I våre dager er Lars Ramndal et tema som er tilstede i livet til mange mennesker. Med den raske utviklingen av teknologi og informasjon har Lars Ramndal blitt et interessepunkt for mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans på et personlig nivå, har Lars Ramndal skapt en stor debatt og vekket interessen til eksperter på ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Lars Ramndal og analysere dens betydning i dag.
Lars Ramndal | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. mai 1893[1][2]![]() | ||
Død | 8. nov. 1971[1]![]() Rennesøy kommune[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Stortingsrepresentant | |||
1945 – 1965 | |||
Valgkrets | Rogaland | ||
Lars Ramndal (1893–1971) var en norsk gårdbruker, organisasjonsmann og politiker (V) fra Mosterøy. Han var ordfører i Mosterøy 1931–1941 og fredssommeren 1945, og stortingsrepresentant for Rogaland i fem perioder 1945–1965.[3][4]
Han ble født på Mosterøy, hvor faren var gårdsbruker.[5] I ungdommen gikk han på Jæren folkehøgskule, arbeidet som herredskasserer og som fisker. Han drev fra 1926 garden Dysjeland.[6] Ramndal satt i kommunestyret fra 1922 til 1945.[7] Han ble arrestert av de tyske okkupasjonsmyndighetene i april 1944, og sattt i krigsfangenskap til mai 1945.[8][9]
På Stortinget var han var formann i justiskomitéen i alle fem periodene. Han nevnes som opphavet til ordningen med Sivilombudsmann.[10] Han var Leder i Rogaland Venstre 1945–47 og nestleder i Venstre 1950–1952.[3][11]
Ramndal var aktiv i mange organisasjoner: han skrev for Det Norske Misjonsselskaps blad Misjonstidende 1945–56, var fylkesleder i Norsk Landmandsforbund og Rogaland fiskarlag, og landsstyreleder i Avholdsfolkets landsnemnd. Han hadde også verv i Israelsmisjonen, Rogaland brislingfiskarlag, Stavanger bispedømmeråd, menighetsråd og Det Norske Totalavholdsselskap.[12][13][14] Han ble i 1955 hedret med Klostermedaljen fra DNT.[3]
Han tok i 1926 initiativ til bygdemuseum på Mosterøy.[6] Han skrev også to fiskerviser,[15] lokalhistorie og utga andre bøker.