Haldor Haldorsen

I dagens verden har Haldor Haldorsen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Haldor Haldorsen tatt en grunnleggende rolle i samfunnet vårt, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Enten på det personlige, arbeidsmessige, sosiale eller politiske området, har Haldor Haldorsen vist sin innflytelse og har generert uendelige meninger og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Haldor Haldorsen og diskutere implikasjonene i ulike sammenhenger.

Haldor Haldorsen
Født21. feb. 1883[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død23. apr. 1965[2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelsePolitiker, oppfinner, bedriftsleder Rediger på Wikidata
Embete
PartiVenstre[4]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden[4]

Haldor Andreas Haldorsen (1883-1965) var en norsk bedriftsleder, oppfinner og Venstre-politiker fra Rubbestadneset i Bømlo. Han var stortingsrepresentant fra Hordaland i to perioder 1945–1953.[5][6] Han utviklet i 1903 «Wichmann-motoren» som var grunnlaget for Wichmann motorfabrikk, og var disponent ved fabrikken i en mannsalder 1908-1946.

Han var sønn av smeden Martinus Haldorsen, som startet fabrikken som ei smie i 1880-åra.[7][8][9] Firmaet ble reorganisert i 1908 som «M. Haldorsen & Sønner Motorfabrik». Haldor, som var den eldste av tre brødre, ble disponent.[6][10][11][12]

Han var medlem av Bremnes herredsstyre og formannskap fra 1917 til 1942, og hadde mange verv i kraftselskap i kommunen og regionen.[5][13][14]

Med utgangspunkt i nettverket ved fabrikken var både han og fabrikkens kontorsjef Ola Olsen aktivt med i Englandsfarten under andre verdenskrig.[15][16] Han ble arrestert og satt i Bergen kretsfengsel og Ulven leir fra juni 1942 til januar 1943.[17]

Han ble utnevnt til Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1953, og fikk Medalje med diplom fra Selskapet for norske fiskeriers fremme.

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 817
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Haldor Andreas Haldorsen, Store norske leksikon-ID Haldor_Andreas_Haldorsen
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Haldor Andreas Haldorsen, Norsk biografisk leksikon ID Haldor_Haldorsen, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Haldor_Andreas_Haldorsen
  5. ^ a b «Haldor Haldorsen». Stortinget.no. 
  6. ^ a b (no) «Haldor Haldorsen» i Store norske leksikon
  7. ^ (no) «Martinus Haldorsen» i Store norske leksikon
  8. ^ Nils Kolle (1989). Bømlo bygdebok. 6 : Eit øysamfunn i omforming : bygdehistoria frå ikr. 1850 til 1945. Bømlo kommune. s. 187–194, 460–464, 569–590. ISBN 8299199905. 
  9. ^ Jacobsen, Hanne (2005). Heimreis : historier om Bømlo. Oslo: Gaidaros. s. 87–88. ISBN 8280771158. 
  10. ^ Wichmann Motorfabrikk A/L 1903-1953. Rubbestadneset: . 1953. 
  11. ^ Sydnes, Kristofer (1926). Tiltak og arbeidsliv i Sunnhordland. Stord. s. 31-47. 
  12. ^ Jünger, Jane Cathrin S. (2018). Wichmann motorfabrikk : historia og motorane. Sunnhordland årbok 2018. Sunnhordland museum. ISBN 9788281632103. 
  13. ^ Tjelmeland, Sjur (1996). Sunnhordland kraftlag i 50 år. : SKL. ISBN 8299272416. 
  14. ^ Hanssen, Einar Richter (1996). Til teneste : Finnås kraftlag 50 år 1946-1996. Bremnes: . ISBN 8273260372. 
  15. ^ Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen. Samlaget. s. 47-51, m.fl. ISBN 8252109837. 
  16. ^ Heggen, Endre (1992). Martin minnest dei som var med. : E. Heggen og M. Stavland. 
  17. ^ fanger.no

Eksterne lenker