valgkrets. Han var formann i Stortingets arbeids- og sosialkomité 1945–49.
Han var medlem av Fauske kommunestyre i seks perioder mellom 1916 og 1941, og hadde flere lokale verv i den forbindelse.[10] Han var også formann i Nordland Venstre 1922-1945, formann i Fineid kooperative handelsforening 1937-1945 og formann for Saltens Rutebiler A/S 1937-1945.[11] Han var med på å stifte et «samtalelag» på Sjønstå i 1902.[12]