Lars Ramndal

I våre dager er Lars Ramndal et tema som er tilstede i livet til mange mennesker. Med den raske utviklingen av teknologi og informasjon har Lars Ramndal blitt et interessepunkt for mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans på et personlig nivå, har Lars Ramndal skapt en stor debatt og vekket interessen til eksperter på ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Lars Ramndal og analysere dens betydning i dag.

Lars Ramndal
Født6. mai 1893[1][2]Rediger på Wikidata
Død8. nov. 1971[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Rennesøy kommune[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1945 – 1965
ValgkretsRogaland
Lars Ramndal på Commons

Lars Ramndal (1893–1971) var en norsk gårdbruker, organisasjonsmann og politiker (V) fra Mosterøy. Han var ordfører i Mosterøy 1931–1941 og fredssommeren 1945, og stortingsrepresentant for Rogaland i fem perioder 1945–1965.[3][4]

Han ble født på Mosterøy, hvor faren var gårdsbruker.[5] I ungdommen gikk han på Jæren folkehøgskule, arbeidet som herredskasserer og som fisker. Han drev fra 1926 garden Dysjeland.[6] Ramndal satt i kommunestyret fra 1922 til 1945.[7] Han ble arrestert av de tyske okkupasjonsmyndighetene i april 1944, og sattt i krigsfangenskap til mai 1945.[8][9]

På Stortinget var han var formann i justiskomitéen i alle fem periodene. Han nevnes som opphavet til ordningen med Sivilombudsmann.[10] Han var Leder i Rogaland Venstre 1945–47 og nestleder i Venstre 1950–1952.[3][11]

Ramndal var aktiv i mange organisasjoner: han skrev for Det Norske Misjonsselskaps blad Misjonstidende 1945–56, var fylkesleder i Norsk Landmandsforbund og Rogaland fiskarlag, og landsstyreleder i Avholdsfolkets landsnemnd. Han hadde også verv i Israelsmisjonen, Rogaland brislingfiskarlag, Stavanger bispedømmeråd, menighetsråd og Det Norske Totalavholdsselskap.[12][13][14] Han ble i 1955 hedret med Klostermedaljen fra DNT.[3]

Han tok i 1926 initiativ til bygdemuseum på Mosterøy.[6] Han skrev også to fiskerviser,[15] lokalhistorie og utga andre bøker.

Referanser

  1. ^ a b c Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 9. januar 2022
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 833
  3. ^ a b c «Lars Ramndal». Stortinget.no. 
  4. ^ Tjeltveit, Njål (1990). Krigsåra i Ryfylke. Dreyer. s. 73-74. ISBN 8270962333. 
  5. ^ Lars Ramndal (1973). «'Et jævnt og muntert, virksomt liv på jord'». Hjerter av gull. Lutherstiftelsen/Sambåndet. s. 87-105. ISBN 8253131275.  Selvbiografiske oppvekstminner
  6. ^ a b Hestvold, Ove, red. (1985). Mosterøy, Bru, Sokn og V. Åmøy. Kommunen. s. 117–121. ISBN 8299137306. 
  7. ^ Rennesøy prestegjeld : Rennesøy - Mosterøy - Kvitsøy. 1837-1937. Dreyer. 1938. ISBN 8270960985. 
  8. ^ Lars Ramndal; fanger.no
  9. ^ Haave, Carl (1948). Quislings hønsegård. Cammermeyer. 
  10. ^ Andenæs, Johs. (1987). Et liv blant paragrafer : juridiske stridsspørsmål slik jeg så dem. Gyldendal. s. 125. ISBN 8205173737. 
  11. ^ Venstres hundre år. Gyldendal. 1984. s. 196-215. ISBN 8205148031. 
  12. ^ Christensen, Pål (1984). Notfiskarsamskipnaden 1934-1984. Notfiskarsamskipnaden. 
  13. ^ Norges fiskarlag gjennom 25 år. Laget. 1951. 
  14. ^ 125 år for alles vel : Det norske totalavholdsselskap 1859 - 1984. Det norske totalavholdsselskap. 1984. ISBN 8299117305. 
  15. ^ Tangen, Anders (1968). Fiskar-sangboka. Norges fiskarlag. s. 25, 53. 

Eksterne lenker