Ivar Aarseth er et begrep som er mye diskutert i dag, og dets betydning er stadig mer relevant i ulike samfunnsområder. Dette emnet har fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten på grunn av dets innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske Ivar Aarseth i dybden, analysere dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike områder. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke i detalj de ulike fasettene til Ivar Aarseth og dens relevans i samtiden.
Ivar Aarseth | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. okt. 1889[1]![]() Veøy kommune[1] | ||
Død | 31. juli 1972[2]![]() Trondheim[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Ivar Aarseth (1889–1972) var en norsk politiker (Ap). Han var stortingsmann for kjøpstedene Trondheim og Levanger 1925–1930 og 1934–1945 og kommunepolitiker i Trondheim.
Han vokste opp i Romsdal og gikk i lære som maler i Molde. Han arbeidet som maler i Molde og Trondheim, senere som desinfektør for helsetjenesten i Trondheim.[3]
Aarseth var medlem av Trondheim bystyre fra 1920 og satt flere perioder i formannskapet. Han var styreformann i de kommunale foretakene Trondheim Energiverk og Trondheim Sporvei. Ved partisplittelsen i Arbeiderpartiet i 1923, da kommunistene brøt ut, ble Aarseth formann i Trondheim arbeiderparti. Ettersom partiavisen Ny Tid fulgte kommunistene, ble Arbeider-Avisa opprettet i 1924 med Aarseth som styreformann.[3][4][5]
Aarseth var stortingsmann for Trondheim og Levanger 1925–1930 og 1934–1945. De første to periodene var han medlem av Stortingets justiskomité. Han var formann i Stortingets kommunalkomité i perioden 1937–1945.[3]
Under okkupasjonen ble han arrestert høsten 1944 og satt først på Vollan, deretter et halvt år ved Berg interneringsleir.[3]
Aarseth var kontrollør ved trygdekassen fra 1931 og bestyrer ved Norges Banks avdeling i Trondheim fra 1945. Han fortsatte også som kommunepolitiker etter okkupasjonen.[3] Han var varaordfører fra 1948 til 1955.