Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker

I dag skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker. I uminnelige tider har Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker fanget oppmerksomheten og interessen til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i historien, har Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker satt et uutslettelig preg på menneskeheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mange fasettene til Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker, utforske dens betydning, dens utvikling over tid og dens betydning i den nåværende konteksten. Bli med oss ​​på denne reisen for å oppdage alt Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker har å tilby og hvordan den har formet vår verden på måter vi kanskje aldri har forestilt oss før.

Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker var en valgkrets i stortingsvalg fra 1921 til 1949. Valgkretsen bestod av kjøpstedene (byene) Flekkefjord, Kristiansand og Mandal i Vest-Agder fylke og Haugesund og Stavanger i Rogaland fylke.

Valgdistriktet ble etablert som følge av Stortingets endringer i grunnloven i 1919 og i valgloven i 1920. Stortinget vedtok å gå over fra flertallsvalg til forholdstallsvalg. I den forbindelse ble det vedtatt å slå sammen mindre byvalgkretser, så de kunne velge flere representanter og praktisere forholdstallsvalg.[1] Det ble foreslått mange forskjellige inndelinger av Sørlandsbyene.[2]

Kristiansand og Stavanger hadde hittil vært inndelt i to enmannskretser, mens Flekkefjord og Haugesund var hver sin enmannskrets. Mandal hadde vært et ladested og valgt sammen med landdistriktene i Vest-Agder fylke, men fikk kjøpstadsrettigheter i 1921.

Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker fikk syv representanter.

Representanter

Følgende representanter var fast innvalgt fra kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker:[3][4]

Representant Parti Periode(r) Merknader
Cornelius Middelthon Høyre 1922–1924
Lars Oftedal Venstre 1922–1927
Adam Egede-Nissen Ap 1922–1924
Tørris Heggelund Høyre 1922–1930
Sven Svensen Venstre 1922–1924
Johan Gjøstein Sos.dem. 1922–1924
Hakon Magne Wrangell FV 1922–1927
John Norem Høyre 1925–1933
Børge Olsen-Hagen Ap 1925–1936
Lars O. Meling Venstre 1925–1927; 1937–1945
Svend Løge Sos.dem. 1925–1927
Rasmus Tveteraas Venstre 1928–1930
Ole Johan Olsen Ap 1928–1945
Einar Jørgensen Venstre 1928–1930
Ingvald Førre Ap 1928–1930; 1934–1945
Lauritz Rygh Venstre 1931–1945
Carl Magne Rønnevig Venstre 1931–1933
Andreas Kjær Høyre 1931–1933; 1937–1945
Rudolf Peersen Venstre 1931–1936
Sven Nielsen Høyre 1934–1953
Knut Jacobsen Høyre 1934–1936
Gustav Natvig-Pedersen Ap 1937–1953
Christian S. Oftedal Venstre 1945–1949 Døde 1948; deretter Egil Eriksen
Jakob Friis Ap 1945–1953
Carl J. Westerlund Ap 1945–1949
Oscar Olsen Venstre 1945–1949
Sven Oftedal Ap 1945–1949
Paul Ingebretsen Venstre 1950–1953
Nils E. Nilsen Ap 1950–1953
Einar Osland Venstre 1950–1953
Trond Hegna Ap 1950–1953

Referanser

  1. ^ Halvorsen, Marit (2021). «Innføring av forholdstallsvalg og mandatfordeling på 1900-tallet». I Mestad, Ola og Michalsen, Dag. Grunnloven: Historisk kommentarutgave 1814–2020. Oslo: Universitetsforlaget. s. 542–543. ISBN 978-82-15-02258-1. doi:10.18261/9788215054179-2021. 
  2. ^ Ot. prp. nr. 37 (1920) «Om stortingsvalg og nominasjon». Grunnlovsforslag i Stortingsforhandlinger (1920), dokument nr. 35.
  3. ^ Bjørnstad, Karl og Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 2. Oslo: Aschehoug. s. 85ff. 
  4. ^ Nordby, Trond (red.) (1985). Storting og regjering 1945–1985. 2. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 131ff. ISBN 82-573-0267-8. 
Autoritetsdata