I dagens verden er Eyvind Getz et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Med den økende interessen for dette emnet, er det viktig å forstå dets implikasjoner og vurdere dets innvirkning på ulike områder av samfunnet. Enten fra et historisk, vitenskapelig, kulturelt eller sosialt perspektiv, har Eyvind Getz vært gjenstand for en rekke debatter og diskusjoner, og har skapt en økende interesse for å vite mer om dens opprinnelse, dens utvikling og dens relevans i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Eyvind Getz, analysere betydningen og ta for oss ulike synspunkter for å gi en fullstendig oversikt over dette fascinerende emnet.
Eyvind Getz | |||
---|---|---|---|
![]() Eyvind Getz ca. 1910-15 | |||
Født | 18. juni 1888[1]![]() Oslo | ||
Død | 29. aug. 1956[2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Bernhard Getz | ||
Søsken | Ole Berg Getz | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Kristianias ordfører | |||
1932–1934 | |||
Forgjenger | Adolf Indrebø | ||
Etterfølger | Oscar Torp | ||
Eyvind Getz (1888–1956) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker for Høyre.
Han var sønn av riksadvokat Bernhard Getz (1850–1901) og Johanne Christiane Fredrikke Berg (1855-1924), bror til advokat Bernhard Nicolai Getz (1878–1932) og oberst Ole Berg Getz (1881-1952). Hans oldefar innvandret til Norge, sannsynligvis fra Schwarzwald.[3]
Getz var advokat av yrke (med møterett for Høyesterett og egen praksis fra 1920).[3][4]
Getz var stortingsrepresentant fra 1925 til 1927, formann i Oslo Høyre fra 1926 til 1931, ordfører i Oslo fra 1932 til 1934[4][5] og på nytt stortingsrepresentant fra 1934 til 1945.[4] Han var også styreformann i Oslo Kinematografer fra 1932 til 1934[6] og styreformann i Norges Kommunalbank fra 1934 til 1945.[4]